Tilbake
2.7
Isbreer, kyster og norske landformer

2.7 Isbreer, kyster og norske landformer

Lær om glasial erosjon, kystprosesser og Norges karakteristiske landformer.

25 min
5 oppgaver
IsbreerKystlandskapFjorderU-dalerMorenerNorske landformer
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 5 oppgaver

Isbrear, kystar og norske landformer

Noregs landskap er i stor grad forma av isbrear som dekte heile Skandinavia under istidene. Fjordane, U-dalane, morenane og dei avrunda fjellformasjonane vi ser i dag, er alle spor etter arbeidet til isen. I tillegg har kystprosessar - bølgjer, straumar og tidvatn - forma den lange kystlinja vår gjennom tusenvis av år.

I dette kapittelet ser vi på korleis is og hav formar landskapet, med særleg fokus på dei ikoniske landformene i Noreg.

Isbrear og glasial erosjon

Ein isbre er ein stor masse av is som beveger seg sakte nedover under si eiga tyngd. Isbrear blir danna når snø hopar seg opp år etter år og pressar seg saman til is.

Isbretypar


- Dalbrear: Fyller ein dal og flyt nedover, som ei frosen elv (t.d. Briksdalsbreen)
- Plataabrear: Dekkjer eit flatt område på eit fjellplataa (t.d. Jostedalsbreen)
- Innlandsis: Enorme ismassar som dekkjer heile landområde (t.d. Groenland og Antarktis)

Glasial erosjon


Isbrear er ekstremt effektive erosjonsagentar:
- Plukkeerosjon (plucking): Isen frys fast til bergarten under og riv løse bitar når breen beveger seg
- Skuringserosjon (abrasjon): Steinar fastfrosne i isen verkar som grovt sandpapir og skurar underlaget
- Knusing: Den enorme vekta av isen knuser bergarten under

Spor etter isbrear


- Skuringsstriper: Parallelle riper i berget som viser kva retning isen bevega seg i
- Rundsva: Fjellknausar slipte runde på den eine sida (stoetsida) og bratte på den andre (lesida)
Morene

Morene er usortert materiale (blanding av alt frå leire til store blokker) som blir transportert og avsett av ein isbre. Endemorenar blir danna i fronten av breen, sidemorenar langs sidene, bunnmorenar under breen, og midtmorenar der to brear møtest. Morenar er viktige landformer som viser kvar isen har vore.

Glasiale landformer

U-dal


Isbrear formar om V-dalar (grovne av elvar) til breie, djupe U-dalar med bratte sider og flat botn. Den enorme erosjonskrafta til isbreen grev dalen både djupare og breiare. Romsdalen, Gudbrandsdalen og Setesdal er klassiske doeme.

Fjord


Ein fjord er ein U-dal som er fylt med sjoevatn. Når isen smelta etter istida, steig havet og fylte dei djupe dalane langs kysten. Norske fjordar er blant dei djupaste i verda - Sognefjorden er 1 308 meter djup og 204 km lang.

Botnar (karar)


Halvrunde, skålforma forsenkingar høgt oppe i fjellsidene, grovne ut av små lokale brear. Når breen smeltar, blir botnen ofte fylt av ein innsjø (botnvatn). Doeme: Bessvatnet i Jotunheimen.

Tindar og eggjer


Når botnar grev seg inn i ei fjellside frå fleire kantar, står det att skarpe tindar (spisse fjelltoppar) og eggjer (smale ryggar). Romsdalshornet og Stetind er doeme.

Morenerygg og esker


- Morenerygg markerer kvar isbreen stod stille ei stund. Raet i Vestfold og OEstfold er ein stor endemorenerygg frå siste istid.
- Esker er lange, smale ryggar av grus avsett av smeltevassstraumar under isen.

Kystprosessar og kystlandskap

Noregs kystlinje er over 100 000 km lang (med alle øyane). Ho blir stadig forma av bølgjer, straumar og tidvatn.

Bølgjeerosjon


Bølgjer som bryt mot kysten, eroderer bergartane på fleire måtar:
- Hydraulisk kraft: Vatnet pressar inn i sprekker med enorm kraft
- Abrasjon: Stein og grus blir slengt mot kysten av bølgjene
- Korrosjon: Salt vatn løyser opp kalkstein

Kystlandformer


- Strandflate: Ei smal, flat kystslette nesten på sjoenivaa, typisk for Vest- og Nord-Noreg. Truleg forma av ein kombinasjon av frostforvitring og bølgjeerosjon under istidene.
- Skjer og holmar: Små øyar langs kysten, ofte avrunda av bølgjer og is
- Strandvollar: Oppbygde ryggar av stein og grus kasta opp av bølgjer
- Fjordar og sund: Oversvoemde dalar og passasjar mellom øyane

Landheving og strandlinjer


Etter istida har landet heva seg etter kvart som vekta av isen blei fjerna (postglasial landheving). Langs kysten kan vi sjå heva strandlinjer - gamle strandnivaa som nå ligg høgare enn sjoen. I Oslofjord-området har landet heva seg over 200 meter.
Fjord

Ein fjord er ein lang, smal og djup havarm danna ved at ein glasial U-dal blei fylt med sjoevatn etter istida. Norske fjordar er blant dei djupaste og lengste i verda. Sognefjorden er 1 308 m djup og 204 km lang. Fjordane har ofte ein grunn terskel (undersjoeisk morenerygg) ved munningen.

Noregs landformer - eit geologisk oversyn

Noregs landskap er resultatet av millionar av år med geologiske prosessar. Her er dei viktigaste landformene:

Fjellkjeda (Den kaledonske fjellkjeda)


Noregs fjell blei danna under den kaledonske fjellkjededanninga for ca. 400 millionar år sidan, da kontinenta Laurentia og Baltika kolliderte. Dei opphavlege fjella var kanskje like høge som Himalaya, men har sidan blitt kraftig erodert ned.

Vidder og platå


Store, flate hoegfjellsomraade som Hardangervidda og Finnmarksvidda. Dei representerer restar av eit gammalt, flatt landskap som blei heva opp. Viddene er lite påverka av glasial erosjon samanlikna med dalane.

Fjordar og kystlandskap


Fjordane på Vestlandet er verdskjende. Dei blei grovne ut av isbrear under istidene og fylte med sjoevatn etterpå. Den djupe, smale forma skaper eit unikt klima inne i fjordane.

Morenelandskap i laaglandet


OEstlandet og Troendelag har store område med moreneavsetningar - bakkemorenar, drumlinar og morenerygg som pregar landskapet. Raet er den mest markerte moreneryggen i Noreg.

Leirjordsomraada på OEstlandet


Da isen smelta, låg store delar av OEstlandet under havet. Fin leire blei avsett på havbotnen. Når denne marine leira (kvikkleira) blir vaska ut av saltet, kan ho bli ustabil og forårsake leirskred.
✏️Sognefjorden - Noregs djupaste fjord

Forklar korleis Sognefjorden blei danna, og skildre dei geologiske prosessane som har medverka.

Korleis Sognefjorden blei danna:

1. Elvedal: Før istidene grov elvar ein V-dal i det vestlandske landskapet
2. Arbeidet til istidene: Under gjentekne istider (dei siste 2,6 millionar åra) fylte enorme isbrear dalen
3. Glasial erosjon: Tyngda og bevegelsen til isbreen grov dalen mykje djupare og breiare. Isen brukte eksisterande svakheitssoner i bergartane
4. U-dal: Dalen blei forma om frå V-form til U-form med bratte sider og flat botn
5. Overfordjuping: Isen grov djupare inn i landet enn ved munningen, fordi isen var tjukkare der dalane var smalare
6. Terskel: Ved fjordmunningen la isen att ein morenerygg (terskel) på ca. 100 m djup
7. Havstiging: Da isen smelta for ca. 10 000 år sidan, steig havet og fylte dalen

Resultatet: Sognefjorden er 1 308 m djup (djupare enn havbotnen utanfor kysten), 204 km lang og opptil 6 km brei. Terskelen ved munningen gjer at det djupe vatnet inne i fjorden blir fornya sakte.

Istidene og Noreg

Dei siste 2,6 millionar åra har jorda opplevd ei rekkje istider skilde av varmare periodar (mellomistider). Under den siste istida (Weichsel-istida, ca. 115 000-11 700 år sidan) var heile Skandinavia dekt av ein innlandsis som var opptil 3 km tjukk.

Verknaden av isen på Noreg


- Grov ut fjordar og U-dalar
- Slipte ned fjelltoppar og forma rundsva
- Transporterte og avsette morenar over heile landet
- Pressa landet ned med vekta si (postglasial landheving paagaar framleis)
- Grov ut innsjøar og forma om dreneringssystema

Landhevinga


Etter at isen smelta, byrja landet å heve seg. Denne prosessen paagaar framleis:
- Størst heving i Bottenviken (ca. 9 mm/aar)
- I Oslo-området ca. 3-4 mm/aar
- Totalt har Oslo-området heva seg over 200 meter sidan istida

Oppsummering

- Isbrear formar landskapet gjennom plukkeerosjon, skuringserosjon og knusing
- Glasiale landformer inkluderer U-dalar, fjordar, botnar, tindar og morenar
- Kystprosessar (bølgjer, straumar, tidvatn) formar strandflater, strandvollar og skjer
- Noregs fjell blei danna under den kaledonske fjellkjededanninga for ca. 400 millionar år sidan
- Fjordane er oversvoemde glasiale U-dalar - Sognefjorden er 1 308 m djup
- Postglasial landheving paagaar framleis etter at dei enorme ismassane frå istida smelta
- Noregs landformer er resultatet av samspelet mellom indre krefter (fjellkjededanning) og ytre krefter (erosjon av is, vatn og bølgjer)

Oppgaver

Lett2 oppgaver
Medium3 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.