7.2 Feil- og underernæring | Helsearbeiderfag VG2

Årsaker til og symptomer på feil- og underernæring, screeningverktøy og tiltak for å sikre god ernæringsstatus.

50 min

5 oppgaver

UnderernæringScreeningErnæringsstatusTiltak

Du leser den tradisjonelle versjonen

Din fremgang i kapitlet

0 / 5 oppgaver

Når kosthaldet ikkje strekk til

Feil- og underernæring er eit utbreidd problem i helsetenesta, spesielt blant eldre og kronisk sjuke. Helsefagarbeidarar har ei viktig rolle i å oppdage ernæringsproblem tidleg og setje i verk tiltak.

I dette kapittelet lærer du:
- Skilnaden mellom feilernæring og underernæring
- Årsaker og risikofaktorar
- Symptom og teikn
- Screeningverktøy og tiltak

Underernæring

Underernæring er ein tilstand der kroppen ikkje får tilstrekkeleg næring til å dekkje behovet sitt. Det kan skuldast for lite mat, feil samansetning av kosten eller auka næringsbehov ved sjukdom. Underernæring fører til tap av muskelmasse, nedsett immunforsvar, dårlegare sårheling og auka sjukelegheit. Om lag 30-50 % av eldre på sjukeheim er underernærte eller i risiko for underernæring.

Feilernæring versus underernæring

Feilernæring inneber at kosthaldet har feil samansetning – for mykje av nokre næringsstoff og for lite av andre. Ein person kan vere overvektig og samtidig feilernært dersom kosten manglar viktige vitamin og mineral.

Underernæring tyder at det totale næringsopptaket er for lågt i forhold til behovet. Det finst fleire former:
- Proteinenergiunderernæring: Mangel på både energi og protein
- Mikronæringsstoffmangel: Mangel på spesifikke vitamin eller mineral
- Kakeksi: Alvorleg avmagring ved kronisk sjukdom, som kreft

Årsaker til underernæring

Fysiske årsaker:
- Tygge- og svelgevanskar (dysfagi)
- Kvalme, oppkast og diaré
- Smerter ved spising
- Munnsårheit og dårleg tannhelse
- Nedsett smaks- og luktesans
- Biverknader av legemiddel

Psykiske og sosiale årsaker:
- Depresjon og angst
- Demens og forvirring
- Einsemd og manglande motivasjon
- Sorgreaksjon
- Rusmisbruk

Sjukdomsrelaterte årsaker:
- Auka behov ved infeksjonar og feber
- Kreft og kroniske sjukdommar
- Kirurgiske inngrep
- KOLS og hjartesvikt

Ernæringsscreening

Ernæringsscreening er ei systematisk kartlegging for å identifisere personar i risiko for underernæring. Screeninga blir gjennomført ved innlegging i helseinstitusjon og jamleg under opphaldet. Vanlege verktøy er MNA (Mini Nutritional Assessment) for eldre og NRS 2002 (Nutritional Risk Screening) for sjukehuspasientar.

Symptom og teikn på underernæring

Tidlege teikn:
- Vekttap (meir enn 5 % over 3 månader)
- Nedsett appetitt over tid
- Klede som blir for store
- Trøyttleik og slappleik
- Manglande interesse for mat

Seine teikn:
- Synleg avmagring
- Tørr, flassande hud
- Dårleg sårheling
- Hyppige infeksjonar
- Muskelsvakheit og falltendens
- Trykksår
- Hårtap og sprø negler

Screeningverktøy

MNA (Mini Nutritional Assessment):
- Utvikla spesielt for eldre over 65 år
- Enkel screening med 6 spørsmål
- Vurderer matinntak, vekttap, mobilitet, BMI og psykisk helse
- Resultatet deler inn i normal ernæringsstatus, risiko eller underernæring

NRS 2002:
- Blir brukt i sjukehus
- Vurderer ernæringsstatus og alvorlegheitsgraden til sjukdommen
- Score 3 eller meir indikerer ernæringsrisiko

MUST (Malnutrition Universal Screening Tool):
- Blir brukt i kommunehelsetenesta
- Vurderer BMI, ufrivillig vekttap og akutt sjukdom
- Enkelt og raskt å gjennomføre

Tiltak ved underernæring

Ernæringstiltak – trinn for trinn:

Trinn 1: Tilpass måltida
- Hyppige, små måltid (5-6 per dag)
- Triveleg og roleg spisemiljø
- Nok tid til å ete
- Tilpassa konsistens og temperatur
- Mat som pasienten likar

Trinn 2: Berik maten
- Tilset fløyte, smør eller olje i mat og drikke
- Bruk egg og ost i matlaging
- Proteinpulver i graut eller suppe
- Næringstett mellommåltid

Trinn 3: Næringsdrikkar
- Ferdiglaga næringsdrikkar som supplement
- Blir gitt mellom måltid, ikkje i staden for mat
- Ulike smakar og samansetningar

Trinn 4: Sondeernæring eller intravenøs ernæring
- Sonde gjennom nasen til magesekken (nasogastrisk)
- PEG-sonde direkte til magesekken
- Intravenøs ernæring (parenteral ernæring) når tarmen ikkje fungerer

Dokumentasjon:
- Registrere matinntak dagleg
- Vekt vekentleg (eller oftare ved behov)
- Ernæringsplan med individuelle mål
- Rapportere endringar til sjukepleiar eller klinisk ernæringsfysiolog

✏️Døme: Ernæringsscreening av Gunnar

Situasjon: Gunnar, 81 år, er innlagd på sjukeheim etter hofteoperasjon. Du skal gjennomføre ernæringsscreening med MNA.

Kartlegging:
- Matinntak siste 3 månader: Et monaleg mindre enn før (nedsett appetitt)
- Vekttap: Gått ned 4 kg den siste månaden
- Mobilitet: Sengeliggjande etter operasjonen
- BMI: 19,5 (undervektig)
- Psykisk helse: Nedstemd etter operasjonen

Resultat: MNA-score indikerer underernæring.

Tiltak:
1. Lage individuell ernæringsplan i samarbeid med sjukepleiar
2. Tilby 6 små måltid dagleg med næringstett mat
3. Berike maten med ekstra energi og protein
4. Bestille næringsdrikkar mellom måltid
5. Syte for triveleg spisemiljø – ete saman med andre
6. Registrere dagleg matinntak og vekentleg vekt
7. Evaluere tiltaka etter 2 veker

Viktig: Gunnar treng ekstra protein for sårheling etter operasjonen og for å førebyggje ytterlegare muskeltap.

📝Oppgave 7.2.1

Kva blir rekna som monaleg ufrivillig vekttap?

📝Oppgave 7.2.2

Forklar skilnaden mellom feilernæring og underernæring, og gi døme.

📝Oppgave 7.2.3

Kva screeningverktøy er utvikla spesielt for eldre over 65 år?

📝Oppgave 7.2.4

Skildre dei fire trinna i tiltak ved underernæring.

📝Oppgave 7.2.5

Nemn fem teikn på underernæring og forklar kvifor helsefagarbeidaren har ei viktig rolle i å oppdage desse.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Feilernæring er feil samansetning, underernæring er for lite næring totalt
- Årsaker kan vere fysiske, psykiske, sosiale eller sjukdomsrelaterte
- Ernæringsscreening med verktøy som MNA identifiserer risiko
- Tiltak følgjer ei trinnvis tilnærming frå tilpassing til sondeernæring

Nøkkelomgrep

Omgrep	Forklaring
Underernæring	For lite næring i forhold til behovet til kroppen
Feilernæring	Feil samansetning av kosthaldet
Ernæringsscreening	Systematisk kartlegging av ernæringsrisiko
MNA	Screeningverktøy for ernæring hos eldre

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.