Tilbake
4.2
Hverdagsmestring og ADL

4.2 Hverdagsmestring og ADL

Tilrettelegging for hverdagsmestring, ADL-trening og aktiviteter som fremmer selvstendighet.

50 min
5 oppgaver
HverdagsmestringADLSelvstendighetMotivasjon
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 5 oppgaver

Kvardagsmeistring og ADL

Kvardagsmeistring handlar om å klare dagleglivets aktivitetar mest mogleg sjølvstendig. For mange brukarar i helse- og omsorgstenesta er det nettopp dei kvardagslege aktivitetane som tyder mest for livskvaliteten: å kunne dusje sjølv, lage seg frukost eller gå tur i nabolaget.

ADL (Activities of Daily Living) er eit sentralt omgrep som deler dagleglivets aktivitetar i to nivå:

- PADL (personleg ADL): Grunnleggjande eigenomsorg som hygiene, påkledning, eting og toalettbesøk
- IADL (instrumentell ADL): Meir komplekse aktivitetar som matlaging, husarbeid, handling, økonomistyring og transport

Oppgåva til helsefagarbeidaren er å kartleggje funksjonsnivået til brukaren og leggje til rette for at brukaren kan meistre mest mogleg sjølv, framfor å ta over oppgåvene.

Kvardagsrehabilitering
Kvardagsrehabilitering er ei tidsavgrensa, intensiv rehabiliteringsform som går føre seg i brukaren sin eigen heim og nærmiljø.

Kjenneteikn:
- Brukaren set eigne mål for kva ho/han vil meistre
- Treninga skjer i brukaren sine eigne omgjevnader med kjende gjenstandar
- Eit tverrfagleg team med ergoterapeut, fysioterapeut og helsefagarbeidar samarbeider
- Helsefagarbeidaren gjennomfører dagleg trening etter oppsett program
- Typisk varigheit: 4-12 veker

Kva spør vi brukaren om?
«Kva er viktig for deg?» - dette spørsmålet er kjernen i kvardagsrehabilitering. Svaret dannar grunnlaget for mål og tiltak.

Døme: Ei eldre kvinne seier at det viktigaste for henne er å kunne gå til butikken og handle sjølv. Då blir treninga retta mot gangfunksjon, balanse og uthald.

ADL-kartlegging
ADL-kartlegging er systematisk vurdering av funksjonsnivået til brukaren i daglege aktivitetar.

Barthel ADL-indeks er eit mykje brukt verktøy som vurderer:
- Eting, forflytning, personleg hygiene
- Toalettbesøk, bading/dusjing
- Gangfunksjon, trapper
- Påkledning, kontinens (blære og tarm)

Skåren gir eit bilete av sjølvstendegraden frå 0 (heilt avhengig) til 100 (heilt sjølvstendig).

IPLOS (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) blir brukt i kommunane for å kartleggje bistandsbehov og dokumentere funksjonsnivå.

Viktig for helsefagarbeidaren:
- Observer kva brukaren faktisk gjer, ikkje berre kva du trur
- Kartlegg både det brukaren meistrar og det som er vanskeleg
- Gjenta kartlegging jamleg for å fange opp endringar

Oppsummering

- ADL blir delt i PADL (personleg) og IADL (instrumentell) og dekkjer alle dagleglivets aktivitetar
- Kvardagsrehabilitering er intensiv trening i heimen med fokus på brukaren sine eigne mål
- Spørsmålet «Kva er viktig for deg?» er utgangspunktet for kvardagsrehabilitering
- Kartleggingsverktøy som Barthel-indeks og IPLOS blir brukte for å vurdere funksjonsnivå
- Helsefagarbeidaren skal leggje til rette for meistring, ikkje ta over oppgåvene

Oppgaver

Lett1 oppgave
Medium2 oppgaver
Opplasting

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.