Personlig identitet, sosial identitet og identitetsforhandling.
Kven er du — eigentleg?
Identitet handlar om kven du opplever at du er. Det er eit av dei mest grunnleggjande spørsmåla vi stiller oss: Kven er eg? Kva gjer meg til meg? Høyrer eg til nokon gruppe?
Identiteten vår er ikkje noko vi blir fødde med ferdig utvikla — han blir forma gjennom heile livet, i samspel med menneska rundt oss og kulturen vi lever i.
I dette kapittelet skal du lære:
- Forskjellen mellom personleg og sosial identitet
- Korleis identitet blir utvikla gjennom samspel med andre
- George Herbert Mead si teori om spegling og sjølvet
- Personlegdom og temperament
- Interesser og verdiar
- Minne og livshistorie
- Draumar og mål
Sosial identitet er dei delane av identiteten som er knytte til grupper du høyrer til:
- Kjønn og alder
- Nasjonalitet og etnisitet
- Religion eller livssyn
- Yrkesgruppe eller utdanning
- Interessefellesskap (gamer, idrettsutøvar, musikar)
Personleg og sosial identitet heng saman. Du er både eit unikt individ OG medlem av ulike grupper — og begge delar påverkar korleis du ser deg sjølv.
Korleis kan vi sjå forskjellen mellom personleg og sosial identitet hos ein elev på VG2?
- Liker å teikne og er kreativ
- Er stille og observerande
- Draumar om å bli grafisk designar
- Har ein spesiell humor
Sosial identitet:
- Er norsk med somalisk bakgrunn
- Er jente, 17 år
- Er muslim
- Er elev i kommunikasjon og kultur
- Er medlem av eit kunstkollektiv
Samspelet: Den personlege kreativiteten hennar (personleg identitet) kan kombinerast med den somaliske bakgrunnen (sosial identitet) i kunstverka hennar. Gruppetilhøyrsle og individuelle trekk formar kvarandre gjensidig.
Kva for eitt av desse er best skildra som sosial identitet?
Mead si speglingsteori
Den amerikanske sosiologen og filosofen George Herbert Mead (1863–1931) utvikla ein innflytelsesrik teori om korleis identiteten vår blir forma i samspel med andre. Kjernen i teorien er at vi «speglar» oss i reaksjonane til andre for å forstå kven vi er.
Hovudideen: Vi kan ikkje sjå oss sjølve direkte. Vi er avhengige av reaksjonane til andre menneske for å danne eit bilete av oss sjølve — omtrent som vi treng eit spegel for å sjå andletet vårt.
Sjølvet har to sider:
- «I» (eg-et): Den spontane, kreative og handlande sida av sjølvet
- «Me» (meg-et): Den sosiale, reflekterande sida som ser seg sjølv gjennom auga til andre
Når du gjer noko spontant (I), og deretter tenkjer «kva vil andre synast om dette?» (Me), er begge sidene i spel.
Den generaliserte andre er dei samla normene og forventningane til samfunnet. Etter kvart som barn veks opp, lærer dei ikkje berre å ta omsyn til meiningane til enkeltpersonar, men til «kva folk generelt forventar». Barnet internaliserer reglane til samfunnet og kan styre si eiga åtferd deretter.
Rolletaking (å ta perspektivet til andre): Mead meinte at barns utvikling av sjølvet skjer gjennom leik og spel. I leiken tek barnet rollene til andre (leikar «mor» eller «lærar»), og i organiserte spel lærer det å forhalde seg til felles reglar — altså den generaliserte andre.
Korleis fungerer Mead si speglingsteori i ein klassesituasjon?
«I» (den spontane): Sara fortel entusiastisk og bruker humor — ho handlar spontant.
Spegling: Ho observerer reaksjonar:
- Medelevane ler og ser interesserte ut
- Læraren nikkar og smiler
- Ein kamerat gir tommel opp
«Me» (den reflekterande): Sara tenkjer: «Dei synest eg er flink til å presentere. Kanskje eg er morosam og god til å formidle.»
Effekt på identitet: Over tid byggjer slike erfaringar opp Sara si oppfatning av seg sjølv som ein god formidlar. Dei signifikante andre (læraren, dei nære venene) har særleg stor påverknad.
Merk: Hadde klassen verka uinteressert, kunne Sara fått ei heilt anna oppfatning av seg sjølv.
Kva er meint med «den generaliserte andre» i Mead si teori?
Gi eit døme frå ditt eige liv der du har «spegla» deg i reaksjonane til andre. Forklar korleis dette påverka oppfatninga du har av deg sjølv.
Oppsummering
- Identitet er opplevinga av kven du er, og han blir utvikla heile livet
- Personleg identitet handlar om dine unike eigenskapar, sosial identitet om gruppetilhøyrsle
- Mead si speglingsteori viser at vi forstår oss sjølve gjennom reaksjonane til andre
- Signifikante andre har størst påverknad, men vi internaliserer òg den generaliserte andre
- Sjølvet har ei spontan side («I») og ei reflekterande side («Me»)
Drøft korleis sosiale medium kan påverke identitetsutviklinga hos ungdom, sett i lys av Mead si speglingsteori.
Kva er meint med «signifikante andre» i Mead si teori?
Forklar forskjellen mellom «I» og «Me» i Mead si teori. Gi eit døme som viser begge sidene.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.