Lær og bruk ulike strategier for matematisk problemløsning.
Problemløysingsstrategiar
Har du nokon gong site fast på ei matteoppgåve utan å vite kvar du skal begynne? Då er du ikkje åleine. Matematisk problemløysing handlar ikkje berre om å kunne formlar — det handlar om å ha gode strategiar for å gå laus på problem.
Den ungarske matematikaren George Polya (1887–1985) utvikla ein berømt metode for problemløysing som framleis vert brukt over heile verda. I dette kapittelet skal du lære Polyas 4 steg og fleire konkrete strategiar som hjelper deg med å kome i gang og finne løysinga.
Strategiar du skal lære:
- Polyas 4 steg for problemløysing
- Teikne ein figur eller eit diagram
- Setje opp ei likning
- Jobbe baklengs
- Prøve og feile systematisk
- Dele opp i delproblem
George Polya skildra fire steg som hjelper deg med å løyse eitkvart matematisk problem:
Steg 1: Forstå problemet
- Les oppgåva nøye — gjerne fleire gonger
- Kva er det du skal finne?
- Kva informasjon har du fått?
- Er det informasjon som manglar?
- Kan du teikne ein figur eller skisse?
Steg 2: Lag ein plan
- Kva strategi passar best? (teikne figur, setje opp likning, prøve og feile, osv.)
- Kjenner du att eit mønster frå tidlegare oppgåver?
- Kan du dele problemet i mindre delar?
Steg 3: Gjennomfør planen
- Følg planen steg for steg
- Vis utrekningane tydeleg
- Viss du står fast, gå tilbake til steg 2 og prøv ein annan strategi
Steg 4: Sjå tilbake
- Er svaret rimeleg?
- Har du svart på det oppgåva spurde om?
- Kan du kontrollere svaret på ein annan måte?
- Kva har du lært som du kan bruke på andre oppgåver?
Å teikne ein figur er ein av dei mest kraftfulle strategiane i matematikk. Ein god skisse gjer det lettare å:
- Sjå samanhengar som ikkje er openberre frå teksten
- Identifisere rettvinkla trekantar der du kan bruke Pytagoras
- Merke av kjende mål og den ukjende storleiken
- Dele opp samansette figurar i enklare delar
Tips for gode figurar:
1. Teikn figuren stor nok til at du kan skrive inn mål
2. Marker rettvinkla hjørne med ein liten firkant
3. Skriv inn alle kjende mål med tal
4. Marker den ukjende storleiken med ein bokstav (t.d. , , )
5. Teikn inn hjelpelinjene du treng (t.d. høgder i trekantar)
Å jobbe baklengs tyder at du startar med svaret (eller det du veit om svaret) og jobbar deg tilbake til det du leitar etter.
Denne strategien er spesielt nyttig når:
- Du kjenner sluttresultatet, men ikkje startverdien
- Du veit kva ein storleik skal verte etter fleire utrekningar
- Du må finne ut kva mål ein figur må ha for å gje eit bestemt areal eller volum
Framgangsmåte:
1. Start med det kjende sluttresultatet
2. Gjer dei omvende operasjonane i omvend rekkjefølgje
3. Sjekk svaret ved å gå framover igjen
Eksempel: Arealet av eit rektangel er og breidda er cm. Finn lengda.
Baklengs: gjev cm.
Eit rektangulært jorde har ein omkrins på 56 m. Lengda er 4 m meir enn breidda. Finn lengda og breidda av jordet.
- Vi veit: Omkrinsen er 56 m. Lengda er 4 m meir enn breidda.
- Vi skal finne: Lengda og breidda.
- Vi kallar breidda og lengda .
Steg 2: Lag ein plan
Vi set opp ei likning ved å bruke formelen for omkrins av eit rektangel: .
Steg 3: Gjennomfør planen
Vi set inn :
Altså er breidda m og lengda m.
Steg 4: Sjå tilbake
Kontroll: m. Stemmer!
Lengda ( m) er m meir enn breidda ( m). Stemmer!
Svar: Breidda er 12 m og lengda er 16 m.
Summen av to tal er 25. Produktet av tala er 150. Finn dei to tala.
Vi veit at og .
Vi prøver systematisk ved å starte med eit tal og sjekke:
| Stemmer? | |||
|---|---|---|---|
| 10 | 15 | 150 | Ja! |
Vi trefte allereie! Men la oss sjå kva som hadde skjedd:
| For stort/lite? | |||
|---|---|---|---|
| 5 | 20 | 100 | For lite |
| 8 | 17 | 136 | For lite |
| 10 | 15 | 150 | Riktig! |
| 12 | 13 | 156 | For stort |
Alternativt med likning: Vi kan òg setje opp , som gjev , altså . Med abc-formelen: , som gjev eller .
Svar: Dei to tala er 10 og 15.
Ein bonde har eit L-forma jorde. Den eine delen er eit rektangel på 30 m 20 m. Den andre delen er eit rektangel på 15 m 10 m som heng fast i den eine kortsida.
a) Finn det totale arealet av jordet.
b) Bonden vil setje opp gjerde rundt heile jordet. Finn den totale gjerde-lengda (omkrinsen).
a) Totalt areal:
Del 1 (stort rektangel):
Del 2 (lite rektangel):
Totalt:
b) Omkrinsen:
Her må vi tenkje nøye. Det vesle rektangelet heng fast i kortsida (20 m) av det store. Vi må teikne figuren og summere alle yttersidene.
Yttersidene av L-figuren (vi følgjer langs kanten):
- Langside stor: m
- Kortside stor: m
- Ned langs det vesle rektangelet: m
- Bort langs det vesle rektangelet: m
- Opp igjen til det store: m (berre den delen som er utanfor det vesle rektangelet)
- Tilbake langs det store: m
Nei, la oss tenkje meir nøye. Kortsida av det store rektangelet er 20 m. Det vesle rektangelet er 10 m breitt og 15 m langt, festa til denne kortsida.
Omkrinsen:
Hmm, dette avheng av nøyaktig korleis L-en ser ut. La oss gå ut frå at det vesle rektangelet er festa nedst:
m
Svar: Arealet er og omkrinsen er m.
Bruk Polyas 4 steg til å løyse dette problemet:
Eit rektangel har omkrins 30 cm. Lengda er dobbelt så lang som breidda. Finn lengda og breidda.
Skriv tydeleg kva du gjer i kvart av dei fire stega.
Bruk strategien «teikne ein figur» til å løyse dette problemet:
Ein stige står inntil ein vegg. Stigens fot er 3 m frå veggen, og toppen av stigen når 4 m opp på veggen. Kor lang er stigen?
Bruk strategien «jobbe baklengs»:
Arealet av ein trekant er . Grunnlinja er 12 cm. Finn høgda.
Bruk strategien «prøve og feile systematisk»:
Volumet av ein terning er . Finn sidelengda.
Tips: Start med eit estimat og juster.
Bruk strategien «dele opp i delproblem»:
Ein T-forma figur er sett saman av to rektangel. Det øvste rektangelet er 10 cm breitt og 3 cm høgt. Det nedste rektangelet er 4 cm breitt og 7 cm høgt (sentrert under det øvste).
a) Finn det totale arealet av T-figuren.
b) Finn omkrinsen av T-figuren.
Vel sjølv ein passande strategi og løys dette problemet:
Eit rektangulært rom har areal . Lengda er 2 m meir enn breidda. Finn lengda og breidda av rommet.
Ein rektangulær hage er 20 m lang og 12 m brei. Innanfor hagen skal det leggjast ein gangveg med lik breidd langs alle fire sider. Arealet av det attverande bedarealet (innanfor gangvegen) skal vere .
Finn breidda på gangvegen.
Bruk ein passande strategi for å løyse denne oppgåva:
Ein bonde vil gjerde inn eit rektangulært område langs ei elv. Elva fungerer som den eine langsida, slik at det berre trengst gjerde på dei tre andre sidene. Bonden har 80 m gjerde.
a) Kall breidda og uttrykk lengda ved hjelp av .
b) Set opp eit uttrykk for arealet som funksjon av .
c) Bruk prøving til å finne breidda som gjev størst mogleg areal. (Hint: Prøv .)
«Eit tal vert ganga med 3, deretter vert det lagt til 7, og svaret er 28. Kva var det opphavlege talet?»
Erik reknar slik:
Svaret er 91.
Finn feilen og skriv rett utrekning.
Å teikne ein figur er berre nyttig i geometrioppgåver.
Drøft kva problemløysingsstrategiar som kan brukast til å løyse denne oppgåva. Prøv minst to ulike strategiar og samanlikn dei. Kva strategi synest du fungerer best, og kvifor?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Polyas 4 steg: Ein systematisk metode for å løyse problem: forstå, planleggje, gjennomføre og sjå tilbake
- Teikne figur: Å lage gode skisser med kjende mål og ukjende merkte med bokstavar for å visualisere problemet
- Jobbe baklengs: Å starte med det kjende sluttresultatet og gjere omvende operasjonar for å finne startverdien
- Systematisk prøving: Å organisere forsøk i tabellar for å finne løysinga steg for steg
- Dele opp i delproblem: Å bryte samansette problem ned i mindre, handterbare delar
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Polyas 4 steg | Forstå problemet, lag ein plan, gjennomfør planen, sjå tilbake |
| Teikne figur | Strategi der du lagar ein skisse med alle kjende og ukjende mål |
| Jobbe baklengs | Strategi der du startar med svaret og jobbar deg tilbake til utgangspunktet |
| Systematisk prøving | Å prøve verdiar på ein organisert måte, gjerne i ein tabell |
| Delproblem | Eit mindre problem som du løyser som ein del av eit større problem |
| Kontrollrekning | Å sjekke svaret ved å setje det tilbake i oppgåva |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.