Appeasement, ekspansjon og krigsutbruddet.
Frå fred til krig
Berre 20 år etter "krigen for å avslutte alle krigar" braut ein ny og endå meir øydeleggjande verdskrig ut. Korleis kunne dette skje? Svaret ligg i Hitlers aggressive utanrikspolitikk og dei mislukka forsøka frå dei demokratiske statane på å unngå krig gjennom ettergivnaden som vert kalla "appeasement".
Trinn for trinn braut Hitler Versailles-traktaten og utvida makta til Tyskland, medan Storbritannia og Frankrike lét det skje i håp om å bevare freden.
- Rive opp Versailles-traktaten
- Samle alle tyskarar i eitt rike ("Anschluss")
- Skaffe "Lebensraum" (livsrom) i aust for den "ariske rasen"
Metode:
Hitler kombinerte diplomatisk press, lovnader om fred og militære truslar. Han testa grenser og rykte fram når motstand uteblei.
Steg for steg:
- 1933: Tyskland forlèt Folkeforbundet
- 1935: Opprusting offentleggjorast (brot på Versailles)
- 1936: Rhinland remilitariserast
- 1936: Roma-Berlin-aksen (allianse med Italia)
- 1936: Anti-Kominternpakta (med Japan)
- 1938: Anschluss med Austerrike
- 1938: Sudetenland innlemmast (München-avtalen)
- 1939: Tsjekkoslovakia okkuperast
- 1939: Angrep på Polen - krigen bryt ut
Skildr Hitlers utanrikspolitiske mål og korleis han gradvis nådde dei.
Politikken med å gi etter for aggressive krav for å unngå krig. Vert særleg forbunden med den britiske statsministeren Neville Chamberlain.
Grunngivingar:
- Versailles var urettferdig - nokre tyske krav var rimelege
- Folkeopinionen var sterkt imot ny krig
- Storbritannia og Frankrike var ikkje klare til krig
- Kommunismen var like farleg som nazismen
- Diplomati og forhandlingar var betre enn krig
München-konferansen (september 1938):
Hitler kravde Sudetenland (tysk-folka del av Tsjekkoslovakia). Chamberlain og Daladier (Frankrike) møtte Hitler i München og gav etter. Tsjekkoslovakia vart ikkje invitert.
"Fred i vår tid":
Chamberlain kom heim og erklærte at han hadde sikra fred. Seks månader seinare okkuperte Hitler resten av Tsjekkoslovakia.
Kva var appeasement-politikken, og kvifor valde Storbritannia og Frankrike denne linja?
Nazi-Tyskland og Sovjetunionen inngjekk ei ikkje-angrepspakt som sjokkerte verda.
Offentleg:
Partane lova å ikkje angripe kvarandre.
Hemmeleg tilleggsprotokoll:
Aust-Europa vart delt i interessesfærer:
- Tyskland: Vest-Polen
- Sovjetunionen: Aust-Polen, Finland, dei baltiske statane, Bessarabia
Tyding:
Pakta fjerna Hitlers frykt for tofrontskrig og gav han frie hender til å angripe Polen. Stalin fekk tid og territorium. For kommunistar verda over var det eit sjokk at Sovjet allierte seg med nazistane.
1. september 1939:
Tyskland angreip Polen. Storbritannia og Frankrike erklærte krig to dagar seinare. Andre verdskrigen var i gang.
Kvifor var Molotov-Ribbentrop-pakta så overraskande, og kva tyding hadde ho?
Kva skjedde under München-konferansen, og kvifor har ho blitt symbol på mislukka diplomati?
Bakgrunn:
Hitler kravde Sudetenland (tysk-folka grenseområde) frå Tsjekkoslovakia. Han truga med krig.
Konferansen:
Hitler, Mussolini, Chamberlain (Storbritannia) og Daladier (Frankrike) møttest i München. Tsjekkoslovakia vart ikkje invitert.
Resultatet:
Dei fire maktene vart samde om at Sudetenland skulle overførast til Tyskland. Tsjekkoslovakia måtte akseptere.
"Fred i vår tid":
Chamberlain kom heim og vifta med avtalen: "Eg trur dette er fred i vår tid."
Konsekvensen:
Mars 1939 okkuperte Hitler resten av Tsjekkoslovakia - avtalen var verdlaus.
Symbol:
München har blitt symbol på at appeasement ikkje fungerer mot aggressive diktatorar. Uttrykket "ein ny München" vert brukt om veikskap overfor aggresjon. Men nokre historikarar peikar på at München kjøpte tid til opprusting.
Kunne krigen vore unngått viss Vestmaktene hadde stått imot Hitler tidlegare?
Drøft kven som hadde ansvar for utbrotet av andre verdskrigen.
Kva kan historia om vegen til andre verdskrigen lære oss om internasjonal politikk i dag?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Appeasement-politikken: Appeasement: Politikken med å gi etter for aggressive krav for å unngå krig.
- Molotov-Ribbentrop-pakta: Hitler-Stalin-pakta (23.
- Frå fred til krig: Berre 20 år etter "krigen for å avslutte alle krigar" braut ein ny og endå meir øydeleggjande verdskrig ut.
- Hitlers utanrikspolitikk
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Appeasement-politikken | Appeasement: Politikken med å gi etter for aggressive krav for å unngå krig. |
| Molotov-Ribbentrop-pakta | Hitler-Stalin-pakta (23. |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.