Lær teknikken titrering og korleis du bruker han til å fastsetje konsentrasjonar.
Volumetrisk titrering
Titrering er ein metode for å bestemme konsentrasjonen av ei ukjend løysing ved å la ho reagere med ei kjend løysing.
Utrekninga byggjer på konsentrasjon og stoffmengd, , frå Kapittel 5.2: Konsentrasjon.
Prinsipp
Løysinga med ukjend konsentrasjon, analytten, står i ein kolbe. Løysinga med kjend konsentrasjon, titranten, blir tilsett frå ei byrette. Syra og basen reagerer i ein nøytraliseringsreaksjon:
Ekvivalenspunktet
Ekvivalenspunktet er når mol H₃O⁺ = mol OH⁻ (fullstendig nøytralisering).
Ved ekvivalenspunktet:
Framgangsmåte
Eit nøyaktig volum av analytten blir målt med pipette over i kolben, og nokre dropar indikator blir tilsette. Deretter titrerer ein med titranten til indikatoren skiftar farge, om lag ved ekvivalenspunktet. Volumet av titrant blir lese av på byretta, og konsentrasjonen blir rekna ut.
25,0 mL HCl blir titrert med 0,100 mol/L NaOH. Det går med 30,0 mL NaOH til ekvivalenspunktet. Rekn ut [HCl].
Ved ekvivalenspunktet: mol H₃O⁺ = mol OH⁻
Svar: [HCl] = 0,120 mol/L
Volumetrisk titrering - rekn ut konsentrasjon:
20,0 mL HNO₃ blir titrert med 0,150 mol/L NaOH. Det går med 25,0 mL NaOH. Rekn ut [HNO₃].
30,0 mL CH₃COOH blir titrert med 0,200 mol/L KOH. Det går med 15,0 mL KOH. Rekn ut [CH₃COOH].
Gravimetrisk titrering
I gravimetrisk titrering blir titranten vegen i staden for at volumet blir lese av på ei byrette. Titranten står i ei plastflaske på ei vekt, og massen som er tilsett, er differansen mellom vekta før og etter titreringa.
Konsentrasjonen til titranten blir då oppgitt som stoffmengd per kilogram løysing, i mol/kg. Stoffmengda titrant er
der er massen av tilsett titrantløysing i kg. Det trengst inga omrekning via tettleik til volum.
Fordelar
- Ei analysevekt måler masse svært presist (± 0,001 g), medan ei byrette blir lesen av med ± 0,05 mL to gonger.
- Massen er ikkje avhengig av temperaturen, men volumet av ei løysing er det.
- Konsentrasjonen til titranten i mol/kg endrar seg ikkje med temperaturen.
Ulemper
- Tek lengre tid, og vekta må stå stødig og vere kalibrert.
- Fordamping frå flaska under titreringa gir feil.
20,00 mL saltsyre blir titrert gravimetrisk med ei NaOH-løysing med konsentrasjon 0,1000 mol/kg. Ved ekvivalenspunktet er det tilsett 6,000 g NaOH-løysing. Finn c(HCl).
HCl + NaOH → NaCl + H₂O gir molforhold 1 : 1.
Svar: c(HCl) = 0,03000 mol/L
Gravimetrisk titrering:
25,0 mL H₂SO₄ blir titrert gravimetrisk med NaOH-løysing med konsentrasjon 0,200 mol/kg. Ved ekvivalenspunktet er det tilsett 10,0 g NaOH-løysing. Finn c(H₂SO₄). (H₂SO₄ er toprotisk.)
Kvifor er gravimetrisk titrering meir nøyaktig enn volumetrisk?
Indikatorar
Indikatorar er svake syrer/basar som skiftar farge ved ulike pH-verdiar.
Vanlege indikatorar
| Indikator | Farge (sur) | Farge (basisk) | Omslagsområde (pH) |
|---|---|---|---|
| Metylraudt | Raud | Gul | 4,4 – 6,2 |
| Fenolftalein | Fargelaus | Rosa | 8,3 – 10,0 |
| Bromtymolblått | Gul | Blå | 6,0 – 7,6 |
Val av indikator
- Sterk syre + sterk base: pH ved ekvivalenspunkt = 7 → Bruk fenolftalein eller metylraudt
- Svak syre + sterk base: pH ved ekvivalenspunkt > 7 → Bruk fenolftalein
- Sterk syre + svak base: pH ved ekvivalenspunkt < 7 → Bruk metylraudt
Viktig: Ekvivalenspunktet må liggje innanfor omslagsområdet til indikatoren!
Kva indikator bør brukast ved titrering av:
a) HCl med NaOH
b) CH₃COOH med NaOH
c) NH₃ med HCl
a) HCl + NaOH (sterk + sterk):
- pH ved ekvivalenspunkt = 7
- Bruk fenolftalein (omslag 8,3-10) eller metylraudt (omslag 4,4-6,2)
b) CH₃COOH + NaOH (svak syre + sterk base):
- pH ved ekvivalenspunkt > 7 (basisk)
- Bruk fenolftalein (omslag 8,3-10)
c) NH₃ + HCl (svak base + sterk syre):
- pH ved ekvivalenspunkt < 7 (surt)
- Bruk metylraudt (omslag 4,4-6,2)
Vel rett indikator:
HNO₃ (sterk syre) + KOH (sterk base)
H₂CO₃ (svak syre) + NaOH (sterk base)
NH₃ (svak base) + HBr (sterk syre)
Titreringskurver
Ei titreringskurve viser korleis pH endrar seg når titrant blir tilsett.
Sterk syre + sterk base
Døme: HCl + NaOH
- Start: pH låg (sur)
- Ekvivalenspunkt: pH = 7
- Etter ekvivalenspunkt: pH høg (basisk)
- Bratt overgang ved ekvivalenspunkt
Svak syre + sterk base
Døme: CH₃COOH + NaOH
- Start: pH høgare enn sterk syre (delvis protolyse)
- Ekvivalenspunkt: pH > 7 (basisk, pga. CH₃COO⁻)
- Mindre bratt overgang ved ekvivalenspunktet
Svak base + sterk syre
Døme: NH₃ + HCl
- Start: pH høg (basisk)
- Ekvivalenspunkt: pH < 7 (surt, pga. NH₄⁺)
- Mindre bratt overgang
Ved titrering av 25,0 mL ukjend syre med 0,100 mol/L NaOH blir det observert:
- Start-pH = 2,87
- Ekvivalenspunkt (25,0 mL NaOH): pH = 8,72
Kva kan du konkludere, og kva for indikator passar?
Start-pH = 2,87: Høgare enn for ei sterk syre med same konsentrasjon (ville vore ≈ 1) → svak syre
Ekvivalenspunkt pH = 8,72 > 7: Basisk → svak syre + sterk base
Konsentrasjon:
Indikator: Fenolftalein (omslag 8,3–10,0) dekkjer pH 8,72.
Konklusjon: 0,100 mol/L av ei svak, einprotisk syre, titrert med fenolftalein som indikator
Rekn ut pH ved ulike punkt i titreringa:
50,0 mL 0,100 mol/L HCl blir titrert med 0,100 mol/L NaOH. Kva er pH etter tilsetjing av 25,0 mL NaOH?
Kva er pH ved ekvivalenspunktet?
Kva er pH etter tilsetjing av 60,0 mL NaOH?
Avsluttande spørsmål:
Kvifor er ekvivalenspunktet basisk ved titrering av svak syre med sterk base?
Kvifor blir ikkje universalindikator brukt ved titrering?
Praktisk titrering:
Kvifor må du alltid skylje byretten med titrantløysinga før titrering?
Kvifor må du fjerne luftbobler frå byretten?
Kvifor skal du titrere sakte nær ekvivalenspunktet?
Redoks-, fellings- og komplekstitrering
Titrering er ikkje berre for syrer og basar. Alle reaksjonar som er raske, går fullstendig, har kjent molforhold og har eit endepunkt vi kan sjå, kan brukast. Utrekninga er den same som før:
- stoffmengd titrant:
- molforholdet i den balanserte likninga gir stoffmengda av stoffet vi bestemmer
- rekn om til konsentrasjon, masse eller masseprosent
| Type | Titrant | Reaksjon | Endepunkt | Blir brukt til |
|---|---|---|---|---|
| Redoks | KMnO₄ i sur løysing | MnO₄⁻ blir redusert til Mn²⁺ | første svake rosa farge som blir ståande | jern, hydrogenperoksid |
| Redoks | I₂ | I₂ blir redusert til I⁻ | blå farge med stivelse | C-vitamin |
| Felling | AgNO₃ | Ag⁺ + Cl⁻ → AgCl(s) | raudbrunt Ag₂CrO₄ med kromat som indikator | klorid i vatn og mat |
| Kompleks | EDTA | metallion + EDTA → kompleks, 1 : 1 | indikatoren skiftar farge | hardleiken til vatnet (Ca²⁺, Mg²⁺) |
Permanganattitrering
Permanganationet er fiolett, medan Mn²⁺ er nesten fargelaust. Så lenge det er stoff att som kan oksiderast, blir kvar drope avfarga. Den første dropen i overskot fargar løysinga svakt rosa. Titranten er sin eigen indikator. Løysinga blir gjord sur med svovelsyre, ikkje saltsyre, fordi permanganat òg kan oksidere kloridion.
Fellingstitrering med sølvnitrat (metoden til Mohr)
Sølvion feller ut kloridion som kvitt sølvklorid. Litt kaliumkromat er indikator. Sølvklorid blir felt først. Når nesten alt klorid er brukt opp, blir raudbrunt sølvkromat felt, og det er endepunktet:
Komplekstitrering med EDTA
EDTA bind seg til eitt metallion om gongen og dannar eit kompleks i forholdet 1 : 1. Prøva blir tilsett ei ammoniakkløysing som held pH på om lag 10, og ein indikator som skiftar farge når alle metalliona er bundne. EDTA reagerer med både Ca²⁺ og Mg²⁺, så titreringa gir summen av dei: hardleiken til vatnet.
Kor mange milligram jern inneheld tabletten?
Molforhold Fe²⁺ : MnO₄⁻ = 5 : 1:
Svar: Tabletten inneheld om lag 99,7 mg jern.
10,00 mL sjøvatn blir fortynna til 250,0 mL. 25,00 mL av den fortynna løysinga blir tilsett litt kaliumkromat og titrert med AgNO₃ med konsentrasjon 0,05000 mol/L. Det går med 10,85 mL til raudbrunt botnfall. M(Cl) = 35,45 g/mol.
a) Finn c(Cl⁻) i sjøvatnet.
b) Finn kloridinnhaldet i g/L.
Fortynna 25 gonger (10,00 mL til 250,0 mL):
Svar: c(Cl⁻) = 0,543 mol/L
b)
Svar: Om lag 19,2 g klorid per liter.
Redokstitrering:
Ein C-vitamintablett blir løyst i vatn og titrert med I₂-løysing med konsentrasjon 0,05000 mol/L, med stivelse som indikator. Det går med 11,25 mL. C₆H₈O₆ + I₂ → C₆H₆O₆ + 2 I⁻ + 2 H⁺. M(C₆H₈O₆) = 176,12 g/mol. Finn massen av askorbinsyre i tabletten.
Korleis ser vi endepunktet i a)?
10,00 mL hydrogenperoksid frå apoteket blir fortynna til 100,0 mL. 10,00 mL av den fortynna løysinga blir gjord sur og titrert med KMnO₄ med konsentrasjon 0,0200 mol/L. Det går med 17,40 mL. 2 MnO₄⁻ + 5 H₂O₂ + 6 H⁺ → 2 Mn²⁺ + 5 O₂ + 8 H₂O. Finn c(H₂O₂) i flaska, og masseinnhaldet i g/L. M(H₂O₂) = 34,02 g/mol.
Hardleiken til vatnet med EDTA:
100,0 mL springvatn blir titrert med EDTA med konsentrasjon 0,01000 mol/L. EDTA dannar kompleks med Ca²⁺ og Mg²⁺ i forholdet 1 : 1. Det går med 6,30 mL. Finn den samla stoffmengda Ca²⁺ og Mg²⁺, og oppgi hardleiken som mg Ca per liter, rekna som om alle iona var kalsium. M(Ca) = 40,08 g/mol.
Vatn frå ein brønn i kalkrik grunn bruker 31,5 mL EDTA til same volum. Kor mange gonger hardare er brønnvatnet?
Kva fortel ikkje titreringa oss om iona i vatnet?
Velje og drøfte titreringsmetode:
Ved titrering av Fe²⁺ med KMnO₄ blir det ikkje tilsett indikator. Forklar korleis vi ser endepunktet.
Ein elev løyser jerntabletten i saltsyre i staden for svovelsyre. Blir jerninnhaldet ho reknar ut, for høgt eller for lågt? Forklar.
Kva for titreringsmetode passar til kvar analyse: saltinnhaldet i ei suppe, hardleiken til vatnet og C-vitamininnhaldet i appelsinjuice? Grunngi kort.
Drøft kort kvifor titreranalyse framleis blir brukt i laboratorium, og kva som avgrensar metoden.
Oppsummering:
Kva er skilnaden mellom volumetrisk og gravimetrisk titrering?
Korleis vel du rett indikator?
Kva er ekvivalenspunktet i ei syre–base-titrering?
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
