Fra istid til i dag.
Norges landskapsutvikling
Norges landskap er resultatet av prosesser som har virket over hundrevis av millioner år. Fra dannelsen av de eldste bergartene til isbreenes arbeid under istidene - alt har satt sine spor.
Landskapets alder
- Bergartene: Opptil 3 milliarder år gamle
- Fjellkjeden: Kaledonsk fjellkjede 400-500 mill. år
- Grunnformen: Utviklet over 300+ mill. år
- Istidsskulpturen: Siste 2,6 mill. år
- Dagens detaljer: Siste 11 000 år
Det vi ser i dag er altså en blanding av svart gammelt og relativt nytt.
Paleiske flater og vidder
Store deler av Norges hoeyfjell viser flate vidder i toppen - dette er rester av et eldgammelt slettelandskap.
Hva er en paleisk flate?
- Gammel erosjonsflate, naesten plan overflate
- Dannet ved langvarig forvitring og erosjon
- Opprinnelig nær havnivaa
- Senere hevet og dissekert av daler
Viddeflater i Norge
Hardangervidda
- Norges største fjellvidde
- Ligger på ca. 1200 m.o.h.
- Rest av gammel slette fra for istidene
- Isbreene formet detaljer, men grunnformen er eldre
Andre vidder
- Finnmarksvidda
- Dovre
- Jotunheimens topper (naesten i hoyde med hverandre)
Paleiske trapper
- Flere nivaer av flater i ulike hooyder
- Viser episoder med landhevning
- Eldste flater høyest, yngste lavest
Istidenes betydning
De siste 2,6 millioner årene har vært preget av vekslende istider og mellomistider. Dette har formet det norske landskapet mer enn noen annen enkeltfaktor.
Istidenes omfang
- Ca. 40 istider i kvartaertiden
- Siste istid: Weichsel (ca. 115 000 - 11 700 år siden)
- Isen var opptil 3000 m tykk over Skandinavia
- Hele Norge var dekket (unntatt noen nunataker)
Isens arbeid
Erosjon:
- Gravet ut fjorder til over 1000 m dybde
- Utvidet daler til U-form
- Skapt botner, tinder og egger
- Slipt og avrundet bergoverflater
Avsetning:
- Morener over hele landet
- Raer viser isens tilbaketrekning
- Eskere, drumliner og sandurer
- Losmasser som dekker berggrunnen
Kvartaertiden er den geologiske perioden fra 2,6 millioner år siden til i dag. Den deles i pleistocen (istidene) og holocen (naavarande mellomistid fra 11 700 år siden). Kvartaertiden kjennetegnes av store klimasvingninger med vekslende istider og mellomistider.
Landhevning etter istiden
Da isen smeltet, begynte landet å heve seg - en prosess som fortsetter den dag i dag.
Isostatisk landhevning
- Tung is presset ned jordskorpen
- Da isen smeltet, begynte landet å stige
- Prosessen kalles isostatisk landhevning
- Størst heving der isen var tykkest
Havnivaaendringer
Rett etter istiden:
- Havet stod høyere enn i dag
- Marine grense = høyeste havnivaa
- Opptil 220 m over dagens havnivaa (Ostlandet)
Siden:
- Landhevning loftet gamle strandlinjer
- Vi finner skjell hoyt over havet
- Havet "trakk seg tilbake"
Landhevning i dag
- Fortsatt opptil 5-10 mm/aar i indre Skandinavia
- Ca. 3-5 mm/aar rundt Oslofjorden
- Nær null eller svak senkning langs kysten
- Totalt gjenværende heving: ca. 100-200 m
Isostatisk landhevning er stigningen av jordskorpen som følge av at den tunge innlandsisen smeltet. Prosessen skyldes at jordskorpen "flyter" på den plastiske mantelen og gradvis hever seg når vekten fjernes. Landhevningen fortsetter i Skandinavia i dag.
Gamle strandlinjer
Spor etter tidligere havnivaa finnes over hele Norge og forteller om landhevningen.
Marin grense
- Høyeste nivå havet naadde etter istiden
- Varierer fra 0 ved kysten til 220+ m inne i landet
- Avhenger av isens tykkelse og hvor fort isen smeltet
Strandlinjediagram
- Viser marin grense i ulike omraader
- Høyest i omraader med tykkest is
- Lavere mot kysten (isen var tynnere der)
Spor i landskapet
Terrasser
- Flate hyller i dalsider
- Gamle elvedelta eller strandvoller
- Ofte brukt til jordbruk og bebyggelse
Marine avsetninger
- Leire avsatt på havbunnen
- Na langt over havnivaa
- Kan danne kvikkleire
Fossiler
- Skjell og sjodyrsfossiler i høyden
- Beviser at området var under vann
Landskapsprosesser i dag
Landskapet fortsetter å endre seg, om enn langsommere enn under istidene.
Forvitring og erosjon
- Frostsprengning i fjellet
- Elveerosjon i dalbunner
- Boelgeerosjon langs kysten
- Kjemisk forvitring overalt
Massebevegelse
- Steinsprang og steinras
- Jordskred og leirskred
- Snoskred
- Langsom kryping av jordsmonn
Isbreer i dag
- Ca. 1600 isbreer i Norge
- Dekker ca. 2700 km2
- De fleste trekker seg tilbake
- Fortsetter å erodere, men i mindre skala
Menneskelig påvirkning
- Uttak av sand og grus
- Regulering av elver
- Utbygging av kystomraader
- Skogbruk påvirker erosjon
Forklar hovedtrekkene i landskapsutviklingen i Oslofjordomraadet.
1. Grunnfjellet (1+ mrd år)
- Gneis og granitt dannet dypt i jordskorpen
- Nå eksponert ved overflaten
2. Kambrosilur (500-400 mill. år)
- Havet dekket området
- Kalkstein og skifer avsatt
3. Permtid (300-250 mill. år)
- Vulkansk aktivitet og forkastninger
- Oslofeltet dannet
4. Istidene (2,6 mill. - 11 700 år)
- Fjorden gravet ut av isbreer
- Morener og raer avsatt
- Marin leire på fjordbunnen
5. Etter istiden
- Havet dekket lavlandet
- Marin grense ca. 220 m.o.h.
- Landhevning loftet området
- Dagens landskap tok form
Dagens spor:
- Raet (endemorene) krysser landskapet
- Marine leiravsetninger (kvikkleire)
- Gamle strandlinjer og terrasser
- Landhevning fortsetter (3-5 mm/aar)
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Norges landskap: gammelt grunnfjell formet av mange prosesser.
- Paleiske flater: gamle, slake viddeflater.
- Istidenes betydning: isen formet fjorder, daler og fjell.
- Isostatisk landhevning: skorpen stiger etter at isen smeltet.
- Marin grense: høyeste niva havet naadde etter istiden.
Noekkelbegreper
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Paleisk flate | Gammel, slak viddeflate |
| Isostatisk landhevning | Skorpen stiger etter at isen smeltet |
| Marin grense | Høyeste havniva etter siste istid |
Oppgaver
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.