Dypbergarter og dagbergarter.
Magmatiske bergarter
Magmatiske bergarter dannes når smeltet bergmateriale (magma eller lava) kjøles ned og stoerkner. De utgjor ca. 65% av jordskorpen og gir oss viktig informasjon om jordens indre prosesser.
Fra magma til bergart
Magma er smeltet bergart inne i jorden. Når magma når overflaten, kalles det lava.
Magma dannes ved:
- Trykkavlastning (ved spredningsrygger)
- Temperaturoekning (over varme flekker)
- Tilfoersel av vann (i subduksjonssoner - senker smeltepunktet)
Avhengig av hvor magmaet stoerkner, får vi ulike typer bergarter.
Magma er en naturlig smeltemasse av silikater, oksider, flyktige stoffer (gasser) og eventuelt faste mineralkorn. Magma finnes i magmakamre under jordoverflaten og har typisk temperatur mellom 700-1300 grader C.
Intrusive (plutoniske) bergarter
Intrusive bergarter dannes når magma stoerkner inne i jordskorpen, dypt under overflaten. De kalles også dypbergarter.
Karakteristikker
- Langsom avkjoeling (tusenvis til millioner av år)
- Store krystaller - mineralene har tid til å vokse
- Fanerittisk tekstur - krystallene er synlige med det blotte øyet
- Eksponeres ved overflaten når overliggende bergarter eroderes bort
Intrusjonskropper
- Batolitt: Stor, uregelmessig intrusjon (over 100 km2)
- Lakkolitt: Linseformet, løfter overliggende lag
- Sill (laggang): Horisontal intrusjon mellom lagdelte bergarter
- Dike (gang): Vertikal eller skrå intrusjon som krysser lag
Eksempler
Granitt - Lys, felsisk bergart med kvarts, feltspat og glimmer. Typisk i kontinental skorpe.
Dioritt - Mellombergart med mindre kvarts enn granitt.
Gabbro - Mørk, mafisk bergart med pyroksen, plagioklas og olivin. Tilsvarer basalt i sammensetning.
Fanerittisk tekstur beskriver bergarter der individuelle krystaller er store nok til å sees med det blotte øyet (typisk over 1 mm). Dette indikerer langsom avkjoeling dypt i jordskorpen.
Ekstrusive (vulkanske) bergarter
Ekstrusive bergarter dannes når lava stoerkner på jordoverflaten. De kalles også dagbergarter.
Karakteristikker
- Rask avkjoeling (timer til dager)
- Små eller ingen synlige krystaller
- Afanittisk tekstur - krystallene er for små til å ses
- Kan inneholde gasshull (vesikler) fra frigjoertte gasser
Spesielle teksturer
- Porfyrittisk: Store krystaller (stroekorn) i finkornet grunnmasse
- Vesikler: Gasshull (f.eks. i pimpstein, basalt)
- Glassaktig: Ingen krystaller, amorft (f.eks. obsidian)
Eksempler
Basalt - Mørk, finkornet. Vanligste vulkanske bergart. Dominerer havbunnen og vulkanoyer.
Andesitt - Mellombergart, oppkalt etter Andesfjellene. Vanlig ved subduksjonssoner.
Ryolitt - Lys, finkornet. Tilsvarer granitt i sammensetning.
Obsidian - Vulkansk glass. Dannes ved svært rask avkjoeling.
Afanittisk tekstur beskriver bergarter med så små krystaller at de ikke kan sees med det blotte øyet. Dette indikerer rask avkjoeling ved eller nær jordoverflaten.
Klassifikasjon av magmatiske bergarter
Magmatiske bergarter klassifiseres etter:
1. Tekstur (krystallstoerrelse) - intrusive vs ekstrusive
2. Kjemisk/mineralogisk sammensetning - felsiske vs mafiske
Sammensetningstyper
| Type | SiO2-innhold | Mineraler | Farge | Intrusive | Ekstrusive |
|---|---|---|---|---|---|
| Felsisk | over 66% | Kvarts, K-feltspat, muskovitt | Lys | Granitt | Ryolitt |
| Intermediaer | 52-66% | Plagioklas, amfibol, biotitt | Grå | Dioritt | Andesitt |
| Mafisk | 45-52% | Pyroksen, Ca-plagioklas, olivin | Mørk | Gabbro | Basalt |
| Ultramafisk | under 45% | Olivin, pyroksen | Svært mørk | Peridotitt | Komatiitt |
Bowens reaksjonsserie
Norman Bowen viste at mineraler krystalliserer fra magma i en bestemt rekkefølge:
Diskontinuerlig serie (mafiske mineraler):
Olivin -> Pyroksen -> Amfibol -> Biotitt
Kontinuerlig serie (plagioklas):
Ca-rik plagioklas -> Na-rik plagioklas
Til slutt krystalliserer K-feltspat, muskovitt og kvarts.
En bergart har store krystaller av feltspat (1-2 cm) omgitt av en finkornet, grå grunnmasse. Hva kan du si om bergartstypen og hvordan den ble dannet?
1. Tekstur: Porfyrittisk - store krystaller (stroekorn) i finkornet grunnmasse
2. Store krystaller: Indikerer langsom avkjoeling dypt nede
3. Finkornet grunnmasse: Indikerer rask avkjoeling nær/paa overflaten
4. Grå farge: Intermediaer sammensetning
Dannelseshistorie:
1. Magmaet begynte å krystallisere dypt i jordskorpen
2. Feltspatkrystaller vokste over lang tid
3. Magmaet steg raskt mot overflaten (vulkanutbrudd)
4. Resten stoerknet raskt og dannet finkornet grunnmasse
Konklusjon: Bergarten er sannsynligvis andesitt med porfyrittisk tekstur.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Magma: naturlig smeltemasse som danner magmatiske bergarter.
- Intrusive bergarter: stoerkner sakte i dypet, store krystaller (fanerittisk).
- Ekstrusive bergarter: stoerkner raskt ved overflaten, små krystaller (afanittisk).
- Klassifikasjon: etter mineralinnhold og tekstur.
- Bowens reaksjonsserie: rekkefølgen mineraler krystalliserer i.
Noekkelbegreper
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Magma | Smeltemasse under overflaten |
| Fanerittisk tekstur | Store, synlige krystaller (langsom avkjoeling) |
| Afanittisk tekstur | Små krystaller (rask avkjoeling) |
Oppgaver
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.