6.5 Mening og meningsløshet
Eksistensielle spørsmål om livets mening.
Spørsmålet om livets meining er kanskje filosofiens mest grunnleggjande spørsmål. Kva er poenget med det heile? Kvifor eksisterer vi? Desse spørsmåla har plaga menneskeheita i årtusen. Eksistensialismen og absurdismen gir ulike svar, men begge tek problemet på djupaste alvor. Vi skal no sjå på ulike posisjonar i dette landskapet: nihilisme, eksistensiell meining, og Viktor Frankls logoterapi.
Når Nietzsche seier at «Gud er død», meiner han at den tradisjonelle kjelda til meining – religion, absolutte verdiar, kosmisk orden – er blitt utenkjeleg for moderne menneske. Dette fører til ei krise: Kva skal vi byggje liva våre på no? Nietzsche såg nihilismen som både ein fare (vi kan falle i fortviling) og ei moglegheit (vi kan skape nye verdiar).
Mange unge i dag veks opp utan religiøs tru, utan tru på store politiske ideologiar, og med ein djup skepsis til alle «store forteljingar». Alt kan dekonstruerast, alt er relativt. Dette kan føre til ei kjensle av tomheit: Dersom ingenting eigentleg tyder noko, kvifor bry seg? Dette er nihilismens fare – ei lammande likesæle.
Men eksistensialismen tilbyr eit alternativ til nihilismen. Sjølv om det ikkje finst noka objektiv, gitt meining, kan vi skape vår eiga subjektive, valde meining. Sartre, Camus og Kierkegaard er einige om at vi sjølve må gi livet meining gjennom vala og handlingane våre. Meining er ikkje noko vi finn; det er noko vi skaper.
Den austerrikske psykiateren Viktor Frankl (1905–1997) overlevde konsentrasjonsleirar under Holocaust. Erfaringane hans førte han til å utvikle logoterapien – ei psykoterapeutisk retning basert på søk etter meining. Frankl meinte at menneskets djupaste drift ikkje er etter nyting (Freud) eller makt (Adler), men etter meining.
I boka Menneskets søken etter mening (1946) skildrar Frankl korleis fangar som hadde ein grunn til å leve – ein kjær å vende tilbake til, eit verk å fullføre, ei tru å halde fast ved – hadde betre overlevingssjanse enn dei som mista håpet. Meining, meinte Frankl, er ikkje berre filosofisk, men livsavgjerande.
Frankl fortel om ein fange som hadde bestemt seg for å gi opp. Frankl spurde: «Kva ventar på deg etter krigen?» Fangen svara: «Barna mine.» Ved å minne fangen på at livet hans hadde meining – han var nødvendig for barna – fekk Frankl han til å halde ut. Meining kan redde liv.
Frankl skildrar tre hovudvegar til meining: (1) Gjennom arbeid eller skapande verksemd (å bidra med noko til verda), (2) Gjennom kjærleik og relasjonar (å oppleve noko eller nokon djupt), og (3) Gjennom haldninga til uunngåeleg liding (å finne meining sjølv i det verste). Sjølv under dei mest ekstreme forhold kan mennesket velje haldninga si.
Spørsmålet om meining er ikkje løyst. Kanskje kan det ikkje løysast. Men det kan levast. Anten vi vel eksistensialismens radikale fridom, absurdismens trassige opprør, eller Frankls søk etter meining, står vi overfor det same kravet: Vi må sjølve ta ansvar for liva våre. Ingen annan kan gi oss meining; vi må skape henne sjølve.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Spørsmålet om livets meining er kanskje filosofiens mest grunnleggjande spørsmål.
- Nihilisme er læra om at ingenting har iboande meining eller verdi.
- Når Nietzsche seier at «Gud er død», meiner han at den tradisjonelle kjelda til meining – religion, absolutte verdiar, kosmisk orden – er blitt utenkjeleg for moderne menneske.
- Men eksistensialismen tilbyr eit alternativ til nihilismen.
Nøkkelbegrep
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Nihilisme | Nihilisme er læra om at ingenting har iboande meining eller verdi. |
| nihil | Ordet kjem frå latin nihil, som tyder «inkje». |
| objektiv | Sjølv om det ikkje finst noka objektiv, gitt meining, kan vi skape vår eiga subjektive, valde meining. |
Oppgaver
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.