Lær om bruttolønn, nettolønn, skattetrekk, trinnskatt, trygdeavgift og feriepenger.
Lønn og skatt
Når du byrjar å arbeide, vil du oppdage at beløpet du får utbetalt er lågare enn det du eigentleg tjener. Det er fordi arbeidsgivaren trekkjer skatt frå lønnen din før ho blir utbetalt. I dette kapittelet skal vi sjå på korleis lønn blir berekna, kva tillegg som finst, og korleis skattesystemet fungerer.
Nettolønn er beløpet du faktisk får utbetalt etter at skatt er trekt.
Timelønn, månedslønn og årslønn
Det finst ulike måtar å avtale lønn på:
- Timelønn: Du får betalt per time du jobbar. Vanleg for deltidsjobbar og sommerjobbar.
- Månedslønn: Du får eit fast beløp kvar månad, uavhengig av antall arbeidsdagar. Vanleg for fast tilsette.
- Årslønn: Det totale beløpet du tjener i løpet av eit kalenderår.
Samanhangen mellom desse er:
For timelønna med 37{,}5 timars arbeidsuke:
der 52 er antall veker i eit år (forenkla, før ferie blir trekt frå).
Sara jobbar som butikkmedarbeidar og har ei timelønn på 195 kr. Ho jobbar 37{,}5 timar per veke.
a) Kva blir månedslønnen hennar (brutto) dersom vi reknar med gjennomsnittleg 4{,}33 veker per månad?
b) Kva blir årslønnen?
a) Månadleg arbeidstimar timar
Månedslønn kr (brutto)
b) Årslønn kr
Alternativt: kr
(Liten differanse skuldast avrunding i antall veker per månad.)
Overtidstillegg
Når du jobbar meir enn avtalt arbeidstid (vanlegvis meir enn 7{,}5 timar per dag eller 37{,}5 timar per veke), har du krav på overtidstillegg.
De vanlegaste satsane er:
| Tidspunkt | Tillegg | Du får |
|---|---|---|
| Kvardagar (etter normal tid) | 50 % | 1{,}5 × timelønn |
| Helg og helligdagar | 100 % | 2 × timelønn |
Jonas har ei timelønn på 220 kr. Ein veke jobbar han 42 timar, der dei ekstra timane er på kvardagar (50 % tillegg).
a) Kva er overtidstimelønnen hans?
b) Kva tjener han totalt (brutto) denne veka?
a) Overtidstimelønn kr
b) Vanlege timar: timar til 220 kr
Overtidstimar: timar til 330 kr
Totallønn
kr (brutto)
Maria har ei timelønn på 240 kr og jobbar normalt 37,5 timar per veke. Ein veke jobbar ho 10 ekstra timar: 6 timar på ein kvardag (50 % tillegg) og 4 timar på ein søndag (100 % tillegg). Kva tjener ho totalt (brutto) denne veka?
Feriepenger
Alle arbeidstakarar i Noreg har rett til feriepenger. Feriepengane blir berekna som ein prosentandel av bruttolønnen du tjente året før (opptjeningsåret).
- Vanleg sats: av feriepengegrunnlaget
- Over 60 år: av feriepengegrunnlaget (ekstra ferieuks)
Nokon arbeidsgivarar har tariffavtale med 5 veker ferie, då er satsen uansett alder.
Feriepengegrunnlaget finn du på lønnsslippen i desember, og er summen av all skattepliktig lønn i opptjeningsåret.
Erik jobba deltid i fjor og hadde eit feriepengegrunnlag på 185 000 kr. Han har vanleg ferieordning (4 veker + 1 dag).
Kor mykje får han utbetalt i feriepenger?
Feriepenger kr
Erik får utbetalt 18 870 kr i feriepenger (brutto, før skatt).
Merknad: Feriepenger blir utbetala vanlegvis i juni, og det blir normalt ikkje trekt skatt av feriepenger (fordi du ikkje får vanleg lønn den månaden du har ferie).
Skattekort og skattetrekk
Alle som jobbar i Noreg må ha eit skattekort som fortel arbeidsgivaren kor mykje skatt som skal trekkjast frå lønnen din.
Det finst to typar skattekort:
- Tabelltrekk: Skatten blir berekna etter ein tabell basert på inntekt. Vanlegast for fast tilsette.
- Prosenttrekk: Ein fast prosent blir trekt av all inntekt. Vanleg for biinntekt eller kortare arbeidsforhold.
Døme med prosenttrekk:
Har du låg inntekt (under frikortgrensa, ca. 70 000 kr i 2024), kan du søkje om frikort. Då slepp du skattetrekk opp til denne grensa. Frikortgrensa blir justert årleg av Skatteetaten.
Trinnskatt
Trinnkskatta er ein skatt på personinntekt som aukar i trinn. Jo meir du tjener, desto høgare skatteprosent betalar du på den delen av inntekten som overstig kvart trinn.
Forenkla oversikt (avrunda tal):
| Trinn | Inntekt frå | Sats |
|---|---|---|
| 1 | 208 050 kr | 1{,}7 % |
| 2 | 292 850 kr | 4{,}0 % |
| 3 | 670 000 kr | 13{,}6 % |
| 4 | 937 900 kr | 16{,}6 % |
| 5 | 1 350 000 kr | 17{,}6 % |
Viktig: Trinnskatta blir berekna berre på den delen av inntekten som ligg innan kvart trinn, ikkje av heile inntekten.
For lønnsmottakarar er satsen av personinntekten.
Lise har ei årslønn (personinntekt) på 420 000 kr. Vi forenklar og ser berre på trinnskatt og trygdeavgift.
a) Berekn trygdeavgiften.
b) Berekn trinnskatta (bruk tabellen over).
c) Kva blir samla skatt av trinnskatt og trygdeavgift?
a) Trygdeavgift kr
b) Trinnskatt:
- Trinn 1 (frå 208 050 til 292 850):
kr
- Trinn 2 (frå 292 850 til 420 000):
kr
Samla trinnskatt kr
c) Samla skatt kr
(Merknad: I verkelegheita kjem også skatt på alminnelig inntekt (22 %) etter frådreg, men vi forenklar her.)
Petter har ei årslønn på 350 000 kr. Berekn (forenkla):
a) Trygdeavgiften (7,9 %).
b) Trinnskatta. Bruk trinn 1: 1,7 % frå 208 050 kr, trinn 2: 4,0 % frå 292 850 kr.
c) Samla beløp for trinnskatt og trygdeavgift.
Berekn trygdeavgiften (7,9 % av 350 000 kr).
Berekn trinnskatta.
Samla beløp for trinnskatt og trygdeavgift.
Skattekjøringen
Kvar år i mars/april får du skattekjøringen (tidlegare kalla eiga oppgåve) frå Skatteetaten. Ho viser ein oversikt over:
- All inntekt du har hatt i løpet av året
- Frådreg du har krav på (til dømes minstefrådreg, renteutgifter, fagforeningskontingent)
- Formue (bankinnskudd, bustad, verdipapir)
- Rekna skatt
Du må kontrollere at opplysningane stemmer og eventuelt korrigere dei. Når skatteoppgjøret er klart (vanlegvis i juni), finn du ut om du har betalt for mykje skatt (pengar tilbake) eller for lite (restskatt).
Du er sjølv ansvarleg for at skattekjøringen er korrekt, sjølv om ho er forhåndsutfylt av Skatteetaten. Feil kan føre til at du betalar for mykje eller for lite skatt.
Kari har ein månadslønn på 35 000 kr (brutto). Skattekortet hennar viser eit tabelltrekk som tilsvarer ca. 28 % av bruttelønna.
a) Kor mykje blir trekt i skatt kvar månad?
b) Kva blir nettolønna?
Kor mykje blir trekt i skatt?
Kva blir nettolønna?
Aisha jobba som vikar på ein skule i fjor. Feriepengegrunnlaget hennar var 230 000 kr. Ho har vanleg ferieordning (10,2 %).
a) Kor mykje får ho i feriepenger?
b) Bestemorens til Aisha er 62 år og har eit feriepengegrunnlag på 490 000 kr (sats 12,0 %). Kor mykje får bestemorens i feriepenger?
Aisha sin feriepenger (10,2 % av 230 000 kr).
Bestemorens feriepenger (12,0 % av 490 000 kr).
Samandrag
I dette kapittelet har du lært:
- Lønnsformer: Timelønn, månadslønn og årslønn — og korleis du reknar mellom dei.
- Overtid: Overtidstimar blir betalte med tillegg, t.d. : overtidslønn timelønn .
- Feriepenger: Blir rekna av fjorårets feriepengegrunnlag, vanlegvis (eller med 5 veker ferie).
- Skatt: Blir trekt etter skattekortet; trygdeavgift og trinnskatt blir rekna av personinntekta.
Nøkkelbegrep
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Bruttolønn | Lønn før skatt |
| Overtidstillegg | Prosenttillegg på timelønna |
| Feriepengegrunnlag | Fjorårets lønn som feriepengane blir rekna av |
| Trygdeavgift | Avgift av personinntekt |
Viktige formlar
- Overtidslønn per time timelønn
- Feriepenger grunnlag sats
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
