Fra istid til i dag.
Landskapsutviklinga i Noreg
Landskapet i Noreg er resultatet av prosessar som har verka over hundrevis av millionar år. Frå danninga av dei eldste bergartane til arbeidet til isbreane under istidene - alt har sett sine spor.
Alderen til landskapet
- Bergartane: Opptil 3 milliardar år gamle
- Fjellkjeda: Kaledonsk fjellkjede 400-500 mill. år
- Grunnforma: Utvikla over 300+ mill. år
- Istidsskulpturen: Siste 2,6 mill. år
- Detaljane i dag: Siste 11 000 år
Det vi ser i dag er altså ei blanding av svært gammalt og relativt nytt.
Paleiske flater og vidder
Store delar av høgfjellet i Noreg viser flate vidder i toppen - dette er restar av eit eldgammalt slettelandskap.
Kva er ei paleisk flate?
- Gammal erosjonsflate, nesten plan overflate
- Danna ved langvarig forvitring og erosjon
- Opphavleg nær havnivå
- Seinare heva og dissekert av dalar
Viddeflater i Noreg
Hardangervidda
- Den største fjellvidda i Noreg
- Ligg på ca. 1200 m.o.h.
- Rest av gammal slette frå før istidene
- Isbreane forma detaljar, men grunnforma er eldre
Andre vidder
- Finnmarksvidda
- Dovre
- Toppane i Jotunheimen (nesten i høgd med kvarandre)
Paleiske trapper
- Fleire nivå av flater i ulike høgder
- Viser episodar med landheving
- Eldste flater høgast, yngste lågast
Tydinga av istidene
Dei siste 2,6 millionar åra har vore prega av vekslande istider og mellomistider. Dette har forma det norske landskapet meir enn nokon annan enkeltfaktor.
Omfanget av istidene
- Ca. 40 istider i kvartærtida
- Siste istid: Weichsel (ca. 115 000 - 11 700 år sidan)
- Isen var opptil 3000 m tjukk over Skandinavia
- Heile Noreg var dekt (utanom nokre nunatakar)
Arbeidet til isen
Erosjon:
- Grov ut fjordar til over 1000 m djupne
- Utvida dalar til U-form
- Skapte botnar, tindar og eggar
- Slipte og avrunda bergoverflater
Avsetning:
- Morenar over heile landet
- Raer viser tilbaketrekninga av isen
- Eskerar, drumlinar og sandurar
- Lausmassar som dekkjer berggrunnen
Kvartærtida er den geologiske perioden frå 2,6 millionar år sidan til i dag. Ho blir delt i pleistocen (istidene) og holocen (den noverande mellomistida frå 11 700 år sidan). Kvartærtida kjenneteiknast av store klimasvingingar med vekslande istider og mellomistider.
Landheving etter istida
Då isen smelta, byrja landet å heve seg - ein prosess som held fram den dag i dag.
Isostatisk landheving
- Tung is pressa ned jordskorpa
- Då isen smelta, byrja landet å stige
- Prosessen blir kalla isostatisk landheving
- Størst heving der isen var tjukkast
Havnivåendringar
Rett etter istida:
- Havet stod høgare enn i dag
- Marin grense = høgaste havnivå
- Opptil 220 m over havnivået i dag (Austlandet)
Sidan:
- Landheving løfta gamle strandlinjer
- Vi finn skjel høgt over havet
- Havet "trekte seg tilbake"
Landheving i dag
- Framleis opptil 5-10 mm/år i indre Skandinavia
- Ca. 3-5 mm/år rundt Oslofjorden
- Nær null eller svak senking langs kysten
- Totalt attståande heving: ca. 100-200 m
Isostatisk landheving er stiginga av jordskorpa som følgje av at den tunge innlandsisen smelta. Prosessen kjem av at jordskorpa "flyt" på den plastiske mantelen og gradvis hevar seg når vekta blir fjerna. Landhevinga held fram i Skandinavia i dag.
Gamle strandlinjer
Spor etter tidlegare havnivå finst over heile Noreg og fortel om landhevinga.
Marin grense
- Høgaste nivået havet nådde etter istida
- Varierer frå 0 ved kysten til 220+ m inne i landet
- Avheng av tjukkleiken til isen og kor fort isen smelta
Strandlinjediagram
- Viser marin grense i ulike område
- Høgast i område med tjukkast is
- Lågare mot kysten (isen var tynnare der)
Spor i landskapet
Terrassar
- Flate hyller i dalsider
- Gamle elvedelta eller strandvollar
- Ofte brukte til jordbruk og busetnad
Marine avsetningar
- Leire avsett på havbotnen
- No langt over havnivå
- Kan danne kvikkleire
Fossil
- Skjel og sjødyrfossil i høgda
- Bevis på at området var under vatn
Landskapsprosessar i dag
Landskapet held fram med å endre seg, om enn saktare enn under istidene.
Forvitring og erosjon
- Frostsprenging i fjellet
- Elveerosjon i dalbotnar
- Bølgjeerosjon langs kysten
- Kjemisk forvitring overalt
Masserørsle
- Steinsprang og steinras
- Jordskred og leirskred
- Snøskred
- Langsam kryping av jordsmonn
Isbrear i dag
- Ca. 1600 isbrear i Noreg
- Dekkjer ca. 2700 km2
- Dei fleste trekkjer seg tilbake
- Held fram med å erodere, men i mindre skala
Menneskeleg påverknad
- Uttak av sand og grus
- Regulering av elvar
- Utbygging av kystområde
- Skogbruk påverkar erosjon
Forklar hovudtrekka i landskapsutviklinga i Oslofjordområdet.
1. Grunnfjellet (1+ mrd år)
- Gneis og granitt danna djupt i jordskorpa
- No eksponert ved overflata
2. Kambrosilur (500-400 mill. år)
- Havet dekte området
- Kalkstein og skifer avsett
3. Permtid (300-250 mill. år)
- Vulkansk aktivitet og forkastingar
- Oslofeltet danna
4. Istidene (2,6 mill. - 11 700 år)
- Fjorden grove ut av isbrear
- Morenar og raer avsette
- Marin leire på fjordbotnen
5. Etter istida
- Havet dekte låglandet
- Marin grense ca. 220 m.o.h.
- Landheving løfta området
- Landskapet i dag tok form
Spor i dag:
- Raet (endemorene) kryssar landskapet
- Marine leiravsetningar (kvikkleire)
- Gamle strandlinjer og terrassar
- Landheving held fram (3-5 mm/år)
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Landskapet i Noreg: gammalt grunnfjell forma av mange prosessar.
- Paleiske flater: gamle, slake viddeflater.
- Tydinga av istidene: isen forma fjordar, dalar og fjell.
- Isostatisk landheving: skorpa stig etter at isen smelta.
- Marin grense: høgaste nivå havet nådde etter istida.
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Paleisk flate | Gammal, slak viddeflate |
| Isostatisk landheving | Skorpa stig etter at isen smelta |
| Marin grense | Høgaste havnivå etter siste istid |
Oppgaver
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.