Lær å gjøre overslag og bruke avrunding for å estimere svar.
Overslagsrekning og avrundingsstrategiar
Trenger du alltid det nøyaktige svaret? Nei, ikkje alltid!
Tenk deg at du er i butikken og har lagt fire varer i handlekorga: 38 kr, 72 kr, 14 kr og 51 kr. Du har 200 kr. Trenger du å vite nøyaktig kva summen er, eller held det å vite at du har nok pengar?
Overslagsrekning tyder å finne eit tilnærma svar – eit svar som er «godt nok». Vi gjer dette ved å avrunde tala til enklare tal og deretter rekne med dei avrunda tala.
Overslagsrekning er nyttig til:
- Sjekke om du har nok pengar i butikken
- Kontrollere om eit svar frå kalkulatoren er rimeleg
- Raskt anslå tidsbruk, avstandar eller mengder
- Planleggje og budsjettere
I dette kapittelet skal du lære:
- Reglane for avrunding
- Korleis du gjer overslag med dei fire rekneartane
- Når overslag gir for høgt eller for lågt svar
- Praktiske situasjonar der overslag er nyttig
Til næraste tiar:
- Sjå på einarsifferet
- → rund ned
- → rund opp
Døme:
- (sifferet , rundar ned)
- (sifferet , rundar opp)
- (sifferet , rundar opp)
Til næraste hundrar:
- Sjå på tiarsifferet
- (sifferet )
- (sifferet )
- (sifferet )
Til næraste tusen:
- Sjå på hundrarsifferet
- (sifferet )
- (sifferet )
Vi bruker symbolet som tyder «er omtrent lik».
Eit overslag er eit tilnærma svar vi finn ved å avrunde tala før vi reknar.
Framgangsmåte:
1. Avrund kvart tal til eit venleg tal
2. Rekn med dei avrunda tala
3. Svaret er eit overslag – ikkje eit nøyaktig svar
Addisjon:
Overslag:
(Nøyaktig svar: )
Multiplikasjon:
Overslag:
(Nøyaktig svar: )
Subtraksjon:
Overslag:
(Nøyaktig svar: )
Divisjon:
Overslag:
(Nøyaktig svar: )
Når vi gjer eit overslag, kan svaret bli høgare eller lågare enn det nøyaktige svaret. Det er nyttig å vite dette!
Overestimering (overslaget er for høgt):
- Skjer når vi rundar opp i addisjon eller multiplikasjon
- Nyttig når vi vil vere sikre på at vi har nok (t.d. nok pengar)
Underestimering (overslaget er for lågt):
- Skjer når vi rundar ned i addisjon eller multiplikasjon
- Nyttig når vi vil vite minimum (t.d. minst mogleg tid)
Døme – shopping:
Du kjøper varer til og kr.
- Overestimering (rund opp): kr
→ «Eg trenger høgst 210 kr»
- Underestimering (rund ned): kr
→ «Det kostar minst 170 kr»
Det nøyaktige svaret ( kr) ligg mellom desse.
Lise er i butikken og har 500 kr. Ho legg følgjande varer i handlekorga: brød (42 kr), mjølk (23 kr), ost (89 kr), pasta (18 kr), saus (37 kr) og frukt (56 kr). Har ho nok pengar?
| Vare | Pris | Avrunda |
|---|---|---|
| Brød | 42 kr | 40 kr |
| Mjølk | 23 kr | 20 kr |
| Ost | 89 kr | 90 kr |
| Pasta | 18 kr | 20 kr |
| Saus | 37 kr | 40 kr |
| Frukt | 56 kr | 60 kr |
Overslag: kr
Overslaget er kr, som er godt under kr. Lise har nok pengar.
Nøyaktig sum: kr
Overslaget ( kr) var veldig nær det nøyaktige svaret ( kr).
Ole bruker kalkulatoren og reknar ut . Men han er usikker på om han tasta rett. Bruk overslag for å sjekke om svaret er rimeleg.
Vi avrundar: og
Men vent – Ole sitt svar er , som er nesten dobbelt så mykje som overslaget vårt! Lat oss sjekke ein gong til.
Eit meir nøyaktig overslag: og .
Ole sitt svar på verkar altfor høgt. Kanskje han tasta feil?
Nøyaktig:
Ole tasta sannsynlegvis og fekk eit feil resultat. Det rette svaret er , som stemmer godt med overslaget på .
Lærdom: Overslag er ein god måte å avdekkje tastefeil på kalkulatoren!
Ein familie skal køyre frå Oslo til Trondheim. Avstanden er ca. 490 km, og dei reknar med å køyre i gjennomsnitt 78 km/t. Omtrent kor lang tid tek turen?
Avrunding: km og km/t
timar timar og minutt.
Alternativt overslag:
og :
Svar: Turen tek omtrent 6 til 6,5 timar (pluss eventuelle pausar).
Nøyaktig: timar timar og minutt.
Begge overslaga gav ei god tilnærming!
Viss vi rundar opp begge tala i eit addisjonsstykke, vil overslaget alltid bli høgare enn det nøyaktige svaret.
Bruk overslag til å avgjere om kvart svar er rimeleg. Skriv om det verkar rett eller feil.
Gjer overslag for å svare på spørsmåla. Du treng ikkje finne nøyaktig svar.
Ein klasse har 28 elevar som skal betale 185 kr kvar for ein klassetur. Er 5000 kr nok til å dekkje alle?
Du har 1000 kr og skal kjøpe 7 bøker som kostar 129 kr kvar. Har du nok?
Ein løpar spring 42 km maraton på 3 timar og 47 minutt. Omtrent kor mange km spring ho per time?
I desse oppgåvene skal du bruke overestimering og underestimering.
Du skal kjøpe bursdagsgåver til 5 vener. Gåvene kostar 87 kr, 124 kr, 63 kr, 99 kr og 146 kr. Finn eit overestimat og eit underestimat for totalprisen.
Eit rektangulært rom er m langt og m breitt. Finn eit overestimat og eit underestimat for arealet.
Forklar kvifor det i nokre situasjonar er smartare å overestimere enn å underestimere.
Oppsummering
Avrundingsreglar
- Sjå på sifferet etter den plassen du rundar til
- → rund ned
- → rund opp
- Symbolet tyder «er omtrent lik»
Overslag
- Avrund tala til venlege tal
- Rekn med dei avrunda tala
- Resultatet er eit tilnærma svar
Overestimering og underestimering
- Overestimering: Rund opp → svaret er for høgt → nyttig for å sjekke om ein har nok
- Underestimering: Rund ned → svaret er for lågt → nyttig for å finne minimumsverdi
- Det nøyaktige svaret ligg mellom over- og underestimatet
Når er overslag nyttig?
- Sjekke om du har nok pengar i butikken
- Kontrollere kalkulatorsvar
- Anslå tid, avstand og mengder
- Planleggje og budsjettere
- Alle situasjonar der det nøyaktige svaret ikkje er nødvendig
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.