Nasjonalismen som politisk kraft i Europa.
Kva er nasjonalisme?
Nasjonalisme er ideen om at verda er delt inn i nasjonar, og at kvar nasjon har rett til sin eigen stat. Ein nasjon er eit fellesskap av menneske som deler språk, kultur, historie og ofte religion.
Før 1800-talet var dei fleste europearar først og fremst lojale mot landsbyen sin, regionen sin, religionen sin eller kongen sin - ikkje mot ein "nasjon". Nasjonalismen var ein ny idé som voks fram med den franske revolusjonen og romantikken.
Nasjonalismen vart ei av dei mektigaste politiske kreftene på 1800-talet. Han inspirerte frigjeringsrørsler, samla splitta folk, men førte òg til konfliktar og krigar.
Kva er nasjonalisme, og kva blir meint med at folk som deler språk og kultur utgjer ein "nasjon"?
Røtene til nasjonalismen
Nasjonalismen hadde fleire kjelder:
Den franske revolusjonen erstatta lojalitet til kongen med lojalitet til nasjonen. "Fedrelandet" vart den høgaste verdien. Revolusjonskrigane spreidde ideen om at folket utgjer ein nasjon som kan forme si eiga skjebne.
Romantikken var ei kulturell rørsle som oppvurderte kjensler, natur og fortid. Romantikarane søkte det unike ved kvart folk - folkeeventyr, folkesongar, språk. Dei skapte nasjonale heltar og mytar.
Språket vart sett som sjela til nasjonen. Språkforskarar samla inn dialektar, ordtak og folkeminne. Forfattarar skapte eit nasjonalt skriftspråk. I mange land vart dette eit politisk prosjekt.
Korleis bidrog romantikken til framveksten av nasjonalismen?
Nasjonsbygging og samling
Nasjonalismen førte til to typar politisk endring på 1800-talet:
Samling av delte nasjonar:
- Italia var splitta i mange småstatar. Gjennom krigar og diplomati vart Italia samla under kongen av Sardinia i 1861. Prosessen blir kalla "Risorgimento" (gjenfødsel).
- Tyskland bestod av mange statar. Preussen under Otto von Bismarck samla Tyskland gjennom tre krigar. Det tyske keisarriket vart proklamert i 1871.
Frigjering frå imperium:
- Hellas frigjorde seg frå Det osmanske riket (1821-1832)
- Belgia vart uavhengig frå Nederland (1830)
- Mange folk i Austerrike-Ungarn og Det osmanske riket kravde sjølvstyre
Nasjonalismen kunne både foreine og splitte - han samla italienarar og tyskarar, men trua fleirnasjonale imperium.
Samlinga av Tyskland er eit klassisk døme på nasjonalisme i praksis.
Før samlinga: Det tyske området var delt i over 30 uavhengige statar, med Preussen og Austerrike som dei mektigaste.
Bismarck og "blod og jern": Otto von Bismarck, ministerpresidenten i Preussen, samla Tyskland gjennom tre krigar:
- 1864: Krig mot Danmark (om Slesvig-Holstein)
- 1866: Krig mot Austerrike (Preussen vart leiar for tyske statar)
- 1870-71: Krig mot Frankrike (alle tyske statar samla mot felles fiende)
Det tyske keisarriket: I 1871 vart det tyske keisarriket proklamert i Spegelsalen i Versailles - ei medviten audmjuking av Frankrike. Wilhelm I av Preussen vart keisar.
Tyskland vart raskt den sterkaste industrimakta i Europa, men nasjonalismen skapte òg aggressiv utanrikspolitikk som bidrog til første verdskrigen.
Gi døme på korleis nasjonalismen førte til nasjonsbygging på 1800-talet.
Skuggesida av nasjonalismen
Nasjonalismen hadde òg ei mørk side. Ideen om nasjonen som det høgaste fellesskapet kunne bli ekskluderande og aggressiv:
Ekskludering av minoritetar: Dei som ikkje "passa inn" i nasjonen - religiøse minoritetar, etniske grupper, innvandrarar - vart ofte diskriminerte eller forfølgde. Jødar i mange land opplevde auka antisemittisme.
Imperialisme: "Nasjonal storheit" vart brukt til å rettferdiggjere kolonialisme. Europeiske nasjonar konkurrerte om å erobre koloniar i Afrika og Asia.
Aggressiv utanrikspolitikk: Nasjonalisme førte til rivalisering mellom stormaktene. Kapprusting og alliansesystem skapte spenningar som utløyste første verdskrigen.
Ekstrem nasjonalisme i det 20. hundreåret: Fascismen og nazismen bygde på nasjonalistiske idear tekne til ekstrem. Holocaust og andre folkemord var konsekvensen.
Kva for negative konsekvensar hadde nasjonalismen på 1800- og 1900-talet?
Drøft nasjonalismen som historisk kraft. Korleis kan same ideologi føre både til frigjering og til undertrykking?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Nasjonalisme: Nasjonalisme er ein politisk ideologi som hevdar at nasjonen er den grunnleggjande eininga i politikken.
- Romantikken: Romantikken var ei kulturell rørsle (ca. 1800-1850) som reagerte mot fornuftsdyrkinga i opplysingstida.
- Kva er nasjonalisme?: Nasjonalisme er ideen om at verda er delt inn i nasjonar, og at kvar nasjon har rett til sin eigen stat.
- Røtene til nasjonalismen: Nasjonalismen hadde fleire kjelder
- Nasjonsbygging og samling: Nasjonalismen førte til to typar politisk endring på 1800-talet
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Nasjonalisme | Nasjonalisme er ein politisk ideologi som hevdar at nasjonen er den grunnleggjande eininga i politikken. |
| Romantikken | Romantikken var ei kulturell rørsle (ca. 1800-1850) som reagerte mot fornuftsdyrkinga i opplysingstida. |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.