1.2 Etiske teorier

Hva avgjør om noe er rett?

Se for deg at bestevennen din jukser på en prøve, og du er den eneste som vet det. Bør du si ifra? Og hvis du gjør det -- er det handlingen i seg selv som teller, eller konsekvensene? Spiller det noen rolle hva du mener med det du gjør? Slike spørsmål bringer oss rett inn i etikken.

Før vi går videre, må vi skille to begreper. Moral er de normene, verdiene og reglene vi faktisk lever etter i praksis -- hva vi mener er rett og galt. Etikk er den systematiske refleksjonen over moralen, altså filosofisk tenkning om hvorfor noe er rett, og hva som gjør en handling moralsk god. Når vi havner i en situasjon der vi må velge mellom flere alternativer som alle har problematiske sider, og det ikke finnes noe åpenbart riktig svar, snakker vi om et etisk dilemma.

Gjennom historien har filosofer utviklet ulike etiske teorier -- systematiske rammer for å tenke om moralske spørsmål. I denne fortellingen skal du møte fire av dem: pliktetikk, konsekvensetikk, sinnelagsetikk og dydsetikk. Hver av dem gir deg et eget verktøy til å vurdere hva som er rett og galt.

Plikten og nytten

La oss begynne med to teorier som ser helt forskjellig på saken.

Den første er pliktetikken, også kalt deontologisk etikk. Den sier at visse handlinger er riktige eller gale i seg selv, uavhengig av konsekvensene -- vi har moralske plikter vi må følge. Den tyske filosofen Immanuel Kant (1724--1804) er teoriens viktigste stemme. Han formulerte det kategoriske imperativ: «Handle bare etter den regelen som du samtidig kan ville skal bli en allmenn lov.» Før du handler, spør deg selv: hva om alle gjorde dette? Er det greit å lyve? Kant ville svart nei -- hvis alle løy hele tiden, ville ingen stole på noen, og løgnen ville miste sin funksjon. Kant mente også at vi aldri må bruke andre mennesker bare som middel for våre egne mål; hvert menneske har uendelig verdi. Teorien gir klare regler og beskytter enkeltmennesket, men kan virke rigid -- er det virkelig alltid galt å lyve, selv for å beskytte noen?

Den andre er konsekvensetikken, ofte kalt utilitarisme. Her er det konsekvensene som avgjør: den handlingen er best som gir mest mulig nytte eller lykke for flest mulig. Jeremy Bentham (1748--1832) mente at lykke kunne regnes ut, og at alle former for nytelse teller likt. John Stuart Mill (1806--1873) nyanserte dette: noen gleder er mer verdifulle enn andre, og «det er bedre å være Sokrates utilfreds enn en gris tilfreds». Konsekvensetikken tar hensyn til helheten og er fleksibel, men den kan rettferdiggjøre at et mindretall ofres for flertallet, og det er vanskelig å forutse alle konsekvenser.

Det klassiske sporvogndilemmaet viser forskjellen tydelig. En løpsk sporvogn er på vei mot fem mennesker. Du kan trekke i en spak og sende den inn på et sidespor der bare én person dør. Konsekvensetikeren trekker i spaken -- fem liv reddet veier tyngst. Pliktetikeren nøler, fordi du da aktivt bruker den ene som middel for å redde de andre.

Hensikten og karakteren

De to siste teoriene flytter blikket bort fra selve handlingen og over på mennesket bak den.

Sinnelagsetikken sier at det er intensjonen -- sinnelaget eller motivasjonen bak handlingen -- som avgjør om den er moralsk god. En handling er god hvis den er gjort med gode hensikter, selv om resultatet skulle bli dårlig. Tenk deg at Anja gir penger til en tigger fordi hun genuint bryr seg, mens Bård gir penger til den samme tiggeren fordi han vil imponere kjæresten sin. Utad er handlingen lik, men ifølge sinnelagsetikken er Anjas handling mer moralsk verdifull. Denne tankegangen finnes i mange religiøse tradisjoner; ifølge kristendommen la for eksempel Jesus vekt på det indre sinnelag -- det er ikke nok å følge regler utvendig, man må ha riktig holdning i hjertet. Styrken er at teorien tar motivasjonen på alvor; svakheten er at gode intensjoner kan føre til dårlige resultater, og at det er vanskelig å vite hva folk egentlig tenker.

Dydsetikken, med røtter helt tilbake til Aristoteles, spør ikke «hva skal jeg gjøre?», men «hva slags person bør jeg være?» Her er det karakteren til den som handler, som står i sentrum. Sentrale dyder er mot, rettferdighet, visdom, måtehold, medfølelse og ærlighet. Aristoteles mente at hver dyd er en gylden middelvei mellom to ytterpunkter: mot ligger mellom feighet og dumdristighet, gavmildhet mellom gjerrighet og sløseri, ærlighet mellom løgnaktighet og taktløshet. Dydsetikken er helhetlig og tar hensyn til følelser, relasjoner og karakter, men gir ikke alltid klare regler for konkrete situasjoner -- og hvem bestemmer egentlig hva som er en dyd?

Tilbake til vennen som jukset: Pliktetikeren sier at juks ikke kan bli en allmenn lov, så du bør si ifra. Konsekvensetikeren veier mulige følger mot hverandre. Sinnelagsetikeren spør hva motivasjonen din er. Og dydsetikeren spør hva et modig, rettferdig og lojalt menneske ville gjort -- kanskje snakke med vennen først.

Oppsummering

I denne fortellingen har du møtt fire etiske teorier som gir hver sin måte å vurdere rett og galt på. Først skilte vi moral (reglene vi lever etter) fra etikk (den systematiske refleksjonen over dem), og så hva et etisk dilemma er.

Pliktetikken, med Kant, sier at handlinger er riktige eller gale i seg selv. Det kategoriske imperativ ber oss bare handle etter regler som kan bli allmenne lover, og mennesker skal aldri brukes bare som middel. Konsekvensetikken eller utilitarismen, med Bentham og Mill, lar konsekvensene avgjøre, etter nytteprinsippet om størst mulig lykke for flest mulig. Sinnelagsetikken vektlegger intensjonen bak handlingen, og dydsetikken, med Aristoteles, spør hva slags person vi bør være, og søker den gylne middelvei mellom ytterpunkter.

Sporvogndilemmaet viste at ulike teorier kan gi ulike svar på samme situasjon. Ingen teori gir perfekte svar i alle tilfeller -- det viktige er at du kan bruke flere perspektiver til å reflektere grundig og begrunne standpunktet ditt.