Inkludering, selvbestemmelse og universell utforming for mennesker med funksjonsnedsettelser. Du lærer om CRPD og hvordan man tilrettelegger for deltakelse.
Ei funksjonsnedsetjing inneber tap av eller skade på ein kroppsdel eller ein av funksjonane til kroppen. Det kan vere fysiske, kognitive, sensoriske eller psykososiale funksjonsnedsetjingar. Funksjonsnedsetjing er ikkje det same som funksjonshemming. Ifølgje den sosiale modellen oppstår funksjonshemming i møtet mellom individet og barrierane til samfunnet. Det betyr at det er gapet mellom føresetnadene til personen og krava til samfunnet som skaper funksjonshemminga - ikkje funksjonsnedsetjinga i seg sjølv. Eit rullestolbrukande menneske er til dømes ikkje funksjonshemma i eit fullt tilgjengeleg bygg.
CRPD (Convention on the Rights of Persons with Disabilities) er ein FN-konvensjon som Noreg ratifiserte i 2013. Han slår fast at menneske med funksjonsnedsetjingar har dei same menneskerettane som alle andre, og at samfunnet må fjerne barrierar for full deltaking. Viktige prinsipp er respekt for verdigheit, ikkje-diskriminering, full deltaking og inkludering, respekt for ulikskap, like moglegheiter, tilgjenge og likestilling mellom kjønna.
Sjølvråderett er ein grunnleggjande rett for alle menneske, òg dei med funksjonsnedsetjingar. Historisk har menneske med funksjonsnedsetjingar ofte blitt umyndiggjorde og fått andre til å ta avgjerder for seg. I dag er det eit berande prinsipp at alle skal få bestemme mest mogleg over eige liv. Dette gjeld alt frå kvardagsavgjerder som kva ein vil ete og kle på seg, til større val om bustad, arbeid og fritidsaktivitetar. Tenesteytarar skal støtte personen i å ta eigne val, ikkje ta vala for dei.
Universell utforming betyr at produkt, bygningar, uteområde og teknologi skal utformast slik at dei kan brukast av alle menneske i så stor utstrekning som mogleg, utan behov for tilpassing eller spesiell utforming. I Noreg er universell utforming lovfest gjennom likestillings- og diskrimineringslova. Døme er ramper ved inngangar, taktile leielinjer, teksting av videoar, lettlesen skrift og automatiske døropnarar.
Erik er 25 år og har cerebral parese. Han bruker elektrisk rullestol og har nedsett finmotorikk. Med hjelpemiddel frå NAV klarar han å bu i eiga leilegheit og jobbe deltid. Han bruker omgivnadskontroll for å styre lys, dører og TV med stemma, har tilpassa PC med spesialtastatur og augestyring, og har ein personleg assistent som hjelper med stell og matlaging. Erik deltek i ein idrettsforeining for rullestolbasket og har eit aktivt sosialt liv. Hjelpemidla og tenestene gjer at han kan leve eit sjølvstendig og meiningsfylt liv.
Godt arbeid med menneske med funksjonsnedsetjingar krev rette haldningar: sjå personen først og funksjonsnedsetjinga deretter, lytt til kva personen sjølv ønskjer, unngå å oververne eller gjere meir enn nødvendig, bruk respektfullt språk, anerkjenn ressursane og styrkane til personen, og hugs at alle menneske har behov for å kjenne seg verdsette og inkluderte. Ein bør alltid spørje personen sjølv korleis dei ønskjer å få hjelp, framfor å gå ut frå.
Oppsummering
Hovudpunkt:
- Funksjonsnedsetjing er ein tilstand, funksjonshemming oppstår i møtet med barrierane til samfunnet
- CRPD sikrar like rettar for menneske med funksjonsnedsetjingar
- Universell utforming handlar om å utforme omgivnader som alle kan bruke
- Sjølvråderett er ein grunnleggjande rett for alle
Sentrale omgrep:
- Funksjonsnedsetjing: Tap eller skade av ein kroppsfunksjon
- Funksjonshemming: Gap mellom føresetnadene til individet og krava til samfunnet
- CRPD: FN-konvensjonen om rettar for menneske med nedsett funksjonsevne
- Universell utforming: At produkt og omgivnader kan brukast av alle
Tips for praksis:
- Sjå personen først, funksjonsnedsetjinga deretter
- Spør personen sjølv korleis dei ønskjer å få hjelp
- Støtt sjølvråderett og unngå å oververne
- Anerkjenn ressursane og styrkane til personen
- Kapittel 1.6: Brukarmedverknad og sjølvråderett - Sjølvråderett
- Kapittel 5.4: Aktivitetar i daglglivet (ADL) - ADL-støtte
- Kapittel 6.6: Hjelpemiddel og tilrettelegging - Hjelpemiddel
Oppgaver
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.