Beregne sannsynligheter for sammensatte hendelser.
Eksempel: Terning - sannsynet for å få 6:
Ein standard kortstokk har 52 kort fordelt på 4 fargar:
| Farge | Symbol | Farge på kortet |
|---|---|---|
| Hjarter | ♥ | Raud |
| Ruter | ♦ | Raud |
| Spar | ♠ | Svart |
| Kløver | ♣ | Svart |
Kvar farge har 13 kort: Ess (1), 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, Knekt, Dame, Konge.
Nyttige tal:
- Totalt: 52 kort
- Kvar farge: 13 kort
- Raude kort: 26 (hjarter + ruter)
- Svarte kort: 26 (spar + kløver)
- Ess: 4 (eitt i kvar farge)
- Biletkort (knekt, dame, konge): 12 (3 per farge)
Ein kortstokk har 52 kort. Finn sannsynet for å trekkje:
a) Eit ess
b) Ein ruter
- Gunstige utfall: 4 ess
- Moglege utfall: 52 kort
-
b) Ein ruter:
- Gunstige utfall: 13 ruterkort
- Moglege utfall: 52 kort
-
Finn sannsynet
Trekkje ei raud kule frå ein pose med 3 raude og 7 blå kuler. Oppgi svaret som brøk.
Kaste ein terning og få eit partal. Oppgi svaret som brøk.
Trekkje eit biletkort frå ein kortstokk (knekt, dame, konge). Oppgi svaret som brøk.
Blir brukt når hendingane ikkje påverkar kvarandre (f.eks. to terningkast).
Du kastar ein mynt og ein terning. Finn sannsynet for å få kron OG 6.
Hendingane er uavhengige.
Bruk produktregelen
Kaste to terningar og få 6 på begge. Oppgi svaret som brøk.
Kaste ein mynt tre gonger og få kron alle gongene. Oppgi svaret som brøk.
Trekkje to kort (med tilbakelegging) og få to ess. Oppgi svaret som brøk.
Eksempel: Sannsynet for 1 eller 6 på ein terning:
Ein pose har 4 raude, 3 blå og 5 grøne kuler. Finn sannsynet for å trekkje raud ELLER blå.
Totalt: kuler
Hendingane er disjunkte (kan ikkje få begge samtidig):
Bruk sumregelen
Terning: Få 1, 2 eller 3. Oppgi svaret som brøk.
Kortstokk: Trekkje spar eller kløver. Oppgi svaret som brøk.
Du kastar to terningar. Finn sannsynet for at summen er 7.
- (1,6), (2,5), (3,4), (4,3), (5,2), (6,1)
- Tal: 6
Totalt tal på utfall:
Løys dei samansette sannsynsoppgåvene
To terningar: Finn sannsynet for sum 11. Oppgi svaret som brøk.
Tre myntkast: Finn sannsynet for nøyaktig 2 kron. Oppgi svaret som brøk.
Nyttig når: Det er lettare å rekne ut sannsynet for det motsette, f.eks. "minst éin" blir rekna via "ingen".
Du kastar ein terning 3 gonger. Finn sannsynet for å få minst éin seksar.
for kvart kast
Bruk komplementært sannsyn
Kaste ein mynt 4 gonger: Sannsyn for minst éin kron. Oppgi svaret som brøk.
Trekkje 2 kort (med tilbakelegging): Sannsyn for minst eitt ess. Oppgi svaret som brøk.
Kaste terning 2 gonger: Sannsyn for minst eitt partal. Oppgi svaret som brøk.
Eit trediagram viser alle moglege utfall for samansette forsøk.
Oppbygging:
- Kvar grein representerer eitt utfall
- Sannsyna blir skrivne langs greinene
- Multiplikasjon langs ein sti gir sannsynet for den kombinasjonen
- Addisjon av stiar gir sannsynet for "eller"
Ein pose har 3 raude og 2 blå kuler. Du trekkjer éi kule, legg ho tilbake, og trekkjer igjen. Bruk trediagram til å finne sannsynet for å få to like fargar.
Vi har 3 raude og 2 blå kuler, totalt 5 kuler. Sannsyna er:
-
-
| Første trekk | Andre trekk | Utrekning | Sannsyn |
|---|---|---|---|
| Raud | Raud | ||
| Raud | Blå | ||
| Blå | Raud | ||
| Blå | Blå |
To like fargar tyder Raud-Raud eller Blå-Blå:
Bruk trediagram til å løyse oppgåvene
Kast mynt to gonger. Teikn trediagram og finn P(nøyaktig éin kron). Oppgi svaret som brøk.
Pose med 4 raude og 1 grøn kule (med tilbakelegging). Trekk 2 gonger. Finn P(minst éi grøn). Oppgi svaret som brøk.
Terning blir kasta 2 gonger. Finn P(summen er partal) ved å telje gunstige stiar. Oppgi svaret som brøk.
Når vi trekkjer utan tilbakelegging, endrar sannsyna seg etter kvart trekk fordi talet på objekt minkar.
Eksempel: Pose med 5 kuler (3 raude, 2 blå).
- Første trekk:
- Andre trekk dersom første var raud: (no 4 kuler att, 2 raude)
Frå ein kortstokk (52 kort) trekkjer du 2 kort UTAN tilbakelegging. Finn sannsynet for å få to ess.
Andre trekk (gitt at første var ess):
Begge ess:
Samanlikning: Med tilbakelegging ville det vore
Rekn med trekking utan tilbakelegging
Pose med 6 raude og 4 blå kuler. Trekk 2 utan tilbakelegging. Finn P(begge raude). Oppgi svaret som brøk.
Kortstokk: Trekk 2 kort utan tilbakelegging. Finn P(begge er hjarter). Oppgi svaret som brøk.
Klasse med 12 jenter og 8 gutar. Vel 2 elevar tilfeldig. Finn P(begge er jenter). Oppgi svaret som brøk.
Grunnleggjande sannsyn
Ein pose har 8 raude, 5 blå og 2 grøne kuler. Finn sannsynet for å trekkje ei blå kule. Oppgi svaret som brøk.
Finn sannsynet for å trekkje ei kule som IKKJE er raud. Oppgi svaret som brøk.
Eit lukkehjul har 12 like store felt: 4 raude, 3 blå, 3 grøne og 2 gule. Finn P(raud eller gul). Oppgi svaret som brøk.
Samansette hendingar med terningar
Du kastar to terningar. Finn sannsynet for at summen er 9. Oppgi svaret som brøk.
Finn sannsynet for at produktet av terningane er 12. Oppgi svaret som brøk.
Finn sannsynet for at differansen mellom terningane er 0 (like tal). Oppgi svaret som brøk.
Vilkårsbunde sannsyn og avhengige hendingar
Ei skuff har 10 kvite og 5 svarte sokkar. Du trekkjer 2 sokkar utan å sjå (utan tilbakelegging). Finn P(begge kvite). Oppgi svaret som brøk.
Finn P(eitt par like sokkar). Oppgi svaret som brøk.
Finn P(ulike sokkar). Oppgi svaret som brøk.
Kompleks sannsynsrekning
Eit lotteri har 100 lodd, 10 gir gevinst. Du kjøper 3 lodd. Finn P(minst ein gevinst) med tilbakelegging. Oppgi svaret som brøk (bruk 1000 som nemnar).
Same lotteri, men UTAN tilbakelegging. Finn P(minst ein gevinst). Oppgi svaret som brøk (bruk 970200 som nemnar).
Kvifor er svaret i b) litt høgare enn i a)?
Praktiske sannsynsoppgåver
I ein klasse med 25 elevar er det 60% sannsyn for at minst 2 har same bursdag i same månad. Kvifor er dette høgare enn mange trur?
Ein test har 5 fleirvalsspørsmål med 4 alternativ kvar. Finn P(å gjette alle rett). Oppgi svaret som brøk.
Finn P(å gjette minst 4 av 5 rett). Oppgi svaret som brøk.
Ei dør har kode med 4 siffer (0-9). Kor mange forsøk treng du i verste fall for å finne koden?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Sannsyn: Måler kor sannsynleg ei hending er, frå 0 (umogleg) til 1 (sikkert):
- Produktregelen (OG): For uavhengige hendingar som begge skal skje:
- Sumregelen (ELLER): For disjunkte hendingar der minst éi skal skje:
- Komplementhending: Sannsynet for at noko IKKJE skjer:
- Valtre: Systematisk oversikt over alle moglege utfall i samansette forsøk
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Utfallsrom | Mengda av alle moglege utfall |
| Gunstige utfall | Utfall som gir den hendinga vi er interesserte i |
| Uavhengige hendingar | Hendingar der den eine ikkje påverkar den andre |
| Disjunkte hendingar | Hendingar som ikkje kan skje samtidig |
| Komplementhending | Det motsette av ei hending () |
| Valtre | Diagram som viser alle moglege utfall systematisk |
Viktige formlar
- (grunnleggjande sannsyn)
- (produktregelen for uavhengige hendingar)
- (sumregelen for disjunkte hendingar)
- (komplementregelen)
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.