Descartes filosofi og cogito ergo sum.
Descartes et le rationalisme — Descartes og rasjonalismen
René Descartes (1596–1650) blir rekna som le père de la philosophie moderne (faren til den moderne filosofien). Den berømte setninga hans «Je pense, donc je suis» (Cogito ergo sum — Eg tenkjer, altså er eg) vart grunnsteinen i vestleg filosofi. Descartes utvikla ein filosofisk metode bygd på systematisk tvil og fornuft.
Frankrike har ein unik filosofisk tradisjon der filosofi ikkje berre er eit akademisk fag, men ein del av allmennkulturen. Alle franske elevar har la philosophie som obligatorisk fag i siste året av vidaregåande (la terminale), og avgangseksamenen (le baccalauréat) blir tradisjonelt innleidd med ei filosofiprøve.
Ordforråd: Filosofi
| Fransk | Norsk | Artikkel |
|---|---|---|
| la philosophie | filosofien | f. |
| le rationalisme | rasjonalismen | m. |
| le doute méthodique | den metodiske tvilen | m. |
| la raison | fornufta | f. |
| la pensée | tanken/tenkinga | f. |
| la conscience | medvitet | f. |
| le dualisme | dualismen | m. |
| l'empirisme (m.) | empirismen | m. |
| la certitude | vissa | f. |
| une démonstration | eit bevis/ei bevisføring | f. |
René Descartes utvikla le doute méthodique (den metodiske tvilen): ein skal tvile på alt som kan tvilast på, heilt til ein finn noko absolutt sikkert. Det einaste Descartes ikkje kunne tvile på, var at han tenkte — altså: «Je pense, donc je suis.»
Denne metoden blir kalla le cartésianisme (kartesianismen), og han har hatt enorm innverknad på fransk kultur. Å vere «cartésien» blir brukt i daglegtale om å tenkje logisk og systematisk.
Les følgjande utdrag frå Discours de la méthode (1637) av Descartes og analyser den filosofiske argumentasjonen:
«Ainsi, à cause que nos sens nous trompent quelquefois, je voulus supposer qu'il n'y avait aucune chose qui fût telle qu'ils nous la font imaginer. Et parce qu'il y a des hommes qui se méprennent en raisonnant, je rejetai comme fausses toutes les raisons que j'avais prises auparavant pour démonstrations. Et enfin, considérant que toutes les mêmes pensées que nous avons étant éveillés nous peuvent aussi venir quand nous dormons, je me résolus de feindre que toutes les choses qui m'étaient jamais entrées en l'esprit n'étaient non plus vraies que les illusions de mes songes.»
Kva tre typar tvil presenterer Descartes i dette utdraget?
Descartes presenterer tre nivå av systematisk tvil:
1. Sansetvilen (le doute des sens): «nos sens nous trompent quelquefois» — sansane bedrar oss av og til. Difor kan vi ikkje lite på det vi ser, høyrer eller kjenner.
2. Fornuftstvilen (le doute de la raison): «il y a des hommes qui se méprennent en raisonnant» — sjølv logisk resonnement kan føre til feilslutningar.
3. Draumetvilen (le doute du rêve): «toutes les mêmes pensées que nous avons étant éveillés nous peuvent aussi venir quand nous dormons» — vi kan ikkje skilje mellom vaken tilstand og draum med visse.
Gjennom denne tredobbelte tvilen fjernar Descartes alle moglege kjelder til kunnskap, heilt til han står att med det einaste som ikkje kan tvilast på: sjølve tvilsprosessen — det at han tenkjer. Difor: «Je pense, donc je suis.»
Kva tyder det berømte utsegnet til Descartes «Je pense, donc je suis»?
Kva er «le doute méthodique»?
Omsett følgjande setningar til fransk med bruk av filosofisk vokabular:
1. Descartes er faren til den moderne filosofien.
2. Den metodiske tvilen er grunnlaget for rasjonalismen.
3. Fornufta er den viktigaste kjelda til kunnskap.
4. «Eg tenkjer, altså er eg» er det berømte utsegnet til Descartes.
5. Dualismen skil mellom kropp og sjel.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- René Descartes (1596–1650) blir rekna som faren til den moderne filosofien
- Le doute méthodique: metoden til Descartes med systematisk tvil for å finne sikker kunnskap
- «Je pense, donc je suis»: Det einaste ein ikkje kan tvile på er at ein tenkjer — og dermed eksisterer
- Le rationalisme: Fornufta er den primære kjelda til kunnskap
- Le cartésianisme: Filosofien til Descartes har prega fransk kultur djupt — å vere «cartésien» tyder å tenkje logisk
- Filosofi er obligatorisk fag i fransk vidaregåande (la terminale)
Skriv ein tekst på fransk (100–150 ord) der du forklarer den metodiske tvilen til Descartes og «cogito»-argumentet. Bruk minst 8 filosofiske fagtermar frå kapittelet.
Strukturer teksten slik:
1. Kva er le doute méthodique?
2. Kvifor tviler Descartes på sansane, fornufta og draumen?
3. Korleis når han fram til «Je pense, donc je suis»?
Drøft på fransk (80–120 ord): Er den metodiske tvilen til Descartes relevant i dag? Tenk på fake news, kunstig intelligens og virtuell røyndom. Kan vi lite på det vi ser og høyrer?
Bruk uttrykk som: d'une part... d'autre part, en effet, par conséquent, il est légitime de se demander si...
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.