8.3 Lineær regresjon
Tilpasse lineære modellar til datasett med digitale verktøy.
Frå datapunkt til modell
I mange situasjonar har vi eit sett med målte datapunkt, og vi ønskjer å finne ein matematisk funksjon som beskriv samanhengen mellom variablane. Denne prosessen blir kalla regresjon.
Det første steget er å lage eit spreiingsdiagram (òg kalla punktdiagram). Vi plottar datapunkta i eit koordinatsystem for å sjå om det er ein synleg trend:
- Ser punkta ut til å ligge langs ei rett linje? → Lineær regresjon
- Boga oppover eller nedover? → Polynomregresjon
- Eksponentiell vekst? → Eksponentialregresjon
Linja blir kalla regresjonslinja, og ho blir bestemt slik at summen av dei kvadrerte vertikale avstandane frå datapunkta til linja er minst mogleg.
Minste kvadraters metode
Regresjonslinja blir funnen med minste kvadraters metode. For kvart datapunkt ser vi på det loddrette avviket mellom punktet og linja, residualet:
Kvart residual blir kvadrert, og kvadrata blir lagde saman. Regresjonslinja er den linja som gjer denne summen minst mogleg. Kvadreringa gjer at positive og negative avvik ikkje opphevar kvarandre, og at store avvik tel ekstra mykje.
GeoGebra gjer sjølve utrekninga. Det viktige er å forstå prinsippet.
Gjør dette i GeoGebra
Lineær regresjon i GeoGebra
Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:
liste = {(1, 2.1), (2, 3.8), (3, 6.2), (4, 7.9), (5, 10.1)}
RegLin(liste)Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.
Ein iskremkiosk har registrert dagleg temperatur og talet på selde is i ei veke:
| Temperatur (°C) | Tal på is |
|---|---|
| 15 | 48 |
| 18 | 56 |
| 21 | 70 |
| 24 | 82 |
| 27 | 95 |
| 30 | 112 |
| 33 | 120 |
Bruk GeoGebra til å finne regresjonslinja. Tolk stigingstalet og konstantleddet.
liste = {(15, 48), (18, 56), (21, 70), (24, 82), (27, 95), (30, 112), (33, 120)}RegLin(liste)Tolking:
- Stigingstalet : For kvar grad temperaturen aukar, blir det i gjennomsnitt selt omtrent 4,2 fleire is.
- Konstantleddet : Modellen gir is ved 0 °C. Det er ikkje meiningsfullt (eit negativt tal is), og viser at modellen ikkje bør brukast for låge temperaturar.
Modellen gjeld i intervallet , der vi har data.
Svar: . Salet aukar med omtrent 4,2 is per grad.
Korrelasjon
Korrelasjon måler styrken og retninga på den lineære samanhengen mellom to variablar. Korrelasjonskoeffisienten er eit tal mellom og :
- : Perfekt positiv korrelasjon (alle punkt på ei linje med positiv stiging)
- : Perfekt negativ korrelasjon (alle punkt på ei linje med negativ stiging)
- : Inga lineær korrelasjon
- : Sterk korrelasjon
- : Moderat korrelasjon
- : Svak korrelasjon
I GeoGebra finn du med kommandoen Korrelasjonskoeffisient(liste).
Kausalitet tyder at endring i den eine variabelen forårsakar endring i den andre.
Korrelasjon tyder IKKJE kausalitet. To variablar kan korrelere utan at den eine forårsakar den andre. Det kan finnast ein tredje variabel (ein bakanforliggjande variabel) som påverkar begge.
Døme: Det er sterk korrelasjon mellom issal og talet på drukningsulukker. Det tyder ikkje at is forårsakar drukningsulukker – begge blir påverka av ein tredje variabel: varmt vêr.
Tabellen viser samanhengen mellom talet på timar brukt på lekser per veke () og poengsum på ein prøve () for 8 elevar:
| Timar () | Poeng () |
|---|---|
| 2 | 35 |
| 3 | 42 |
| 4 | 50 |
| 5 | 58 |
| 6 | 62 |
| 7 | 70 |
| 8 | 75 |
| 10 | 88 |
a) Finn regresjonslinja.
b) Finn korrelasjonskoeffisienten og vurder styrken.
c) Bruk modellen til å anslå poengsummen for ein elev som brukar 9 timar.
RegLin({(2,35),(3,42),(4,50),(5,58),(6,62),(7,70),(8,75),(10,88)})b) Korrelasjonskoeffisient({(2,35),(3,42),(4,50),(5,58),(6,62),(7,70),(8,75),(10,88)})
Sidan , er det ein sterk positiv korrelasjon. Den lineære modellen passar svært godt til dataa.
c)
Svar: Modellen anslår omtrent 82 poeng. ligg mellom datapunkta og , så dette er interpolering, og anslaget er ganske påliteleg.
Merk: Sjølv om korrelasjonen er sterk, kan vi ikkje konkludere med at det berre er leksetimar som bestemmer poengsummen. Forkunnskapar og konsentrasjon spelar òg inn.
liste = {(x₁, y₁), (x₂, y₂), …}RegLin(liste)Korrelasjonskoeffisient(liste)
Vurder om modellen passar: Sjå på og på om punkta ligg jamt fordelte rundt linja.
Forklar med eigne ord kva desse omgrepa tyder:
a) Regresjonslinje
b) Residual
c) Korrelasjon
d) Kvifor er det viktig å skilje mellom korrelasjon og kausalitet?
Tabellen viser samanhengen mellom alder (, i månader) og høgd (, i cm) for eit barn:
| Alder (mnd) | 0 | 3 | 6 | 9 | 12 | 18 | 24 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Høgd (cm) | 50 | 58 | 65 | 70 | 75 | 82 | 87 |
Bruk GeoGebra til å finne regresjonslinja og korrelasjonskoeffisienten.
Tolk stigingstalet i konteksten.
Bruk modellen til å anslå høgda ved 15 månader. Er dette interpolering eller ekstrapolering?
Kva gir modellen ved 10 års alder (120 månader)? Er dette rimeleg?
Ein forskar undersøkjer samanhengen mellom gjennomsnittleg dagtemperatur (, i °C) og straumforbruk til oppvarming (, i kWh) for eit hus over 10 vinterdagar:
| Temp (°C) | kWh |
|---|---|
| -10 | 85 |
| -7 | 78 |
| -4 | 68 |
| -1 | 60 |
| 0 | 55 |
| 2 | 48 |
| 5 | 38 |
| 7 | 30 |
| 10 | 22 |
| 12 | 15 |
Finn regresjonslinja og korrelasjonskoeffisienten med GeoGebra.
Kva fortel stigingstalet oss? Kva fortel den negative korrelasjonen?
Ved kva temperatur spår modellen at straumforbruket er null?
Ein elev påstår: «Eg har funne at det er sterk positiv korrelasjon () mellom talet på brannstasjonar i ein by og talet på kriminalitetssaker. Altså fører fleire brannstasjonar til meir kriminalitet.» Forklar kva som er gale med denne konklusjonen, og foreslå ei betre forklaring.
Tabellen viser gjennomsnittleg levealder (, i år) og BNP per innbyggjar (, i tusen dollar) for 8 land:
| BNP (tusen dollar) | Levealder (år) |
|---|---|
| 2 | 55 |
| 5 | 62 |
| 10 | 70 |
| 20 | 76 |
| 30 | 79 |
| 40 | 80 |
| 50 | 81 |
| 60 | 82 |
Lag eit spreiingsdiagram (for hand eller i GeoGebra) og beskriv kva du ser.
Finn likevel regresjonslinja og korrelasjonskoeffisienten. Passar ein lineær modell godt?
Diskuter om det er rimeleg å seie at høgare BNP forårsakar høgare levealder.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Lineær regresjon: Å finne den rette linja som passar best til eit sett med datapunkt
- Minste kvadraters metode: Linja blir vald slik at summen av dei kvadrerte avvika (residuala) blir minst mogleg
- Bruk av modellen: Set inn -verdiar i regresjonslinja for å spå -verdiar
- Korrelasjon: Korrelasjonskoeffisienten () måler kor sterk den lineære samanhengen er
- Korrelasjon er ikkje kausalitet: At to storleikar samvarierer, tyder ikkje at den eine forårsakar den andre
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Regresjonslinje | Linja som passar best til dataa |
| Residual | Avviket mellom datapunkt og modell |
| Korrelasjonskoeffisient | Styrken på lineær samanheng () |
| Kausalitet | Årsakssamanheng |
Hugs
- nær : sterk lineær samanheng. nær : svak samanheng
- I GeoGebra: legg punkta i rekneark og bruk
RegLin(liste)Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.