1.6

1.6 Prosent, prosentpoeng og vekstfaktor

Prosent av eit tal, prosentvis endring, prosentpoeng, vekstfaktor, fleire endringar etter kvarandre og prosent i økonomi.

75 min
27 oppgaver
ProsentProsentvis endringProsentpoengVekstfaktorFleire endringarMeirverdiavgift
Din fremgang i kapitlet
0 / 27 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Prosent, prosentpoeng og vekstfaktor

Prosent blir brukt overalt der noko blir samanlikna eller endrar seg: prisar, løn, renter, valresultat og statistikk. I dette kapittelet ser vi på

- prosent av eit tal og del i prosent
- prosentvis endring
- skilnaden på prosent og prosentpoeng
- vekstfaktor, og korleis vi finn ny verdi og opphavleg verdi
- fleire prosentvise endringar etter kvarandre
- prosent i økonomi: meirverdiavgift, rabatt og påslag

Prosent og del
Prosent tyder hundredelar: 1 %=1100=0,011\,\% = \dfrac{1}{100} = 0{,}01.

Prosent av eit tal. p %p\,\% av eit tal GG er

p100⋅G\frac{p}{100} \cdot G

Del i prosent. Når ein del utgjer ein bit av det heile, er delen

deldet heile⋅100 %\frac{\text{del}}{\text{det heile}} \cdot 100\,\%

Talet vi reknar prosenten av, kallar vi grunnverdien.

✏️Eksempel 1: Prosent av eit tal og del i prosent

a) Kor mykje er 15 %15\,\% av 3 4003\,400 kr?

b) På ein skule har 168168 av 240240 elevar i VG2 deltidsjobb. Kor mange prosent er det?

a)

15100⋅3 400=0,15⋅3 400=510\frac{15}{100} \cdot 3\,400 = 0{,}15 \cdot 3\,400 = 510

Svar: 15 %15\,\% av 3 4003\,400 kr er 510510 kr.

b)

168240⋅100 %=0,70⋅100 %=70 %\frac{168}{240} \cdot 100\,\% = 0{,}70 \cdot 100\,\% = 70\,\%

Svar: 70 %70\,\% av elevane har deltidsjobb.

✏️Eksempel 2: Finne det heile

På ein fjelltur gjekk 85 %85\,\% av deltakarane heile vegen til toppen. 66 deltakarar snudde undervegs. Kor mange deltakarar var med på turen?

Dei som snudde, utgjer 100 %−85 %=15 %100\,\% - 85\,\% = 15\,\%.

0,15⋅G=60{,}15 \cdot G = 6

G=60,15=40G = \frac{6}{0{,}15} = 40

Kontroll: 0,85⋅40=340{,}85 \cdot 40 = 34 og 34+6=4034 + 6 = 40.

Svar: 4040 deltakarar var med på turen.

📝Oppgave 1

Rekn ut utan digitale hjelpemiddel.

a

Kor mykje er 30 %30\,\% av 860860?

b

Kor mykje er 7,5 %7{,}5\,\% av 2 4002\,400 kr?

c

Kor mykje er 125 %125\,\% av 6464?

Løs oppgaven
📝Oppgave 2

I ein klasse er det 2828 elevar. 2121 av dei har førarkort for moped eller bil.

a

Kor mange prosent av elevane har førarkort?

b

Kor mange prosent av elevane har ikkje førarkort?

Løs oppgaven
📝Oppgave 3

På ein konsert var 1 4401\,440 sete i salen opptekne. Det var 96 %96\,\% av seta.

a

Kor mange sete er det i salen?

b

Kor mange sete var ledige?

Løs oppgaven
Prosentvis endring
Når ein storleik endrar seg frå ein opphavleg verdi til ein ny verdi, er den prosentvise endringa

prosentvis endring=ny verdi−opphavleg verdiopphavleg verdi⋅100 %\begin{aligned} &\text{prosentvis endring} \\ = {}&\frac{\text{ny verdi} - \text{opphavleg verdi}}{\text{opphavleg verdi}} \cdot 100\,\% \end{aligned}

Vi deler alltid på verdien vi samanliknar med. Positivt svar er ein auke, negativt svar er ein nedgang.

✏️Eksempel 3: Prosentvis auke og nedgang

a) Prisen på eit månadskort auka frå 240240 kr til 282282 kr. Kor mange prosent auka prisen med?

b) Verdien av ein brukt mobil sokk frå 640640 kr til 512512 kr på eitt år. Kor mange prosent sokk verdien med?

a)

282−240=42282 - 240 = 42

42240⋅100 %=17,5 %\frac{42}{240} \cdot 100\,\% = 17{,}5\,\%

Svar: Prisen auka med 17,5 %17{,}5\,\%.

b)

512−640=−128512 - 640 = -128

−128640⋅100 %=−20 %\frac{-128}{640} \cdot 100\,\% = -20\,\%

Svar: Verdien sokk med 20 %20\,\%.

📝Oppgave 4

Finn den prosentvise endringa.

a

Prisen på ei vare går frå 250250 kr til 290290 kr.

b

Talet på besøkjande går frå 1 2001\,200 til 1 0201\,020.

c

Talet på abonnentar går frå 8080 til 200200.

Løs oppgaven
📝Oppgave 5

Ein butikk sel yoghurt i to tilbod: 33 beger for 105105 kr eller 55 beger for 150150 kr.

a

Finn prisen per beger i kvart tilbod.

b

Kor mange prosent lågare er prisen per beger i 5-pakninga enn i 3-pakninga?

c

Kor mange prosent høgare er prisen per beger i 3-pakninga enn i 5-pakninga? Forklar kvifor svaret ikkje blir det same som i b).

Løs oppgaven
Prosent og prosentpoeng

Når ein storleik som sjølv er oppgitt i prosent endrar seg, kan endringa oppgivast på to måtar:

- Prosentpoeng er differansen mellom dei to prosenttala.
- Prosent er den prosentvise endringa, rekna ut frå den opphavlege prosentverdien.

Eksempel: Renta går frå 2 %2\,\% til 3 %3\,\%. Renta har auka med 11 prosentpoeng, men med 12⋅100 %=50 %\displaystyle \frac{1}{2} \cdot 100\,\% = 50\,\%.

✏️Eksempel 4: Rente og oppslutnad

a) Renta på eit bustadlån auka frå 2,5 %2{,}5\,\% til 3,0 %3{,}0\,\%. Kor mange prosentpoeng og kor mange prosent auka renta med?

b) Eit parti fekk 12 %12\,\% av stemmene ved eitt val og 15 %15\,\% ved det neste. Kor mange prosentpoeng og kor mange prosent auka oppslutnaden med?

a)

3,0−2,5=0,53{,}0 - 2{,}5 = 0{,}5

0,52,5⋅100 %=20 %\frac{0{,}5}{2{,}5} \cdot 100\,\% = 20\,\%

Svar: Renta auka med 0,50{,}5 prosentpoeng, som er ein auke på 20 %20\,\%.

b)

15−12=315 - 12 = 3

312⋅100 %=25 %\frac{3}{12} \cdot 100\,\% = 25\,\%

Svar: Oppslutnaden auka med 33 prosentpoeng, som er ein auke på 25 %25\,\%.

📝Oppgave 6

Arbeidsløysa i ein kommune gjekk ned frå 4,0 %4{,}0\,\% til 3,2 %3{,}2\,\%.

a

Kor mange prosentpoeng gjekk arbeidsløysa ned?

b

Kor mange prosent gjekk arbeidsløysa ned?

Løs oppgaven
📝Oppgave 7

Familien Berg har eit bustadlån på 2 000 0002\,000\,000 kr. Banken aukar renta frå 4,5 %4{,}5\,\% til 4,75 %4{,}75\,\%. Vi ser bort frå nedbetaling.

a

Kor mange prosentpoeng auka renta med?

b

Kor mange prosent auka renta med?

c

Kor mykje meir må familien betale i renter per år?

d

Ei avis skreiv: «Renta auka med 0,25 prosent.» Kva burde det ha stått?

Løs oppgaven
📝Oppgave 8

Eit parti fekk 18,0 %18{,}0\,\% av stemmene ved eitt stortingsval og 13,5 %13{,}5\,\% ved det neste. Tala er tenkte.

a

Kor mange prosentpoeng gjekk partiet tilbake?

b

Kor mange prosent gjekk oppslutnaden tilbake?

c

Ved det siste valet vart det gitt 2 900 0002\,900\,000 godkjende stemmer. Kor mange stemmer fekk partiet?

Løs oppgaven
📜Vekstfaktor
Når ein verdi GG aukar med p %p\,\%, legg vi p %p\,\% av GG til GG:

G+p100⋅G=G⋅(1+p100)G + \frac{p}{100} \cdot G = G \cdot \left(1 + \frac{p}{100}\right)

Når verdien minkar med p %p\,\%, trekkjer vi frå:

G−p100⋅G=G⋅(1−p100)G - \frac{p}{100} \cdot G = G \cdot \left(1 - \frac{p}{100}\right)

Talet vi gongar med, kallar vi vekstfaktoren vv:

ny verdi=opphavleg verdi⋅v\text{ny verdi} = \text{opphavleg verdi} \cdot v

EndringVekstfaktor
auke på 12 %12\,\%1+0,12=1,121 + 0{,}12 = 1{,}12
nedgang på 8 %8\,\%1−0,08=0,921 - 0{,}08 = 0{,}92
auke på 150 %150\,\%1+1,50=2,51 + 1{,}50 = 2{,}5
nedgang på 0,5 %0{,}5\,\%1−0,005=0,9951 - 0{,}005 = 0{,}995

Motsett veg: Vekstfaktoren 0,850{,}85 tyder ein nedgang på 15 %15\,\%, og 1,0351{,}035 tyder ein auke på 3,5 %3{,}5\,\%. Er v>1v > 1, er det ein auke; er v<1v < 1, er det ein nedgang.
✏️Eksempel 5: Finne ny verdi med vekstfaktor

a) Ei månadsløn på 12 40012\,400 kr for ein deltidsjobb aukar med 6 %6\,\%. Kva blir den nye løna?

b) Ein sykkel til 18 00018\,000 kr blir seld med 35 %35\,\% rabatt. Kva er tilbodsprisen?

a)

v=1+0,06=1,06v = 1 + 0{,}06 = 1{,}06

12 400⋅1,06=13 14412\,400 \cdot 1{,}06 = 13\,144

Svar: Den nye løna er 13 14413\,144 kr.

b)

v=1−0,35=0,65v = 1 - 0{,}35 = 0{,}65

18 000⋅0,65=11 70018\,000 \cdot 0{,}65 = 11\,700

Svar: Tilbodsprisen er 11 70011\,700 kr.

✏️Eksempel 6: Finne opphavleg verdi

Ein jakke kostar 1 3601\,360 kr etter 20 %20\,\% rabatt. Kva kosta jakken før rabatten?

v=1−0,20=0,80v = 1 - 0{,}20 = 0{,}80

G⋅0,80=1 360G \cdot 0{,}80 = 1\,360

G=1 3600,80=1 700G = \frac{1\,360}{0{,}80} = 1\,700

Kontroll: 1 700⋅0,80=1 3601\,700 \cdot 0{,}80 = 1\,360.

Svar: Jakken kosta 1 7001\,700 kr før rabatten.

📝Oppgave 9

Finn vekstfaktoren eller den prosentvise endringa.

a

Auke på 14 %14\,\%. Finn vekstfaktoren.

b

Nedgang på 6 %6\,\%. Finn vekstfaktoren.

c

Vekstfaktoren er 1,0251{,}025. Finn den prosentvise endringa.

d

Vekstfaktoren er 0,70{,}7. Finn den prosentvise endringa.

e

Auke på 200 %200\,\%. Finn vekstfaktoren.

Løs oppgaven
📝Oppgave 10

Bruk vekstfaktor til å finne den nye verdien.

a

Ein pris på 4 8004\,800 kr aukar med 15 %15\,\%.

b

Ein verdi på 3 7503\,750 kr søkk med 24 %24\,\%.

Løs oppgaven
📝Oppgave 11

Finn den opphavlege verdien.

a

Etter ein prisauke på 25 %25\,\% kostar ei vare 4 5004\,500 kr. Kva kosta vara før auken?

b

Etter 15 %15\,\% rabatt kostar ei vare 2 1252\,125 kr. Kva var prisen før rabatten?

c

Talet på reisande med ei ny bussrute auka med 250 %250\,\% frå første til andre driftsår, til 42 00042\,000. Kor mange reiste med ruta det første året?

Løs oppgaven
📝Oppgave 12

Ida fekk eit lønstillegg på 2,5 %2{,}5\,\%. Det gav 1 1501\,150 kr meir i månadsløn.

a

Kva var månadsløna hennar før tillegget?

b

Kor mange kroner hadde tillegget vore om det hadde vore 4 %4\,\%?

Løs oppgaven
📜Fleire endringar etter kvarandre
Endrar ein verdi seg først med vekstfaktoren v1v_1 og deretter med v2v_2, gongar vi med begge:

ny verdi=G⋅v1⋅v2\text{ny verdi} = G \cdot v_1 \cdot v_2

Den samla vekstfaktoren er v1⋅v2v_1 \cdot v_2. Prosentane kan ikkje leggjast saman, fordi den andre endringa blir rekna av ein annan grunnverdi enn den første.

✏️Eksempel 7: Først opp 20 %, så ned 20 %

Ei vare kostar 500500 kr. Prisen blir først sett opp med 20 %20\,\% og deretter ned med 20 %20\,\%. Kva kostar vara no, og kva er den samla prosentvise endringa?

500⋅1,20=600500 \cdot 1{,}20 = 600

600⋅0,80=480600 \cdot 0{,}80 = 480

v=1,20⋅0,80=0,96v = 1{,}20 \cdot 0{,}80 = 0{,}96

0,96−1=−0,04=−4 %0{,}96 - 1 = -0{,}04 = -4\,\%

Svar: Vara kostar 480480 kr. Samla har prisen gått ned med 4 %4\,\%.

✏️Eksempel 8: Samla prosentvis endring

Prisen på straum auka med 5 %5\,\% det første året og med 8 %8\,\% det andre året, og sokk med 10 %10\,\% det tredje året. Finn den samla prosentvise endringa over dei tre åra.

v=1,05⋅1,08⋅0,90=1,0206v = 1{,}05 \cdot 1{,}08 \cdot 0{,}90 = 1{,}0206

1,0206−1=0,0206=2,06 %1{,}0206 - 1 = 0{,}0206 = 2{,}06\,\%

Svar: Samla auka prisen med om lag 2,1 %2{,}1\,\% (ikkje 5+8−10=3 %5 + 8 - 10 = 3\,\%).

📝Oppgave 13

Ei vare kostar 800800 kr.

a

Prisen blir sett opp med 25 %25\,\% og deretter ned med 20 %20\,\%. Kva kostar vara etterpå?

b

Prisen blir i staden sett ned med 20 %20\,\% og deretter opp med 20 %20\,\%. Kva kostar vara no, og kva er den samla endringa i prosent?

Løs oppgaven
📝Oppgave 14

Eit aksjefond steig 12 %12\,\% det første året, sokk 8 %8\,\% det andre året og steig 5 %5\,\% det tredje året.

a

Finn den samla prosentvise endringa over dei tre åra.

b

Martin sette inn 50 00050\,000 kr i fondet ved starten av det første året. Kor mykje var delane verde etter tre år?

Løs oppgaven
Meirverdiavgift, rabatt og påslag
Meirverdiavgift (mva) er ei avgift som blir lagd på prisen. Den generelle satsen er 25 %25\,\%, slik at

pris med mva=pris utan mva⋅1,25\text{pris med mva} = \text{pris utan mva} \cdot 1{,}25

pris utan mva=pris med mva1,25\text{pris utan mva} = \frac{\text{pris med mva}}{1{,}25}

Mva-beløpet er 25 %25\,\% av prisen utan mva, men berre 0,251,25=0,20=20 %\displaystyle \frac{0{,}25}{1{,}25} = 0{,}20 = 20\,\% av prisen med mva.

Rabatt er ein nedgang i prisen: vekstfaktor 1−p100\displaystyle 1 - \frac{p}{100}.

Påslag (avanse) er det ein butikk legg til innkjøpsprisen, rekna i prosent av innkjøpsprisen: vekstfaktor 1+p100\displaystyle 1 + \frac{p}{100}.

✏️Eksempel 9: Påslag og mva

Ein butikk kjøper inn ei lampe for 400400 kr. Butikken legg på 60 %60\,\% og deretter 25 %25\,\% mva. Kva blir utsalsprisen?

400⋅1,60=640400 \cdot 1{,}60 = 640

640⋅1,25=800640 \cdot 1{,}25 = 800

Svar: Utsalsprisen er 800800 kr.

✏️Eksempel 10: Pris utan mva

Ei rekning frå ein verkstad er på 1 2501\,250 kr med 25 %25\,\% mva. Kor mykje er prisen utan mva, og kor mykje er mva-beløpet?

1 2501,25=1 000\frac{1\,250}{1{,}25} = 1\,000

1 250−1 000=2501\,250 - 1\,000 = 250

Kontroll: 250250 er 20 %20\,\% av 1 2501\,250.

Svar: Prisen utan mva er 1 0001\,000 kr, og mva-beløpet er 250250 kr.

📝Oppgave 15

Meirverdiavgift. Bruk 25 %25\,\% mva der ikkje anna er oppgitt.

a

Ein PC kostar 2 9602\,960 kr utan mva. Kva kostar han med mva?

b

Ei teneste kostar 1 8751\,875 kr med mva. Finn prisen utan mva og mva-beløpet.

c

Forklar at mva-beløpet alltid er 20 %20\,\% av prisen med mva når satsen er 25 %25\,\%.

d

Matvarer har 15 %15\,\% mva. Ei handlekorg med mat kostar 345345 kr. Kor mykje av dette er mva?

Løs oppgaven

Gjenteken prosentvis endring

Endrar ein verdi seg med same prosent fleire periodar på rad, gongar vi med den same vekstfaktoren kvar gong. Etter nn periodar er verdien

K⋅vnK \cdot v^n

der KK er startverdien. Slike modellar kallar vi eksponentielle modellar, og dei er tema i kapittel 2.2 Eksponentielle modellar.

✏️Eksempel 11: Verditap over fleire år

Ein bil kosta 250 000250\,000 kr som ny. Verdien søkk med 12 %12\,\% per år.

a) Kva er bilen verd etter 55 år?

b) Kor mange prosent har verdien sokke med til saman?

a)

v=1−0,12=0,88v = 1 - 0{,}12 = 0{,}88

250 000⋅0,885≈131 933250\,000 \cdot 0{,}88^5 \approx 131\,933

Svar: Bilen er verd om lag 131 900131\,900 kr.

b)

0,885≈0,52770{,}88^5 \approx 0{,}5277

0,5277−1=−0,47230{,}5277 - 1 = -0{,}4723

Svar: Verdien har sokke med om lag 47,2 %47{,}2\,\% (ikkje 5⋅12 %=60 %5 \cdot 12\,\% = 60\,\%).

✏️Eksempel 12: Frå årleg til månadleg rente

Ein sparekonto gir 5 %5\,\% effektiv rente per år, det vil seie at saldoen veks med 5 %5\,\% i løpet av eit år. Rentene blir lagde til kvar månad med same månadlege vekstfaktor xx. Finn xx og den månadlege renta.

x12=1,05x^{12} = 1{,}05

GeoGebra CAS:

NLøys(x^12=1.05, x)

x=1,0512≈1,00407x = \sqrt[12]{1{,}05} \approx 1{,}00407

Kontroll: 1,0040712≈1,05001{,}00407^{12} \approx 1{,}0500.

Svar: Den månadlege vekstfaktoren er om lag 1,004071{,}00407, altså om lag 0,407 %0{,}407\,\% rente per månad.

📝Oppgave 16

Butikk A og butikk B kjøper inn den same jakken for 600600 kr. Butikk A reknar ut utsalsprisen med uttrykket 600⋅1,5⋅0,8⋅1,25600 \cdot 1{,}5 \cdot 0{,}8 \cdot 1{,}25, og butikk B med 600⋅1,3⋅0,9⋅1,25600 \cdot 1{,}3 \cdot 0{,}9 \cdot 1{,}25.

a

Forklar kva kvar faktor i uttrykket for butikk A tyder.

b

Kva for ein butikk har lågast pris på jakken?

c

Avgjer kva for ein butikk som er billigast utan å rekne ut prisane. Grunngi svaret.

📝Oppgave 17

Ein idrettsklubb har 486486 medlemmer i dag. Medlemstalet auka med 20 %20\,\% det første av dei tre siste åra og sokk med 10 %10\,\% kvart av dei to neste åra.

a

Forklar kva uttrykket 4861,2⋅0,92\dfrac{486}{1{,}2 \cdot 0{,}9^2} reknar ut.

b

Rekn ut kor mange medlemmer klubben hadde for tre år sidan.

Løs oppgaven
📝Oppgave 18

Eit rektangel har lengd 2020 cm og breidd 1010 cm. Lengda blir auka med p %p\,\%, og breidda blir minka med p %p\,\%.

a

Finn det nye arealet når p=10p = 10. Kor mange prosent endra arealet seg?

b

Vis at arealet alltid blir mindre, same kva verdi pp har (med 0<p<1000 < p < 100).

c

Kor mange prosent minkar arealet når p=30p = 30?

Løs oppgaven
📝Oppgave 19

Påstand: «a %a\,\% av bb er alltid like mykje som b %b\,\% av aa.»

a

Kontroller påstanden med a=8a = 8 og b=50b = 50.

b

Vis at påstanden alltid stemmer.

c

Bruk dette til å rekne ut 36 %36\,\% av 2525 i hovudet.

Løs oppgaven
📝Oppgave 20

Gjenteken prosentvis endring. Bruk digitale hjelpemiddel.

a

Ein bil kosta 320 000320\,000 kr som ny og taper 15 %15\,\% av verdien kvart år. Kva er bilen verd etter 44 år, og kor mange prosent har verdien sokke med til saman?

b

Eit sparebeløp på 80 00080\,000 kr skal vekse til 100 000100\,000 kr på 55 år med fast årleg rente. Kor høg må renta vere?

Løs oppgaven
📝Oppgave 21

Ein bank gir 6 %6\,\% effektiv rente per år på ein sparekonto, det vil seie at saldoen veks med 6 %6\,\% i løpet av eit år. Rentene blir lagde til kvar månad med same månadlege vekstfaktor. Bruk digitale hjelpemiddel.

a

Set opp ei likning for den månadlege vekstfaktoren x, og løys ho. Kor mange prosent er renta per månad?

b

Sofie set inn 20 00020\,000 kr. Kor mykje står på kontoen etter 88 månader?

c

Sofie meiner månadsrenta er 6 %12=0,5 %\displaystyle \frac{6\,\%}{12} = 0{,}5\,\%. Vis at det gir meir enn 6 %6\,\% rente per år.

Løs oppgaven

Oppsummering

- p %p\,\% av GG er p100⋅G\displaystyle \frac{p}{100} \cdot G. Del i prosent er deldet heile⋅100 %\displaystyle \frac{\text{del}}{\text{det heile}} \cdot 100\,\%.
- Prosentvis endring =ny−opphavlegopphavleg⋅100 %= \dfrac{\text{ny} - \text{opphavleg}}{\text{opphavleg}} \cdot 100\,\%. Del alltid på verdien du samanliknar med.
- Prosentpoeng er differansen mellom to prosenttal. Prosent er den relative endringa.
- Vekstfaktor: v=1+p100\displaystyle v = 1 + \frac{p}{100} ved auke og v=1−p100\displaystyle v = 1 - \frac{p}{100} ved nedgang. Ny verdi =G⋅v= G \cdot v.
- Opphavleg verdi =ny verdiv= \dfrac{\text{ny verdi}}{v}. Prosenten kan ikkje berre trekkjast frå.
- Fleire endringar: gong vekstfaktorane. +20 %+20\,\% og så −20 %-20\,\% gir 1,2⋅0,8=0,961{,}2 \cdot 0{,}8 = 0{,}96, altså −4 %-4\,\%.
- Mva 25 %25\,\%: gong med 1,251{,}25 for å leggje til, del på 1,251{,}25 for å trekkje frå.
- Same endring nn gonger: K⋅vnK \cdot v^n. Frå årleg til månadleg vekstfaktor: løys x12=vx^{12} = v.

Nøkkelomgrep


OmgrepForklaring
GrunnverdiVerdien prosenten blir rekna av
ProsentpoengDifferansen mellom to prosenttal
VekstfaktorTalet vi gongar med ved ei prosentvis endring
Samla vekstfaktorProduktet av vekstfaktorane ved fleire endringar
MeirverdiavgiftAvgift på varer og tenester, generelt 25 %25\,\%
Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 6 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.