Arbeiderklassens framvekst og kampen for rettigheter.
Framveksten av arbeidarklassen
Industrialiseringa skapte ein ny sosial klasse - arbeidarklassen eller proletariatet. Dette var menneske som selde arbeidskrafta si til fabrikkeigarar og ikkje eigde produksjonsmiddel (fabrikkar, maskinar, råvarer).
I den fyrste fasen av industrialiseringa var arbeidsforholda svært harde:
- Arbeidsdagar på 12-16 timar, seks dagar i veka
- Låge lønningar, knapt nok til å overleve
- Farlege arbeidsforhold - ulukker var vanlege
- Inga beskyttelse ved sjukdom, alderdom eller arbeidsløyse
- Barnearbeid var utbreidd - barn ned i 5-6 års alder jobba i fabrikkar og gruver
Skildr arbeidsforholda for industriarbeidarar i den tidlege industrialiseringa.
Barnearbeid
Barnearbeid var utbreidd i fabrikkane. Barn var billig arbeidskraft, og små fingrar og kroppar var nyttige for å kome til i maskineriet. Barn så unge som 5-6 år arbeidde i tekstilfabrikkar og kolgruver.
Arbeidsforholda for barn var ofte verre enn for vaksne:
- I kolgruvene drog barn på 8-9 år kolvogner i låge, mørke tunnelar
- I tekstilfabrikkane arbeidde barn under dei farlege maskinane
- Mange vart lemlesta av maskinar eller utvikla sjukdomar
Gradvis kom lover som avgrensa barnearbeid:
- Factory Act 1833 (Storbritannia) forbaud arbeid for barn under 9 år i tekstilfabrikkar
- Mines Act 1842 forbaud barn under 10 år i gruver
- Full skuleplikt erstatta gradvis barnearbeid
Kvifor var barnearbeid utbreidd, og korleis vart det gradvis avgrensa?
Fagforeiningar og arbeidarrørsla
Arbeidarane byrja å organisere seg for å kjempe for betre forhold. Fagforeiningar samla arbeidarar i same yrke eller bransje for å forhandle kollektivt med arbeidsgivarane.
Fagforeiningane møtte sterk motstand. I mange land var dei forbodne eller sterkt avgrensa. Arbeidsgivarar og myndigheiter såg fagforeiningar som ein trussel mot den frie marknadsøkonomien og samfunnsordenen.
Men arbeidarane hadde eitt sterkt våpen: streiken. Ved å nekte å arbeide kunne dei presse arbeidsgivarane til å forhandle. Store konfliktar vart førte, og mange arbeidarar vart arresterte, fengsla eller avskjediga.
Gradvis vart fagforeiningane legaliserte og vann rettar:
- Retten til å organisere seg
- Retten til å forhandle kollektivt
- Retten til å streike
Ei fagforeining er ein organisasjon av arbeidarar som saman forhandlar med arbeidsgivarar om lønn og arbeidsforhold. Gjennom kollektiv handling (forhandlingar, streik) kan arbeidarane oppnå betre vilkår enn dei kunne fått åleine.
Kvifor oppstod fagforeiningane, og korleis kjempa dei for betre arbeidsforhold?
Sosialisme og Karl Marx
Urettferda til industrialiseringa inspirerte nye politiske idear. Sosialismen kritiserte kapitalismen og kravde ei meir rettferdig fordeling av goda til samfunnet.
Karl Marx (1818-1883) var den mest innverknadsrike tenkjaren til sosialismen. Saman med Friedrich Engels skreiv han "Det kommunistiske manifest" (1848) og "Kapitalen".
Marx meinte at:
- Historia blir driven av klassekamp mellom dei som eig og dei som arbeider
- Kapitalismen utbyttar arbeidarane - dei skaper verdiar, men eigarane tek profitten
- Kapitalismen ville til slutt bryte saman på grunn av sine eigne motsetnader
- Arbeidarklassen ville gjere revolusjon og opprette eit sosialistisk samfunn
- Til slutt ville staten "visne bort" og eit klasselaust kommunistisk samfunn oppstå
Ideane til Marx fekk enorm innverknad på arbeidar- og sosialistrørsler over heile verda.
Krava var:
- Allmenn stemmerett for menn
- Betre skular
- Avskaffing av privilegium
- Billigare kreditt for småbønder og arbeidarar
Rørsla vart slått hardt ned av myndigheitene. Thrane vart arrestert og sat i fengsel i fleire år. Mange leiarar vart dømde, og rørsla kollapsa.
Men thranittrørsla viste at arbeidarar og småkårsfolk kunne organisere seg og stille krav. Ho var ein forløpar for den seinare arbeidarrørsla og kampen for stemmerett.
Kva var hovudtrekka i kritikken til Karl Marx av kapitalismen?
Les kjeldeteksten nedanfor og svar på spørsmåla under.
Kjelde: Friedrich Engels, Stillinga til arbeidarklassen i England (Die Lage der arbeitenden Klasse in England), 1845
Kontekst: Friedrich Engels (1820-1895) budde i Manchester, den viktigaste industribyen i England, i perioden 1842-1844. Han dokumenterte levekåra til arbeidarklassen under den industrielle revolusjonen gjennom personlege observasjonar og samtalar med arbeidarar. Engels var sjølv son av ein tysk fabrikkeigar som hadde ein tekstilfabrikk i Manchester.
Kjeldeanalyse:
- Avsendar: Friedrich Engels, ung tysk intellektuell og son av ein fabrikkeigar. Han hadde direkte tilgang til begge sider av industrisamfunnet - verda til fabrikkeigarane og slummen til arbeidarklassen.
- Formål: Å dokumentere og fordømme dei elendige kåra til arbeidarklassen for å mobilisere til politisk endring. Engels ønskte å vise at kapitalismen var urettferdig og skadeleg.
- Perspektiv: Eit klart politisk perspektiv - Engels var allereie sosialist då han skreiv boka, og han vart seinare den næraste medarbeidaren til Karl Marx. Han ønskte å overtyde lesaren om at revolusjon var nødvendig.
- Kjeldeverdi: Boka er ei av dei mest detaljerte fyrstehandsskildringane av levekåra til arbeidarklassen under tidleg industrialisering. Ho gir uvurderleg innsikt i kvardagen til vanlege arbeidarar. Veikskapar: Engels var politisk motivert og kan ha valt dei verste eksempla for effekt. Han representerer ikkje perspektivet til fabrikkeigaren eller dei arbeidarane som hadde det betre.
Analyser Engels som kjelde. Kva gjer skildringa hans kraftfull? Kva mogleg slagside (bias) kan han ha? Samanlikn med arbeidarforholda i Noreg under industrialiseringa.
Drøft tydinga av arbeidarrørsla for utviklinga av moderne velferdssamfunn. Kva rettar vi tek for gitt i dag, vart vunne gjennom arbeidarkamp?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Arbeidarklassen (proletariatet): Arbeidarklassen eller proletariatet er den sosiale klassen som lever av å selje arbeidskrafta si.
- Fagforeining: Ei fagforeining er ein organisasjon av arbeidarar som saman forhandlar med arbeidsgivarar om lønn og arbeidsforhold.
- Framveksten av arbeidarklassen: Industrialiseringa skapte ein ny sosial klasse - arbeidarklassen eller proletariatet.
- Barnearbeid: Barnearbeid var utbreidd i fabrikkane.
- Fagforeiningar og arbeidarrørsla: Arbeidarane byrja å organisere seg for å kjempe for betre forhold.
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Arbeidarklassen (proletariatet) | Arbeidarklassen eller proletariatet er den sosiale klassen som lever av å selje arbeidskrafta si. |
| Fagforeining | Ei fagforeining er ein organisasjon av arbeidarar som saman forhandlar med arbeidsgivarar om lønn og arbeidsforhold. |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.