Tilbake
4.1
Vinkler

4.1 Vinkler

Vinkelmåling, vinkeltyper og vinkelsummer.

40 min
10 oppgaver
VinklerGraderSpiss vinkelStump vinkelRett vinkel
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 10 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Kva er ein vinkel?

Ein vinkel er opninga mellom to linjer som møtest i eit punkt. Vinklar blir brukte overalt i kvardagen - frå arkitektur til sport, frå kunst til navigasjon.

Ein vinkel består av:
- Toppunkt: Punktet der linjene møtest
- Bein: Dei to linjene som dannar vinkelen
- Opning: Storleiken på vinkelen, målt i grader

Vinkel

Ein vinkel blir danna når to linjer eller strålar møtest i eit punkt.

- Punktet der linjene møtest blir kalla toppunktet
- Dei to linjene blir kalla vinkelbeina
- Storleiken på opninga blir målt i grader (°)

Ein full sirkel er 360°360°. Ein halv sirkel er 180°180°.

Dei fire vinkeltypane

Vinklar blir delte inn i fire hovudtypar basert på storleiken:

Vinkeltypar
Spiss vinkel: Ein vinkel som er mindre enn 90°90° (mellom 0° og 90°90°)

Rett vinkel: Ein vinkel som er nøyaktig 90°90° (blir markert med ein liten firkant)

Stump vinkel: Ein vinkel som er større enn 90°90°, men mindre enn 180°180°

Flat vinkel: Ein vinkel som er nøyaktig 180°180° (ei rett linje)

✏️Eksempel 1

Kva type vinkel er dette?

a) 45°45°
b) 90°90°
c) 135°135°
d) 180°180°

Løysing:

a) 45°45° er ein spiss vinkel (mindre enn 90°90°)

b) 90°90° er ein rett vinkel (nøyaktig 90°90°)

c) 135°135° er ein stump vinkel (større enn 90°90°, mindre enn 180°180°)

d) 180°180° er ein flat vinkel (nøyaktig 180°180°)

📝Oppgave 1

Kva type vinkel er dette?

a
30°30°
b
90°90°
c
120°120°
d
75°75°
e
180°180°
f
95°95°

Måle vinklar med gradskive

Ei gradskive er eit verktøy som blir brukt til å måle vinklar. Ho har ei halvsirkelform med gradmerke frå 0° til 180°180°.

Slik bruker du ei gradskive:
1. Plasser midtpunktet på gradskiva på toppunktet til vinkelen
2. Lat éi av grunnlinjene på gradskiva liggje langs det eine vinkelbeinet
3. Les av graden der det andre vinkelbeinet kryssar gradskiva

📝Oppgave 2

Bruk gradskiva til å teikne ein vinkel med den oppgitte storleiken. Bruk teiknefeltet.

a

Teikn ein vinkel på 45°45°

b

Teikn ein vinkel på 90°90°

c

Teikn ein vinkel på 120°120°

Supplementvinklar

To vinklar er supplementvinklar når summen deira er 180°180°. Dei utfyller kvarandre til ein flat vinkel.

Supplementvinklar

To vinklar er supplementvinklar når summen er 180°180°.

Dersom éin vinkel er vv, så er supplementvinkelen 180°v180° - v.

Eksempel: Supplementvinkelen til 60°60° er 180°60°=120°180° - 60° = 120°

✏️Eksempel 2

Finn supplementvinkelen til:

a) 70°70°
b) 90°90°
c) 135°135°

Løysing:

a) 180°70°=110°180° - 70° = 110°

b) 180°90°=90°180° - 90° = 90° (ein rett vinkel er supplement til seg sjølv!)

c) 180°135°=45°180° - 135° = 45°

📝Oppgave 3

Finn supplementvinkelen

a
50°50°
b
85°85°
c
120°120°
d
45°45°
Løs oppgavenTren

Komplementvinklar

To vinklar er komplementvinklar når summen deira er 90°90°. Dei utfyller kvarandre til ein rett vinkel.

Komplementvinklar

To vinklar er komplementvinklar når summen er 90°90°.

Dersom éin vinkel er vv, så er komplementvinkelen 90°v90° - v.

Eksempel: Komplementvinkelen til 30°30° er 90°30°=60°90° - 30° = 60°

📝Oppgave 4

Finn komplementvinkelen

a
30°30°
b
45°45°
c
75°75°
d
10°10°
Løs oppgavenTren

Toppvinklar

Når to rette linjer kryssar kvarandre, blir det danna fire vinklar. Vinklane som ligg rett overfor kvarandre blir kalla toppvinklar, og dei er alltid like store.

Toppvinklar
Toppvinklar er vinklar som ligg rett overfor kvarandre når to linjer kryssar kvarandre.

Regel: Toppvinklar er alltid like store.

Nabovinklar (vinklar som ligg ved sida av kvarandre) er alltid supplementvinklar, altså er summen 180°180°.

✏️Eksempel 3

To linjer kryssar kvarandre. Éin av vinklane er 70°70°. Finn dei tre andre vinklane.

Løysing:

Lat oss kalle vinklane AA, BB, CC og DD (med klokka).

- Vinkel A=70°A = 70° (gitt)
- Vinkel B=180°70°=110°B = 180° - 70° = 110° (nabovinklar er supplementvinklar)
- Vinkel C=70°C = 70° (toppvinkel til AA)
- Vinkel D=110°D = 110° (toppvinkel til BB)

Dei fire vinklane er: 70°70°, 110°110°, 70°70°, 110°110°

📝Oppgave 5

To linjer kryssar kvarandre. Éin vinkel er gitt. Finn dei tre andre vinklane.

a

Ein vinkel er 40°40°

b

Ein vinkel er 90°90°

c

Ein vinkel er 115°115°

📝Oppgave 6

Blanda oppgåver om vinklar

a

Finn ein vinkel som er lik sin eigen supplementvinkel

b

Finn ein vinkel som er lik sin eigen komplementvinkel

c

Er ein stump vinkel større eller mindre enn supplementvinkelen sin?

Løs oppgavenTren
📝Oppgave 7

Studer figuren over som viser dei tre vinkeltypane. Ein trekant har ein vinkel på 55 grader og ein vinkel på 90 grader. Finn den tredje vinkelen og klassifiser alle tre vinklane som spiss, rett eller stump.

📝Oppgave 8

Sjå på figuren som viser to linjer som kryssar kvarandre. Bruk reglane for toppvinklar og nabovinklar til å løyse oppgåva: Dersom éin av vinklane er 72 grader, kva er dei andre tre vinklane?

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Vinkeltypar: Det finst fire vinkeltypar: spiss (<90°< 90°), rett (=90°= 90°), stump (90°90°180°180°) og flat (=180°= 180°)
- Måle vinklar: Ei gradskive blir brukt til å måle og teikne vinklar
- Supplementvinklar: To vinklar med sum 180°180°
- Komplementvinklar: To vinklar med sum 90°90°
- Toppvinklar: Når to linjer kryssar kvarandre, er toppvinklane alltid like store

Nøkkelomgrep


OmgrepForklaring
ToppunktPunktet der dei to beina til vinkelen møtest
VinkelbeinDei to linjene som dannar vinkelen
Spiss vinkelVinkel mellom 0° og 90°90°
Rett vinkelVinkel på nøyaktig 90°90°
Stump vinkelVinkel mellom 90°90° og 180°180°
ToppvinklarMotståande vinklar som er like store

Viktige formlar


- Supplementvinkel: 180°v180° - v
- Komplementvinkel: 90°v90° - v
- Toppvinklar er like store
Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 6 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.