Breddegrad, høyde og hav.
Klimafaktorar
Klimaet på ein stad blir bestemt av fleire faktorar som verkar saman. Desse blir kalla klimafaktorar. Dei viktigaste klimafaktorane er breiddegrad, høgd over havet, nærleik til hav, havstraumar og terrengforhold.
Kva er klima?
Klima er gjennomsnittsvêret på ein stad over lang tid (minst 30 år). Det skildrar typiske forhold for temperatur, nedbør, vind og andre vêrparametrar. Vêr derimot skildrar tilstanden i atmosfæren her og no.
Klimaet bestemmer:
- Kva planter og dyr som kan leve i eit område
- Kva jordbruksavlingar som kan dyrkast
- Korleis menneske byggjer og lever
Ein klimafaktor er ein geografisk eller fysisk eigenskap som påverkar klimaet på ein stad. Dei viktigaste klimafaktorane er breiddegrad, høgd over havet, nærleik til hav, havstraumar, vindretningar og terreng.
Breiddegrad
Breiddegraden er den viktigaste klimafaktoren. Han bestemmer kor mykje solenergi eit område mottek.
Solvinkel og energi
Ved ekvator står sola høgast på himmelen. Solstrålane treff bakken i ein bratt vinkel, og energien blir konsentrert på eit lite område. Mot polane treff solstrålane i ein lågare vinkel, og den same energimengda blir spreidd over eit større område.
Konsekvensar av breiddegrad:
- Tropane (0-23.5 grader): Høg solvinkel, høg temperatur heile året
- Tempererte soner (23.5-66.5 grader): Varierande solvinkel, tydelege årstider
- Polare område (66.5-90 grader): Låg solvinkel, kaldt klima, midnattssol og mørketid
Daglengd
Breiddegraden påverkar òg daglengda:
- Ved ekvator: Ca. 12 timar dag og natt heile året
- Ved polarsirkelen: Frå 24 timar lys til 24 timar mørke
- Noreg (58-71 grader N): Store variasjonar gjennom året
Solvinkelen er vinkelen mellom solstrålane og horisonten. Høg solvinkel gir konsentrert energi og høg temperatur. Låg solvinkel spreier energien over eit større område og gir lågare temperatur.
Høgd over havet
Temperaturen søkk med høgda i troposfæren. Dette kjem av at lufttrykket avtek og lufta utvidar seg. Utvidinga krev energi, som blir teken frå varmen i lufta.
Temperaturgradient
Temperaturen søkk i gjennomsnitt med 0.6 grader C per 100 meter i høgda. Dette blir kalla den miljøadiabatiske gradienten.
Døme: Viss temperaturen er 15 grader C i havnivå, vil han vere ca. 9 grader C på 1000 meters høgd.
Konsekvensar
- Tregrense: Grensa for kor høgt tre kan vekse
- Snøgrense: Grensa for heilårleg snø
- Fjellklima: Kjøligare, meir vind, sterkare UV-stråling
- Vegetasjonssoner: Ulike plantesamfunn i ulike høgdesoner
Temperaturen ved havet i Bergen er 20 grader C. Kva er temperaturen på toppen av Ulriken (643 m)?
Temperaturgradienten er ca. 0.6 grader C per 100 m.
Høgdeforskjell: 643 m
Temperaturnedgang: 643 m / 100 m x 0.6 grader C = 3.9 grader C
Temperatur på toppen: 20 grader C - 3.9 grader C = 16.1 grader C
Dette forklarar kvifor det ofte er kjøligare og vindfullt på fjelltoppar, sjølv når det er varmt ved kysten.
Nærleik til hav
Hav og land blir varma opp og avkjølte ulikt. Vatn har større varmekapasitet enn land, noko som tyder at det trengst meir energi for å varme opp vatn.
Maritimt vs. kontinentalt klima
Maritimt klima (kystklima):
- Milde vintrar, kjølige somrar
- Små temperaturforskjellar gjennom året
- Mykje nedbør
- Døme: Bergen, Reykjavík
Kontinentalt klima (innlandsklima):
- Kalde vintrar, varme somrar
- Store temperaturforskjellar gjennom året
- Mindre nedbør
- Døme: Røros, Moskva
Kontinentalitet
Kontinentalitet er eit mål på kor mykje klimaet på ein stad blir påverka av avstand til havet. Høg kontinentalitet tyder store temperatursvingingar mellom sommar og vinter.
Kontinentalitet skildrar graden av innlandsklima. Høg kontinentalitet tyder store temperaturforskjellar mellom sommar og vinter, låg luftfukt og lite nedbør. Låg kontinentalitet (maritimt klima) tyder små temperaturforskjellar og meir nedbør.
Havstraumar
Havstraumar transporterer varme frå tropane mot polane og kalde vassmassar mot ekvator. Dette påverkar klimaet langs kystane monaleg.
Golfstraumen og Den nordatlantiske straumen
Noreg har eit mykje mildare klima enn andre område på same breiddegrad. Dette kjem av Golfstraumen og fortsetjinga hans, Den nordatlantiske straumen.
Effektar:
- Tromsø (69 grader N) har isfri hamn, medan Labrador (same breiddegrad) har permafrost
- Vestkysten av Noreg har milde vintrar
- Varm, fuktig luft gir mykje nedbør på Vestlandet
Kalde havstraumar
Kalde havstraumar kjøler ned kystområde:
- Labradorstraumen: Kjøler austkysten av Nord-Amerika
- Humboldtstraumen: Skapar tørt klima langs vestkysten av Sør-Amerika
Terreng og orografisk nedbør
Fjellkjeder og terreng påverkar nedbørsfordelinga kraftig.
Orografisk nedbør
Når fuktig luft blir pressa oppover ei fjellside, blir ho avkjølt. Kald luft kan halde på mindre fukt, så vassdampen kondenserer og fell som nedbør. Dette blir kalla orografisk nedbør.
Regnskugge
På baksida av fjellkjeda (lesida) er lufta tørr fordi ho har gjeve frå seg fukta på losida. Når lufta søkk ned, blir ho varma opp og enda tørrare. Område i regnskugge får lite nedbør.
Døme i Noreg:
- Vestlandet (losida): 2000-3000 mm nedbør/år
- Austlandet (lesida): 500-800 mm nedbør/år
Regnskugge er eit område med lite nedbør på lesida av ei fjellkjede. Fuktig luft gir frå seg nedbør når ho stig på losida, og når ho søkk ned på lesida er ho tørr. Austlandet ligg i regnskugge av fjellkjeda.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Klimafaktorar: påverkar klimaet på ein stad.
- Breiddegrad: bestemmer solvinkel og daglengd.
- Høgd over havet: temperaturen søkk med høgda.
- Nærleik til hav: maritimt vs. kontinentalt klima.
- Havstraumar og terreng: Golfstraumen og orografisk nedbør/regnskugge.
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Klimafaktor | Eigenskap som påverkar klimaet på ein stad |
| Kontinentalitet | Grad av innlandsklima |
| Regnskugge | Tørt område på lesida av fjell |
Oppgaver
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.