1.6 Prosent, prosentpoeng og vekstfaktor
Prosent av eit tal, prosentvis endring, prosentpoeng, vekstfaktor, fleire endringar etter kvarandre og prosent i økonomi.
Prosent, prosentpoeng og vekstfaktor
Prosent blir brukt overalt der noko blir samanlikna eller endrar seg: prisar, løn, renter, valresultat og statistikk. I dette kapittelet ser vi på
- prosent av eit tal og del i prosent
- prosentvis endring
- skilnaden på prosent og prosentpoeng
- vekstfaktor, og korleis vi finn ny verdi og opphavleg verdi
- fleire prosentvise endringar etter kvarandre
- prosent i økonomi: meirverdiavgift, rabatt og påslag
Prosent av eit tal. av eit tal er
Del i prosent. Når ein del utgjer ein bit av det heile, er delen
Talet vi reknar prosenten av, kallar vi grunnverdien.
a) Kor mykje er av kr?
b) På ein skule har av elevar i VG2 deltidsjobb. Kor mange prosent er det?
Svar: av kr er kr.
b)
Svar: av elevane har deltidsjobb.
På ein fjelltur gjekk av deltakarane heile vegen til toppen. deltakarar snudde undervegs. Kor mange deltakarar var med på turen?
Kontroll: og .
Svar: deltakarar var med på turen.
Rekn ut utan digitale hjelpemiddel.
Kor mykje er av ?
Kor mykje er av kr?
Kor mykje er av ?
I ein klasse er det elevar. av dei har førarkort for moped eller bil.
Kor mange prosent av elevane har førarkort?
Kor mange prosent av elevane har ikkje førarkort?
På ein konsert var sete i salen opptekne. Det var av seta.
Kor mange sete er det i salen?
Kor mange sete var ledige?
Vi deler alltid på verdien vi samanliknar med. Positivt svar er ein auke, negativt svar er ein nedgang.
a) Prisen på eit månadskort auka frå kr til kr. Kor mange prosent auka prisen med?
b) Verdien av ein brukt mobil sokk frå kr til kr på eitt år. Kor mange prosent sokk verdien med?
Svar: Prisen auka med .
b)
Svar: Verdien sokk med .
Finn den prosentvise endringa.
Prisen på ei vare går frå kr til kr.
Talet på besøkjande går frå til .
Talet på abonnentar går frå til .
Ein butikk sel yoghurt i to tilbod: beger for kr eller beger for kr.
Finn prisen per beger i kvart tilbod.
Kor mange prosent lågare er prisen per beger i 5-pakninga enn i 3-pakninga?
Kor mange prosent høgare er prisen per beger i 3-pakninga enn i 5-pakninga? Forklar kvifor svaret ikkje blir det same som i b).
Når ein storleik som sjølv er oppgitt i prosent endrar seg, kan endringa oppgivast på to måtar:
- Prosentpoeng er differansen mellom dei to prosenttala.
- Prosent er den prosentvise endringa, rekna ut frå den opphavlege prosentverdien.
Eksempel: Renta går frå til . Renta har auka med prosentpoeng, men med .
a) Renta på eit bustadlån auka frå til . Kor mange prosentpoeng og kor mange prosent auka renta med?
b) Eit parti fekk av stemmene ved eitt val og ved det neste. Kor mange prosentpoeng og kor mange prosent auka oppslutnaden med?
Svar: Renta auka med prosentpoeng, som er ein auke på .
b)
Svar: Oppslutnaden auka med prosentpoeng, som er ein auke på .
- «Renta auka med » er feil når renta går frå til . Rett er prosentpoeng, eller .
- Prosentpoeng blir berre brukt når det som endrar seg, sjølv er eit prosenttal (rente, del, oppslutnad, ledigheit).
- Prosent seier ikkje åleine noko om talet. Eit parti kan få fleire stemmer sjølv om oppslutnaden i prosent går ned, dersom det er fleire som stemmer totalt.
Arbeidsløysa i ein kommune gjekk ned frå til .
Kor mange prosentpoeng gjekk arbeidsløysa ned?
Kor mange prosent gjekk arbeidsløysa ned?
Familien Berg har eit bustadlån på kr. Banken aukar renta frå til . Vi ser bort frå nedbetaling.
Kor mange prosentpoeng auka renta med?
Kor mange prosent auka renta med?
Kor mykje meir må familien betale i renter per år?
Ei avis skreiv: «Renta auka med 0,25 prosent.» Kva burde det ha stått?
Eit parti fekk av stemmene ved eitt stortingsval og ved det neste. Tala er tenkte.
Kor mange prosentpoeng gjekk partiet tilbake?
Kor mange prosent gjekk oppslutnaden tilbake?
Ved det siste valet vart det gitt godkjende stemmer. Kor mange stemmer fekk partiet?
Når verdien minkar med , trekkjer vi frå:
Talet vi gongar med, kallar vi vekstfaktoren :
| Endring | Vekstfaktor |
|---|---|
| auke på | |
| nedgang på | |
| auke på | |
| nedgang på |
Motsett veg: Vekstfaktoren tyder ein nedgang på , og tyder ein auke på . Er , er det ein auke; er , er det ein nedgang.
a) Ei månadsløn på kr for ein deltidsjobb aukar med . Kva blir den nye løna?
b) Ein sykkel til kr blir seld med rabatt. Kva er tilbodsprisen?
Svar: Den nye løna er kr.
b)
Svar: Tilbodsprisen er kr.
Ein jakke kostar kr etter rabatt. Kva kosta jakken før rabatten?
Kontroll: .
Svar: Jakken kosta kr før rabatten.
Rabatten på er rekna av den opphavlege prisen, ikkje av kr. Å leggje til kr gir kr, som er feil. Frå ny verdi tilbake til opphavleg verdi deler vi alltid på vekstfaktoren:
Finn vekstfaktoren eller den prosentvise endringa.
Auke på . Finn vekstfaktoren.
Nedgang på . Finn vekstfaktoren.
Vekstfaktoren er . Finn den prosentvise endringa.
Vekstfaktoren er . Finn den prosentvise endringa.
Auke på . Finn vekstfaktoren.
Bruk vekstfaktor til å finne den nye verdien.
Ein pris på kr aukar med .
Ein verdi på kr søkk med .
Finn den opphavlege verdien.
Etter ein prisauke på kostar ei vare kr. Kva kosta vara før auken?
Etter rabatt kostar ei vare kr. Kva var prisen før rabatten?
Talet på reisande med ei ny bussrute auka med frå første til andre driftsår, til . Kor mange reiste med ruta det første året?
Ida fekk eit lønstillegg på . Det gav kr meir i månadsløn.
Kva var månadsløna hennar før tillegget?
Kor mange kroner hadde tillegget vore om det hadde vore ?
Den samla vekstfaktoren er . Prosentane kan ikkje leggjast saman, fordi den andre endringa blir rekna av ein annan grunnverdi enn den første.
Ei vare kostar kr. Prisen blir først sett opp med og deretter ned med . Kva kostar vara no, og kva er den samla prosentvise endringa?
Svar: Vara kostar kr. Samla har prisen gått ned med .
Prisen på straum auka med det første året og med det andre året, og sokk med det tredje året. Finn den samla prosentvise endringa over dei tre åra.
Svar: Samla auka prisen med om lag (ikkje ).
Ei vare kostar kr.
Prisen blir sett opp med og deretter ned med . Kva kostar vara etterpå?
Prisen blir i staden sett ned med og deretter opp med . Kva kostar vara no, og kva er den samla endringa i prosent?
Eit aksjefond steig det første året, sokk det andre året og steig det tredje året.
Finn den samla prosentvise endringa over dei tre åra.
Martin sette inn kr i fondet ved starten av det første året. Kor mykje var delane verde etter tre år?
Mva-beløpet er av prisen utan mva, men berre av prisen med mva.
Rabatt er ein nedgang i prisen: vekstfaktor .
Påslag (avanse) er det ein butikk legg til innkjøpsprisen, rekna i prosent av innkjøpsprisen: vekstfaktor .
Ein butikk kjøper inn ei lampe for kr. Butikken legg på og deretter mva. Kva blir utsalsprisen?
Svar: Utsalsprisen er kr.
Ei rekning frå ein verkstad er på kr med mva. Kor mykje er prisen utan mva, og kor mykje er mva-beløpet?
Kontroll: er av .
Svar: Prisen utan mva er kr, og mva-beløpet er kr.
Meirverdiavgift. Bruk mva der ikkje anna er oppgitt.
Ein PC kostar kr utan mva. Kva kostar han med mva?
Ei teneste kostar kr med mva. Finn prisen utan mva og mva-beløpet.
Forklar at mva-beløpet alltid er av prisen med mva når satsen er .
Matvarer har mva. Ei handlekorg med mat kostar kr. Kor mykje av dette er mva?
Gjenteken prosentvis endring
Endrar ein verdi seg med same prosent fleire periodar på rad, gongar vi med den same vekstfaktoren kvar gong. Etter periodar er verdien
der er startverdien. Slike modellar kallar vi eksponentielle modellar, og dei er tema i kapittel 2.2 Eksponentielle modellar.
Ein bil kosta kr som ny. Verdien søkk med per år.
a) Kva er bilen verd etter år?
b) Kor mange prosent har verdien sokke med til saman?
Svar: Bilen er verd om lag kr.
b)
Svar: Verdien har sokke med om lag (ikkje ).
Ein sparekonto gir effektiv rente per år, det vil seie at saldoen veks med i løpet av eit år. Rentene blir lagde til kvar månad med same månadlege vekstfaktor . Finn og den månadlege renta.
GeoGebra CAS:
NLøys(x^12=1.05, x)
Kontroll: .
Svar: Den månadlege vekstfaktoren er om lag , altså om lag rente per månad.
Når årsrenta er effektiv (den faktiske veksten over eit år), kan vi ikkje dele henne på 12. per månad gir , altså om lag per år. Renters rente gjer at månadsrenta må vere litt lågare enn årsrenta delt på .
Er årsrenta nominell, som for kredittkort og lån i delkapittel 1.2, er månadsrenta den nominelle renta delt på 12.
Butikk A og butikk B kjøper inn den same jakken for kr. Butikk A reknar ut utsalsprisen med uttrykket , og butikk B med .
Forklar kva kvar faktor i uttrykket for butikk A tyder.
Kva for ein butikk har lågast pris på jakken?
Avgjer kva for ein butikk som er billigast utan å rekne ut prisane. Grunngi svaret.
Ein idrettsklubb har medlemmer i dag. Medlemstalet auka med det første av dei tre siste åra og sokk med kvart av dei to neste åra.
Forklar kva uttrykket reknar ut.
Rekn ut kor mange medlemmer klubben hadde for tre år sidan.
Eit rektangel har lengd cm og breidd cm. Lengda blir auka med , og breidda blir minka med .
Finn det nye arealet når . Kor mange prosent endra arealet seg?
Vis at arealet alltid blir mindre, same kva verdi har (med ).
Kor mange prosent minkar arealet når ?
Påstand: « av er alltid like mykje som av .»
Kontroller påstanden med og .
Vis at påstanden alltid stemmer.
Bruk dette til å rekne ut av i hovudet.
Gjenteken prosentvis endring. Bruk digitale hjelpemiddel.
Ein bil kosta kr som ny og taper av verdien kvart år. Kva er bilen verd etter år, og kor mange prosent har verdien sokke med til saman?
Eit sparebeløp på kr skal vekse til kr på år med fast årleg rente. Kor høg må renta vere?
Ein bank gir effektiv rente per år på ein sparekonto, det vil seie at saldoen veks med i løpet av eit år. Rentene blir lagde til kvar månad med same månadlege vekstfaktor. Bruk digitale hjelpemiddel.
Set opp ei likning for den månadlege vekstfaktoren x, og løys ho. Kor mange prosent er renta per månad?
Sofie set inn kr. Kor mykje står på kontoen etter månader?
Sofie meiner månadsrenta er . Vis at det gir meir enn rente per år.
Oppsummering
- av er . Del i prosent er .
- Prosentvis endring . Del alltid på verdien du samanliknar med.
- Prosentpoeng er differansen mellom to prosenttal. Prosent er den relative endringa.
- Vekstfaktor: ved auke og ved nedgang. Ny verdi .
- Opphavleg verdi . Prosenten kan ikkje berre trekkjast frå.
- Fleire endringar: gong vekstfaktorane. og så gir , altså .
- Mva : gong med for å leggje til, del på for å trekkje frå.
- Same endring gonger: . Frå årleg til månadleg vekstfaktor: løys .
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Grunnverdi | Verdien prosenten blir rekna av |
| Prosentpoeng | Differansen mellom to prosenttal |
| Vekstfaktor | Talet vi gongar med ved ei prosentvis endring |
| Samla vekstfaktor | Produktet av vekstfaktorane ved fleire endringar |
| Meirverdiavgift | Avgift på varer og tenester, generelt |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.