4.2 Hverdagsmestring og ADL

De små tingene som betyr alt

Hva er egentlig et godt liv? For mange handler det ikke om store ting, men om de små, hverdagslige: å kunne dusje selv uten at noen ser på, lage seg frokost om morgenen, eller ta en tur til butikken i nabolaget. Når slike ting blir vanskelige, mister man ikke bare en funksjon – man mister litt av friheten og verdigheten sin. Derfor er hverdagsmestring noe av det viktigste du jobber med som helsefagarbeider.

Det sentrale begrepet her er ADL, som står for Activities of Daily Living, altså dagliglivets aktiviteter. ADL deles i to nivåer. PADL, personlig ADL, er den grunnleggende egenomsorgen: å vaske seg, kle seg, spise og gå på toalettet. IADL, instrumentell ADL, er de mer sammensatte aktivitetene som krever mer av hodet: matlaging, husarbeid, handling, å styre økonomien og bruke telefon og teknologi.

Din oppgave er ikke å overta disse oppgavene for brukeren. Tvert imot. Oppgaven er å kartlegge funksjonsnivået og tilrettelegge slik at brukeren kan mestre mest mulig selv. For hver gang du gjør noe for en bruker som hun egentlig kunne gjort selv, tar du samtidig fra henne litt mestring. Den gode hjelpen er den som gjør brukeren mer selvstendig, ikke mindre.

Hverdagsrehabilitering – trening i eget kjøkken

Det finnes en form for rehabilitering som har snudd opp ned på hvordan vi tenker om hjelp i hjemmet: hverdagsrehabilitering. Den er tidsavgrenset og intensiv, og det spesielle er at den foregår i brukerens eget hjem og nærmiljø – ikke på et treningssenter eller en institusjon.

Kjernen i hverdagsrehabilitering er ett enkelt, men kraftfullt spørsmål: «Hva er viktig for deg?» Svaret danner grunnlaget for alle mål og tiltak. Sier en eldre kvinne at det viktigste for henne er å kunne gå til butikken og handle selv, da rettes treningen mot gangfunksjon, balanse og utholdenhet. Sier en annen at det viktigste er å lage middag til barnebarna igjen, da trener man på å stå ved kjøkkenbenken, løfte gryter og skjære grønnsaker. Treningen skjer i brukerens egne omgivelser, med kjente gjenstander, noe som gjør at det hun lærer, faktisk overføres til hverdagen.

Et tverrfaglig team med ergoterapeut, fysioterapeut og helsefagarbeider samarbeider, og typisk varer et slikt forløp fra 4 til 12 uker. Som helsefagarbeider er det ofte du som gjennomfører den daglige treningen etter programmet teamet har satt opp. Du starter med deloppgaver – kanskje å smøre brødskiver sittende ved bordet – og øker kravene gradvis, til hun en dag står ved komfyren og lager en hel middag. Underveis tilrettelegger du med hjelpemidler som sklisikker matte, ergonomiske kniver eller en arbeidsstol, og du evaluerer og justerer målene jevnlig. Det handler om å bygge mestring, stein for stein.

Å kartlegge det brukeren faktisk klarer

For å hjelpe riktig må du vite hvor brukeren står. Det får du gjennom ADL-kartlegging – en systematisk vurdering av funksjonsnivået i daglige aktiviteter. Og her finnes det gode verktøy.

Barthel ADL-indeks er et mye brukt verktøy som vurderer aktiviteter som spising, forflytning, personlig hygiene, toalettbesøk, bading, gangfunksjon, trapper, påkledning og kontinens for blære og tarm. Skåren gir et bilde av hvor selvstendig brukeren er, på en skala fra 0, som betyr helt avhengig av hjelp, til 100, som betyr helt selvstendig. Et annet verktøy er IPLOS, individbasert pleie- og omsorgsstatistikk, som kommunene bruker for å kartlegge bistandsbehov og dokumentere funksjonsnivå.

Men det viktigste rådet for deg som helsefagarbeider handler ikke om verktøyet, men om holdningen. Du må observere hva brukeren faktisk gjør, ikke bare hva du tror hun klarer. Det er lett å undervurdere en bruker og overta for mye, og like lett å overvurdere og forvente for mye. Kartlegg både det brukeren mestrer og det som er vanskelig, slik at du kan bygge videre på styrkene. Og gjenta kartleggingen jevnlig, for funksjonsnivå endrer seg – noen ganger til det bedre etter trening, andre ganger til det verre ved sykdom. God kartlegging er ferskvare, og den er grunnlaget for all hjelp som faktisk treffer.

Oppsummering

Gjennom denne fortellingen har du sett at hverdagsmestring handler om de små tingene som betyr alt – og at din rolle er å tilrettelegge for mestring, ikke å overta. ADL deler dagliglivets aktiviteter i PADL, den personlige egenomsorgen, og IADL, de mer sammensatte aktivitetene.

Hverdagsrehabilitering er intensiv trening i brukerens eget hjem, bygget rundt spørsmålet «Hva er viktig for deg?», der du øker kravene stein for stein mot brukerens egne mål. Kartleggingsverktøy som Barthel-indeks og IPLOS hjelper deg å vurdere funksjonsnivået, men det viktigste er holdningen: observer hva brukeren faktisk klarer, bygg på styrkene, og gjenta kartleggingen jevnlig. Målet er alltid det samme – å gjøre brukeren mer selvstendig, og dermed gi tilbake litt frihet og verdighet.