8.3
Integrasjonsmetodar

8.3 Integrasjonsmetodar

Substitusjon (variabelskifte) og delvis integrasjon, med LIATE-regelen som rettleiing.

60 min
18 oppgaver
SubstitusjonDelvis integrasjonLIATEVariabelskifte
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 18 oppgaver

Standardformlane i kapittel 8.1 dekkjer berre eit avgrensa utval integral. Mange integral vi møter i økonomi krev spesielle teknikkar. I dette kapittelet skal vi lære to grunnleggjande integrasjonsmetodar:

1. Substitusjon (variabelskifte) — den omvende av kjerneregelen for derivasjon.
2. Delvis integrasjon — den omvende av produktregelen for derivasjon.

Med desse to teknikkane kan vi løyse dei aller fleste integrala ein møter på MET 1180.

Del 1: Substitusjon (variabelskifte)

Når vi deriverer ein samansett funksjon F(g(x))F(g(x)) med kjerneregelen, får vi F′(g(x))⋅g′(x)F'(g(x)) \cdot g'(x). Substitusjon er den omvende prosessen: vi kjenner att eit integral på forma ∫f(g(x)) g′(x) dx\int f(g(x))\,g'(x)\,dx og forenklar det ved å setje u=g(x)u = g(x).

📜Substitusjon (variabelskifte)
La u=g(x)u = g(x) vere ein deriverbar funksjon. Då gjeld
∫f(g(x)) g′(x) dx=∫f(u) du\int f(g(x))\,g'(x)\,dx = \int f(u)\,du

Vi set altså u=g(x)u = g(x) og du=g′(x) dxdu = g'(x)\,dx — og uttrykkjer heile integralet i den nye variabelen uu. Etter integrasjon substituerer vi tilbake u=g(x)u = g(x).

For bestemte integral: Hugs å oppdatere grensene! Viss u=g(x)u = g(x), så går uu frå g(a)g(a) til g(b)g(b) når xx går frå aa til bb:
∫abf(g(x))g′(x) dx=∫g(a)g(b)f(u) du\int_a^b f(g(x))g'(x)\,dx = \int_{g(a)}^{g(b)} f(u)\,du

✏️Eksempel 1: Lineær substitusjon

Rekn ut ∫(3x+2)5 dx\int (3x + 2)^5\,dx.

Løysing:

Vi set u=3x+2u = 3x + 2. Då er dudx=3\displaystyle \frac{du}{dx} = 3, altså du=3 dxdu = 3\,dx, som gir dx=du3\displaystyle dx = \frac{du}{3}.

Vi substituerer:

∫(3x+2)5 dx=∫u5⋅du3=13∫u5 du\int (3x + 2)^5\,dx = \int u^5 \cdot \frac{du}{3} = \frac{1}{3}\int u^5\,du

=13⋅u66+C=u618+C= \frac{1}{3} \cdot \frac{u^6}{6} + C = \frac{u^6}{18} + C

Til slutt substituerer vi tilbake u=3x+2u = 3x + 2:

∫(3x+2)5 dx=(3x+2)618+C\int (3x + 2)^5\,dx = \frac{(3x + 2)^6}{18} + C

Sjekk: Deriver med kjerneregelen: ddx[(3x+2)618]=6(3x+2)5⋅318=(3x+2)5\displaystyle \frac{d}{dx}\left[\frac{(3x+2)^6}{18}\right] = \frac{6(3x+2)^5 \cdot 3}{18} = (3x+2)^5. ✓

✏️Eksempel 2: Substitusjon med eksponential

Rekn ut ∫xex2 dx\int x e^{x^2}\,dx.

Løysing:

Vi observerer at x2x^2 deriverer til 2x2x, og vi har ein faktor xx utanfor eksponenten. Set u=x2u = x^2. Då er du=2x dxdu = 2x\,dx, altså x dx=du2\displaystyle x\,dx = \frac{du}{2}.

∫xex2 dx=∫eu⋅du2=12∫eu du=12eu+C\int x e^{x^2}\,dx = \int e^u \cdot \frac{du}{2} = \frac{1}{2}\int e^u\,du = \frac{1}{2}e^u + C

Substituerer tilbake:

∫xex2 dx=12ex2+C\int x e^{x^2}\,dx = \frac{1}{2}e^{x^2} + C

✏️Eksempel 3: Substitusjon med logaritme

Rekn ut ∫2xx2+1 dx\displaystyle \int \frac{2x}{x^2 + 1}\,dx.

Løysing:

Vi set u=x2+1u = x^2 + 1. Då er du=2x dxdu = 2x\,dx, altså nøyaktig teljaren.

∫2xx2+1 dx=∫duu=ln⁡∣u∣+C\int \frac{2x}{x^2 + 1}\,dx = \int \frac{du}{u} = \ln|u| + C

Sidan x2+1>0x^2 + 1 > 0 alltid, slepp vi absoluttverdien:

∫2xx2+1 dx=ln⁡(x2+1)+C\int \frac{2x}{x^2 + 1}\,dx = \ln(x^2 + 1) + C

✏️Eksempel 4: Bestemt integral med substitusjon

Rekn ut ∫01x(x2+1)3 dx\int_0^1 x(x^2 + 1)^3\,dx.

Løysing:

Set u=x2+1u = x^2 + 1. Då er du=2x dxdu = 2x\,dx, altså x dx=du2\displaystyle x\,dx = \frac{du}{2}.

Byt grenser: Når x=0x = 0, er u=02+1=1u = 0^2 + 1 = 1. Når x=1x = 1, er u=12+1=2u = 1^2 + 1 = 2.

∫01x(x2+1)3 dx=∫12u3⋅du2=12[u44]12\int_0^1 x(x^2 + 1)^3\,dx = \int_1^2 u^3 \cdot \frac{du}{2} = \frac{1}{2}\left[\frac{u^4}{4}\right]_1^2

=18(16−1)=158= \frac{1}{8}(16 - 1) = \frac{15}{8}

Del 2: Delvis integrasjon

Produktregelen for derivasjon seier at (uv)′=u′v+uv′(uv)' = u'v + uv'. Integrerer vi begge sider, får vi uv=∫u′v dx+∫uv′ dxuv = \int u'v\,dx + \int uv'\,dx, som gir formelen for delvis integrasjon.

📜Delvis integrasjon
For to deriverbare funksjonar u(x)u(x) og v(x)v(x) gjeld
∫u(x)⋅v′(x) dx=u(x)⋅v(x)−∫u′(x)⋅v(x) dx\int u(x) \cdot v'(x)\,dx = u(x) \cdot v(x) - \int u'(x) \cdot v(x)\,dx

Dette blir ofte skrive kompakt som
∫u dv=uv−∫v du\int u\,dv = uv - \int v\,du

Idéen er å byte integralet med eitt som er enklare. Det krev lurt val av uu og v′v'.

✏️Eksempel 5: x⋅exx \cdot e^x

Rekn ut ∫xex dx\int x e^x\,dx.

Løysing:

LIATE: Algebraisk (xx) før Eksponential (exe^x). Vi vel

u=x,v′=exu = x, \quad v' = e^x

Då er u′=1u' = 1 og v=exv = e^x. Formel:

∫xex dx=x⋅ex⏟uv−∫1⋅ex⏟u′v dx=xex−ex+C\int x e^x\,dx = \underbrace{x \cdot e^x}_{uv} - \int \underbrace{1 \cdot e^x}_{u'v}\,dx = xe^x - e^x + C

=(x−1)ex+C= (x - 1)e^x + C

Sjekk: ddx((x−1)ex)=ex+(x−1)ex=xex\displaystyle \frac{d}{dx}\bigl((x-1)e^x\bigr) = e^x + (x-1)e^x = xe^x. ✓

✏️Eksempel 6: x⋅ln⁡xx \cdot \ln x

Rekn ut ∫xln⁡x dx\int x \ln x\,dx.

Løysing:

LIATE: Logaritme før Algebraisk. Vi vel

u=ln⁡x,v′=xu = \ln x, \quad v' = x

Då er u′=1x\displaystyle u' = \frac{1}{x} og v=x22\displaystyle v = \frac{x^2}{2}.

∫xln⁡x dx=ln⁡x⋅x22−∫1x⋅x22 dx\int x \ln x\,dx = \ln x \cdot \frac{x^2}{2} - \int \frac{1}{x} \cdot \frac{x^2}{2}\,dx

=x2ln⁡x2−∫x2 dx=x2ln⁡x2−x24+C= \frac{x^2 \ln x}{2} - \int \frac{x}{2}\,dx = \frac{x^2 \ln x}{2} - \frac{x^2}{4} + C

✏️Eksempel 7: ln⁡x\ln x åleine

Rekn ut ∫ln⁡x dx\int \ln x\,dx.

Løysing:

Vi har berre éin faktor, men kan likevel bruke delvis integrasjon ved å tenkje på integranden som 1⋅ln⁡x1 \cdot \ln x:

u=ln⁡x,v′=1u = \ln x, \quad v' = 1

u′=1x\displaystyle u' = \frac{1}{x}, v=xv = x.

∫ln⁡x dx=ln⁡x⋅x−∫1x⋅x dx=xln⁡x−∫1 dx\int \ln x\,dx = \ln x \cdot x - \int \frac{1}{x} \cdot x\,dx = x \ln x - \int 1\,dx

=xln⁡x−x+C= x \ln x - x + C

Dette er eit viktig standardresultat — verdt å hugse.

✏️Eksempel 8: Polynom og eksponential

Rekn ut ∫x2ex dx\int x^2 e^x\,dx. Tips: Bruk delvis integrasjon to gonger.

Løysing:

Første gong: u=x2u = x^2, v′=exv' = e^x. Då u′=2xu' = 2x, v=exv = e^x.

∫x2ex dx=x2ex−∫2xex dx=x2ex−2∫xex dx\int x^2 e^x\,dx = x^2 e^x - \int 2x e^x\,dx = x^2 e^x - 2\int x e^x\,dx

Frå eksempel 5 veit vi at ∫xex dx=(x−1)ex\int x e^x\,dx = (x-1)e^x, så

∫x2ex dx=x2ex−2(x−1)ex+C=ex(x2−2x+2)+C\int x^2 e^x\,dx = x^2 e^x - 2(x-1)e^x + C = e^x(x^2 - 2x + 2) + C

✏️Eksempel 9: Bruk i økonomi

Ei bedrift har grenseinntekt I′(x)=(100−x)e−0,05xI'(x) = (100 - x)e^{-0{,}05x}. Finn inntektsfunksjonen I(x)I(x) med I(0)=0I(0) = 0.

Løysing:

Vi må rekne ut I(x)=∫(100−x)e−0,05x dxI(x) = \int (100 - x)e^{-0{,}05x}\,dx.

Delvis integrasjon: u=100−xu = 100 - x (algebraisk), v′=e−0,05xv' = e^{-0{,}05x}.

u′=−1u' = -1, og v=∫e−0,05x dx=−20e−0,05xv = \int e^{-0{,}05x}\,dx = -20e^{-0{,}05x}.

I(x)=(100−x)(−20e−0,05x)−∫(−1)(−20e−0,05x) dxI(x) = (100-x)(-20e^{-0{,}05x}) - \int (-1)(-20e^{-0{,}05x})\,dx

=−20(100−x)e−0,05x−20∫e−0,05x dx= -20(100-x)e^{-0{,}05x} - 20\int e^{-0{,}05x}\,dx

=−20(100−x)e−0,05x−20⋅(−20)e−0,05x+C= -20(100-x)e^{-0{,}05x} - 20 \cdot (-20)e^{-0{,}05x} + C

=−20(100−x)e−0,05x+400e−0,05x+C= -20(100-x)e^{-0{,}05x} + 400 e^{-0{,}05x} + C

=e−0,05x(−20(100−x)+400)+C=e−0,05x(20x−1600)+C= e^{-0{,}05x}\bigl(-20(100-x) + 400\bigr) + C = e^{-0{,}05x}(20x - 1600) + C

Frå I(0)=−1600+C=0I(0) = -1600 + C = 0 får vi C=1600C = 1600:

I(x)=e−0,05x(20x−1600)+1600I(x) = e^{-0{,}05x}(20x - 1600) + 1600

📝Oppgave 1

Bruk substitusjon

a
∫(2x+5)3 dx\int (2x + 5)^3\,dx
b
∫(4x−1)7 dx\int (4x - 1)^7\,dx
c
∫e5x dx\int e^{5x}\,dx
Løs oppgaven
📝Oppgave 2

Substitusjon med eksponential

a
∫xex2 dx\int x e^{x^2}\,dx
b
∫3x2ex3 dx\int 3x^2 e^{x^3}\,dx
c
∫2xe−x2 dx\int 2x e^{-x^2}\,dx
Løs oppgaven
📝Oppgave 3

Substitusjon som gir logaritme

a
∫2xx2+4 dx\displaystyle \int \frac{2x}{x^2 + 4}\,dx
b
∫3x2x3+1 dx\displaystyle \int \frac{3x^2}{x^3 + 1}\,dx
c
∫12x+1 dx\displaystyle \int \frac{1}{2x + 1}\,dx
Løs oppgaven
📝Oppgave 4

Bestemte integral med substitusjon

a
∫02x(x2+1)2 dx\int_0^2 x(x^2 + 1)^2\,dx
b
∫01e2x dx\int_0^1 e^{2x}\,dx
Løs oppgaven
📝Oppgave 5

Delvis integrasjon — grunnleggjande

a
∫xe2x dx\int x e^{2x}\,dx
b
∫xln⁡x dx\int x \ln x\,dx
c
∫ln⁡x dx\int \ln x\,dx
Løs oppgaven
📝Oppgave 6

Delvis integrasjon — utvida

a
∫x2ln⁡x dx\int x^2 \ln x\,dx
b
∫xe−x dx\int x e^{-x}\,dx
c
∫x2e−x dx\int x^2 e^{-x}\,dx (Tips: to gonger delvis integrasjon.)
Løs oppgaven
📝Oppgave 7

Vel rett metode

a
∫2xx2+3 dx\int 2x \sqrt{x^2 + 3}\,dx
b
∫xln⁡(x2) dx\int x \ln(x^2)\,dx
c
∫ln⁡xx dx\displaystyle \int \frac{\ln x}{x}\,dx
Løs oppgaven
🤖AI-tilbakemelding tilgjengelig
📝Oppgave 8

Økonomiske bruksområde

a

Grensekostnad K′(x)=10xe0,1x2K'(x) = 10x e^{0{,}1 x^2}. Bestem antiderivert K(x)K(x) med K(0)=500K(0) = 500.

b

Grenseinntekt I′(x)=xe−0,1xI'(x) = x e^{-0{,}1 x}. Finn I(x)I(x) med I(0)=0I(0) = 0.

Løs oppgaven
🤖AI-tilbakemelding tilgjengelig
📜Oppsummering: Integrasjonsmetodar
MetodeFormel / regel
Substitusjon (ubestemt)∫f(g(x))g′(x) dx=∫f(u) du\int f(g(x))g'(x)\,dx = \int f(u)\,du, u=g(x)u = g(x)
Substitusjon (bestemt)∫abf(g(x))g′(x) dx=∫g(a)g(b)f(u) du\int_a^b f(g(x))g'(x)\,dx = \int_{g(a)}^{g(b)} f(u)\,du
Delvis integrasjon∫u dv=uv−∫v du\int u\,dv = uv - \int v\,du
LIATEVel uu: Logaritme, Invers trig, Algebraisk, Trig, Eksponential
Standard∫ln⁡x dx=xln⁡x−x+C\int \ln x\,dx = x\ln x - x + C
Standard∫xeax dx=(ax−1)eaxa2+C\displaystyle \int xe^{ax}\,dx = \frac{(ax-1)e^{ax}}{a^2} + C
Standard∫g′(x)g(x) dx=ln⁡∣g(x)∣+C\displaystyle \int \frac{g'(x)}{g(x)}\,dx = \ln\lvert g(x) \rvert + C
Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 10 oppgaver

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Substitusjon: Den omvende av kjerneregelen; set u=g(x)u = g(x) og du=g′(x) dxdu = g'(x)\,dx.
- Delvis integrasjon: Den omvende av produktregelen.
- LIATE-regelen: Hjelper deg å velje kva faktor som skal vere uu.
- Bruk: Metodane utvidar kva integral vi kan løyse.

Viktige formlar


∫f(g(x))g′(x) dx=∫f(u) du\int f(g(x))g'(x)\,dx = \int f(u)\,du
∫uv′ dx=uv−∫u′v dx\int u v'\,dx = uv - \int u' v\,dx

Nøkkelomgrep


OmgrepForklaring
SubstitusjonVariabelskifte u=g(x)u = g(x)
Delvis integrasjonOmvend produktregel
LIATERegel for val av uu
Indre funksjonu=g(x)u = g(x)

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Handelshøyskolen BI. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.