Tilbake
11.2
L'existentialisme - Eksistensialismen

11.2 L'existentialisme - Eksistensialismen

Sartre, Beauvoir og eksistensialistisk filosofi.

55 min
5 oppgaver
EksistensialismeSartreBeauvoir
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 5 oppgaver

L'existentialisme — Eksistensialismen

Eksistensialismen er den kanskje mest kjente franske filosofiske retningen internasjonalt. Den oppstod i kjølvannet av andre verdenskrig og dominerte det intellektuelle klimaet i Frankrike fra 1940- til 1960-tallet. Sentrale skikkelser er Jean-Paul Sartre (1905–1980), Simone de Beauvoir (1908–1986) og Albert Camus (1913–1960).

Kjernen i eksistensialismen kan oppsummeres i Sartres berømte utsagn: «L'existence précède l'essence» — eksistensen kommer før essensen. Det betyr at mennesket ikke har en forutbestemt natur; vi skaper oss selv gjennom våre valg.

Ordforråd: Eksistensialisme

FranskNorskArtikkel
l'existentialisme (m.)eksistensialismenm.
la libertéfrihetenf.
la responsabilitéansvaretf.
l'angoisse (f.)angstenf.
la mauvaise foidårlig tro/selvbedragf.
l'absurde (m.)det absurdem.
l'engagement (m.)engasjementetm.
la condition humaineden menneskelige tilstandenf.
le néantintethetenm.
le choixvalgetm.
L'existence précède l'essence
«L'existence précède l'essence» (eksistensen kommer før essensen) er eksistensialismens grunnsetning, formulert av Sartre. Det betyr at mennesket ikke har en forutbestemt natur eller «essens» — vi kastes inn i verden uten et formål, og må selv skape mening gjennom våre valg og handlinger.

Konsekvensen er radikal frihet (la liberté) og tilsvarende radikal ansvar (la responsabilité): siden ingen gud, natur eller skjebne bestemmer hvem vi er, er vi fullt ut ansvarlige for det vi gjør av livet vårt. Denne bevisstheten om total frihet skaper l'angoisse (eksistensiell angst).

Å nekte å ta ansvar for sin frihet kalte Sartre la mauvaise foi (dårlig tro/selvbedrag) — å late som om man «ikke hadde noe valg» når man alltid har det.

✏️Eksempel 1: Sartre og Beauvoir — frihet og kjønn

Simone de Beauvoir skrev i Le Deuxième Sexe (1949): «On ne naît pas femme : on le devient.» (Man fødes ikke som kvinne: man blir det.)

Analyser dette utsagnet i lys av eksistensialismens grunntanke «l'existence précède l'essence». Hvordan anvender Beauvoir Sartres filosofi på kjønn?

Beauvoir anvender Sartres prinsipp «l'existence précède l'essence» direkte på kjønnsspørsmålet:

1. Ingen forutbestemt essens: Akkurat som mennesket generelt ikke har en forutbestemt natur, har heller ikke kvinner en medfødt «kvinnelig essens». Det finnes ingen «evig femininitet».

2. Sosial konstruksjon: Kvinner «blir til» gjennom sosiale normer, oppdragelse og kulturelle forventninger. «Kvinnelighet» er ikke biologisk bestemt, men sosialt konstruert — det er noe man lærer, ikke noe man er.

3. Frihet og undertrykking: Beauvoir viser at samfunnet begrenser kvinners frihet ved å definere dem som «l'Autre» (Den andre) i forhold til mannen som norm. Ekte frigjøring krever at kvinner tar ansvar for sin egen eksistens.

Dette utsagnet regnes som en av feminismens mest innflytelsesrike setninger og viser hvordan eksistensialismen kan brukes som verktøy for sosial analyse.

📝Oppgave 1

Hva betyr «L'existence précède l'essence»?

Albert Camus et l'absurde — Camus og det absurde

Albert Camus (1913–1960), Nobelprisvinner i litteratur 1957, utviklet filosofien om l'absurde (det absurde). Selv om Camus ofte grupperes med eksistensialistene, nektet han selv denne merkelappen.

For Camus oppstår det absurde i konflikten mellom menneskets lengsel etter mening og universets taushet. Verden er likegyldig — den gir oss ingen svar. I Le Mythe de Sisyphe (1942) bruker Camus den greske myten om Sisyfos som bilde: Sisyfos er dømt til å rulle en stein opp et fjell i all evighet, bare for å se den rulle ned igjen.

Camus' svar er ikke resignasjon, men la révolte (opprøret): vi må akseptere det absurde og likevel leve fullt ut. Hans berømte sluttsetning lyder: «Il faut imaginer Sisyphe heureux.» (Man må forestille seg Sisyfos lykkelig.)

BegrepForklaring
l'absurdeKonflikten mellom menneskets meningssøken og universets taushet
la révolteOpprøret — å akseptere det absurde og likevel leve fullt ut
SisypheGresk mytologisk figur — symbol på menneskets tilstand
📝Oppgave 2

Hva betyr Camus' utsagn «Il faut imaginer Sisyphe heureux»?

📝Oppgave 3

Forklar følgende eksistensielle begreper på fransk med én setning hver. Bruk formuleringen «[Begrep] désigne...» eller «[Begrep] est...»:

1. L'existentialisme
2. La mauvaise foi
3. L'absurde
4. La révolte
5. L'angoisse

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Eksistensialismens grunntanke: «L'existence précède l'essence» — mennesket skaper seg selv gjennom sine valg
- Sartre: Radikal frihet, radikal ansvar, la mauvaise foi (selvbedrag)
- Beauvoir: «On ne naît pas femme : on le devient» — eksistensialisme anvendt på kjønn og feminisme
- Camus og l'absurde: Konflikten mellom meningssøken og universets taushet
- La révolte: Camus' svar — akseptere det absurde og likevel leve fullt ut
- «Il faut imaginer Sisyphe heureux»: Sisyfos som symbol på den menneskelige tilstanden

📝Oppgave 4

Skriv en drøftende tekst på fransk (120–180 ord) der du sammenligner Sartre og Camus:

- Hva er likheter og forskjeller mellom Sartres eksistensialisme og Camus' filosofi om det absurde?
- Hvordan forholder de seg til frihet og mening?
- Hvem er mest relevant for vår tid, og hvorfor?

Bruk uttrykk som: tandis que, alors que, néanmoins, en revanche, à mon avis

📝Oppgave 5

Beauvoirs «On ne naît pas femme : on le devient» regnes som en av feminismens viktigste setninger. Drøft på fransk (80–120 ord): Er dette utsagnet fortsatt relevant i dag? Gi eksempler fra samtiden.

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.