Mineralenes egenskaper og identifikasjon.
Mineral og mineralidentifikasjon
Mineral er byggjesteinane i bergartar. For å forstå bergartar må vi først forstå minerala dei er bygde opp av. I dette kapittelet lærer du kva eit mineral er og korleis du kan identifisere ulike mineral.
Kva er eit mineral?
Eit mineral må oppfylle fem kriterium:
1. Naturleg foerekomande - danna i naturen, ikkje menneskeskapt
2. Uorganisk - ikkje danna av levande organismar
3. Fast stoff - ikkje væske eller gass
4. Definert kjemisk samansetjing - kan uttrykkjast med kjemisk formel
5. Ordna atomstruktur - atoma er organiserte i eit krystallgitter
Det finst over 5000 kjende mineral, men berre ca. 20-30 av desse er vanlege bergartsdannande mineral.
Eit mineral er eit naturleg foerekomande, uorganisk fast stoff med definert kjemisk samansetjing og ordna indre atomstruktur (krystallgitter). Doeme: kvarts (SiO2), feltspat, kalsitt (CaCO3).
Krystallstruktur
Atoma i minerala er ordna i regelmessige tredimensjonale mønster kalla krystallgitter. Dette gjev minerala dei karakteristiske eigenskapane deira.
Dei sju krystallsystema
Alle mineral høyrer til eitt av sju krystallsystem:
1. Kubisk - tre like akser i 90 grader (pyritt, diamant, steinsalt)
2. Tetragonalt - to like akser og ein ulik, alle i 90 grader
3. Ortorombisk - tre ulike akser i 90 grader
4. Heksagonalt - tre like akser i 120 grader pluss ein vertikal (kvarts, beryll)
5. Trigonalt - som heksagonalt, men med annan symmetri (kalsitt)
6. Monoklinsk - tre ulike akser, ein vinkel avvik frå 90 grader (feltspat, glimmer)
7. Triklinsk - tre ulike akser, alle vinklar avvik frå 90 grader
Krystallstrukturen avgjer mange av dei fysiske eigenskapane til mineralet.
Ein krystall er eit fast stoff der atoma er ordna i eit regelmessig, tredimensjonalt mønster. Den ytre forma til krystallen (habitus) speglar den indre atomstrukturen.
Eigenskapar for mineralidentifikasjon
Mineral blir identifiserte ved hjelp av fysiske eigenskapar. Dei viktigaste er:
1. Hardleik (Mohs skala)
Mohs hardleiksskala rangerer mineral frå 1 til 10:
| Hardleik | Mineral | Referanse |
|---|---|---|
| 1 | Talk | Kan rissast med negl |
| 2 | Gips | Kan rissast med negl |
| 3 | Kalsitt | Kan rissast med koparmynt |
| 4 | Fluoritt | Kan rissast med kniv |
| 5 | Apatitt | Kan rissast med kniv |
| 6 | Feltspat | Kan risse glas |
| 7 | Kvarts | Kan risse glas |
| 8 | Topas | - |
| 9 | Korund | - |
| 10 | Diamant | Hardaste naturlege materiale |
2. Strek (pulverfarge)
Fargen på mineralpulveret når mineralet blir strokke mot ei uglasert porselensplate. Meir påliteleg enn fargen til mineralet.
3. Glans
Korleis mineralet reflekterer lys:
- Metallglans - som metall (pyritt, galena)
- Glasaktig - som glas (kvarts)
- Perlemorsglans - som perler (talk, muskovitt)
- Silkeglans - som silke (gips)
- Feittglans - som feitt (nefelin)
- Matt - ingen glans (kaolin)
4. Kloev og brot
Kloev: Tendensen til å dele seg langs bestemte plan (svakleiksflater i krystallstrukturen)
- Fullkomen kloev: Glimmer (i eitt plan)
- God kloev: Feltspat (i to plan)
- Dårleg kloev: Kvarts (ingen tydeleg kloev)
Brot: Korleis mineralet bryt når det ikkje følgjer kloevplan
- Muslig brot: Avrunda flater (kvarts, obsidian)
- Ujamt brot: Uregelmessige flater
- Splintra brot: Splintaktige fragment
5. Eigenvekt (tettleik)
Forholdet mellom massen til mineralet og volumet:
- Lette mineral (under 2,5): Gips, halitt
- Middels (2,5-4): Kvarts, feltspat
- Tunge (over 4): Galena, magnetitt
6. Andre eigenskapar
- Magnetisme: Magnetitt blir tiltrekt av magnet
- Reaksjon med syre: Kalsitt bruser med saltsyre
- Fluorescens: Nokre mineral lyser under UV-lys
- Smak: Steinsalt smakar salt
Kloev er tendensen til mineralet til å bryte langs bestemte krystallografiske plan der bindingane mellom atoma er svakare. Glimmer har perfekt kloev i eitt plan, feltspat i to plan.
Vanlege bergartsdannande mineral
Over 90% av jordskorpa består av silikatmineral. Dei viktigaste er:
Silikat
Kvarts (SiO2)
- Hardleik 7, glasaktig glans
- Ingen kloev, muslig brot
- Variantar: bergkrystall, ametyst, roeykvarts
Feltspat-gruppa
- Utgjer ca. 60% av jordskorpa
- Plagioklas (Na-Ca-feltspat) og kalifeltspat (K-feltspat)
- Hardleik 6, to kloevretningar
Glimmer-gruppa
- Perfekt kloev i eitt plan
- Muskovitt (lys) og biotitt (mørk)
Pyroksen og amfibol
- Mørke mineral med jern og magnesium
- Vanlege i magmatiske bergartar
Olivin
- Grønt mineral
- Vanleg i basalt og mantelen
Du har funne eit mineral med følgjande eigenskapar: Glasaktig glans, hardleik 7, ingen kloev, muslig brot, fargelaust til kvitt. Kva mineral er det?
1. Hardleik 7: Riper glas, er omtrent like hardt som kvarts
2. Glasaktig glans: Typisk for silikat
3. Ingen kloev: Utelukkar feltspat og glimmer
4. Muslig brot: Karakteristisk for kvarts
5. Fargelaust til kvitt: Passar med kvarts
Konklusjon: Mineralet er kvarts (SiO2)
Kvarts er eit av dei vanlegaste minerala i jordskorpa. Den høge hardleiken og mangelen på kloev skuldast dei sterke Si-O-bindingane i alle retningar.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Mineral: naturleg uorganisk fast stoff med definert kjemi og krystallgitter.
- Krystallsystem: sju måtar atoma kan ordnast på.
- Identifikasjon: hardleik (Mohs), strek, glans, kloev og eigenvekt.
- Kloev: tendens til å bryte langs bestemte plan.
- Silikat: den viktigaste gruppa bergartsdannande mineral.
Noekkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Mineral | Naturleg uorganisk fast stoff med krystallstruktur |
| Mohs skala | Skala for hardleiken til mineral (1-10) |
| Kloev | Tendensen til mineralet til å bryte langs plan |
Oppgaver
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.