Gjennomsnitt, median, typetall, variasjonsbredde og kvartiler.
Kva er sentralmål?
Sentralmål er tal som beskriv "midten" eller det typiske i eit datasett. Dei tre vanlegaste er:
- Gjennomsnitt
- Median
- Typetal
Finn gjennomsnittet av tala: 4, 7, 8, 5, 6
Sum:
Tal:
Gjennomsnitt:
Finn gjennomsnittet
3, 5, 7, 9, 11
12, 15, 18, 21
8, 8, 10, 10, 14
2, 4, 6, 8, 10, 12
- Viss talet er oddetal: Medianen er det midtarste talet
- Viss talet er partal: Medianen er gjennomsnittet av dei to midtarste
Finn medianen:
a) 3, 7, 8, 12, 15
b) 4, 6, 9, 11
a) Tala er allereie sorterte. Tal = 5 (oddetal)
Midtarste tal: 8
b) Tala er allereie sorterte. Tal = 4 (partal)
Dei to midtarste: 6 og 9
Median:
Finn medianen
2, 5, 7, 9, 13
4, 8, 12, 16
15, 3, 8, 12, 6 (må sorterast først)
7, 3, 9, 5, 11, 1
Eit datasett kan ha:
- Eitt typetal
- Fleire typetal (viss fleire verdiar førekjem like mange gonger)
- Ingen typetal (viss alle verdiar førekjem like mange gonger)
Finn typetalet:
a) 3, 5, 5, 7, 5, 8, 9
b) 2, 4, 6, 8, 10
a) 5 førekjem 3 gonger (mest). Typetal = 5
b) Alle verdiar førekjem 1 gong. Ingen typetal.
Finn typetalet
4, 7, 4, 9, 4, 11
3, 3, 5, 5, 7
1, 2, 3, 4, 5
8, 8, 8, 2, 3, 5
På ein prøve fekk 10 elevar desse karakterane: 3, 4, 4, 5, 4, 3, 6, 4, 5, 4
Finn gjennomsnitt, median og typetal.
Gjennomsnitt:
Median:
Sortert: 3, 3, 4, 4, 4, 4, 4, 5, 5, 6
Dei to midtarste: 4 og 4
Median =
Typetal:
4 førekjem 5 gonger. Typetal = 4
Finn gjennomsnitt, median og typetal
5, 8, 6, 5, 9, 5, 7
10, 12, 14, 12, 16, 12
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Gjennomsnitt: Summen av alle verdiar delt på talet — påverkast av ekstremverdiar
- Median: Den midtarste verdien i sortert rekkjefølgje — robust mot ekstremverdiar
- Typetal (modus): Den verdien som førekjem flest gonger
- Velje rett sentralmål: Gjennomsnitt er mest brukt, men median gir ofte eit betre bilete når det finst ekstremverdiar
- Variasjonsbreidd: Største verdi minus minste verdi
- Kvartilar: Deler datasettet i fire delar (Q1, Q2, Q3)
- Interkvartilbreidd (IQR): Q3 - Q1, viser spreiinga av dei midtarste 50 %
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Sentralmål | Tal som beskriv «midten» i eit datasett |
| Gjennomsnitt | Sum av verdiar delt på tal |
| Median | Midtarste verdi i sortert datasett |
| Typetal (modus) | Verdien som førekjem oftast |
| Ekstremverdi | Ein verdi som skil seg sterkt frå resten |
| Variasjonsbreidd | Differansen mellom største og minste verdi |
| Kvartilar | Q1, Q2, Q3 deler datasettet i fire like delar |
| IQR | Q3 - Q1, mål på spreiing |
Viktige formlar
-
- Median ved oddetal: midtarste verdi
- Median ved partal: gjennomsnittet av dei to midtarste
-
-
Spreiingsmål
Sentralmål fortel oss kva som er «typisk» i eit datasett. Men dei seier ingenting om spreiinga – kor mykje verdiane varierer.
Tenk på desse to datasetta:
- Datasett A: 5, 5, 5, 5, 5 → Gjennomsnitt = 5
- Datasett B: 1, 3, 5, 7, 9 → Gjennomsnitt = 5
Begge har likt gjennomsnitt, men datasett B har mykje meir spreiing! For å beskrive dette treng vi spreiingsmål.
Datasett A: (inga spreiing)
Datasett B: (stor spreiing)
Variasjonsbreidda er enkel å rekne ut, men ho påverkast sterkt av ekstremverdiar.
Ein lærar registrerer poengsummane på ein prøve:
12, 15, 18, 14, 16, 20, 13, 17, 15, 10
Finn variasjonsbreidda.
Største verdi: 20
Minste verdi: 10
Variasjonsbreidd poeng
Poengsummane varierer med 10 poeng.
Eit datasett har verdiane 3, 7, 12, 5, 9. Kva er variasjonsbreidda?
- Q1 (nedre kvartil): Medianen av den nedre halvdelen
- Q2: Medianen av heile datasettet
- Q3 (øvre kvartil): Medianen av den øvre halvdelen
Interkvartilbreidda (IQR) viser spreiinga av dei midtarste 50 % av dataa:
IQR er meir robust enn variasjonsbreidda fordi ho ikkje påverkast av ekstremverdiar.
Finn kvartilane og interkvartilbreidda for datasettet:
2, 4, 5, 7, 8, 10, 12, 15, 18
Datasettet er allereie sortert (9 verdiar).
Q2 (median): Midtarste verdi = 8
Nedre halvdel: 2, 4, 5, 7
Q1: Median av nedre halvdel =
Øvre halvdel: 10, 12, 15, 18
Q3: Median av øvre halvdel =
IQR
Dei midtarste 50 % av verdiane spenner over 9 einingar.
To klassar har fått desse resultata på ein matematikkprøve (maks 20 poeng):
Klasse A: 8, 10, 12, 14, 16
Klasse B: 4, 8, 12, 16, 20
Finn gjennomsnittet for kvar klasse
Finn variasjonsbreidda for kvar klasse
Finn Q1 og Q3 for klasse B
Kva klasse har mest spreiing? Forklar.
Ei bedrift har 10 tilsette med desse månadslønningane (i tusen kroner):
32, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 42, 45, 120
a) Finn gjennomsnitt, median og variasjonsbreidd.
b) Sjefen (120 000 kr) sluttar og blir erstatta av ein ny tilsett med løn 43 000 kr. Finn dei nye verdiane.
c) Drøft: Kva sentralmål og spreiingsmål beskriv lønningane best? Kvifor?
Finn gjennomsnitt, median og variasjonsbreidd.
Sjefen (120 000 kr) sluttar og blir erstatta av ein ny tilsett med løn 43 000 kr. Finn dei nye verdiane.
Drøft: Kva sentralmål og spreiingsmål beskriv lønningane best? Kvifor?
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.