8.3 Lønn og skatt | Matematikk 1P

Lønnsslippen under lupen

Første arbeidsdag i sommerjobben er unnagjort, og kontrakten sier 195 kroner timen. Men hva betyr det egentlig i måneden? Og hvorfor er beløpet på kontoen mindre enn det du regnet ut? I dette kapittelet tar vi lønnsslippen fra hverandre, bit for bit: lønnsformene, tilleggene -- og skattesystemet som forsyner seg før du får pengene.

Først begrepene som alt annet bygger på: Bruttolønn er den totale lønnen du tjener før skatt, og nettolønn er beløpet du faktisk får utbetalt etter at skatten er trukket. Nettolønn er bruttolønn minus skattetrekk.

Lønn avtales på ulike måter. Timelønn betyr betalt per time -- vanlig i deltids- og sommerjobber. Månedslønn er et fast beløp hver måned, vanlig for fast ansatte. Årslønn er det du tjener på et helt år: månedslønn ganger 12, eller for timelønnede med 37,5 timers uke, omtrent timelønn $\cdot \, 37{,}5 \cdot 52$ . La oss regne på sommerjobben: 195 kroner timen og 37,5 timer i uka gir en månedslønn på omtrent $195 \cdot 37{,}5 \cdot 4{,}33 \approx 31\,663$ kroner brutto, og en årslønn på rundt $195 \cdot 37{,}5 \cdot 52 \approx 380\,000$ kroner. Det er bruttotallene -- veien til netto går gjennom resten av kapittelet.

📝Oppgave Quiz 1

Overtid og feriepenger: tilleggene på slippen

Jobber du mer enn avtalt arbeidstid -- vanligvis mer enn 7,5 timer per dag eller 37,5 timer per uke -- har du krav på overtidstillegg. Den vanligste satsen på hverdager er 50 prosent: Du får da $1{,}5$ ganger timelønnen for overtidstimene. I helger og på helligdager er tillegget gjerne 100 prosent, altså dobbel timelønn.

La oss regne. Jonas har 220 kroner i timelønn. Overtidstimelønnen hans er $220 \cdot 1{,}5 = 330$ kroner. En uke jobber han 42 timer -- altså 37,5 vanlige timer og 4,5 overtidstimer. Lønnen blir $37{,}5 \cdot 220 + 4{,}5 \cdot 330 = 8\,250 + 1\,485 = 9\,735$ kroner brutto.

Det andre tillegget alle arbeidstakere i Norge har rett til, er feriepenger. De beregnes ikke av årets lønn, men av det du tjente året før -- det såkalte feriepengegrunnlaget. Vanlig sats er $10{,}2\%$ ; med tariffavtale om fem ukers ferie er den $12\%$ , og er du over 60 år, får du $12\%$ med en ekstra ferieuke. Tjente Erik 185 000 kroner i fjor, får han $185\,000 \cdot 0{,}102 = 18\,870$ kroner i feriepenger, vanligvis utbetalt i juni. Det trekkes normalt ikke skatt av feriepengene i juni -- til gjengjeld får du ikke vanlig lønn den måneden du tar ferie.

📝Oppgave Quiz 2

Skattesystemet: kortet, trinnene og meldingen

Alle som jobber i Norge, må ha et skattekort, som forteller arbeidsgiveren hvor mye skatt som skal trekkes. Det finnes to typer: tabelltrekk, der skatten beregnes etter en tabell basert på inntekten -- vanligst for fast ansatte -- og prosenttrekk, der en fast prosent trekkes av all inntekt, vanlig for biinntekter og korte arbeidsforhold. Tjener du lite, under frikortgrensen på omtrent 70 000 kroner, kan du skaffe deg frikort og slippe skattetrekk helt opp til grensen -- verdt å vite for deg med sommerjobb.

Selve skatten består av flere deler. Trygdeavgiften betaler alle lønnsmottakere: $7{,}9\%$ av personinntekten, som finansierer folketrygden -- sykepenger, pensjon og arbeidsledighetstrygd. Med en årslønn på 420 000 kroner blir den $420\,000 \cdot 0{,}079 = 33\,180$ kroner. Trinnskatten øker i trinn med inntekten, men her er detaljen mange misforstår: Den høyere satsen gjelder bare den delen av inntekten som ligger over hvert trinn -- ikke hele inntekten. Tjener du så vidt over en trinngrense, er det altså bare de siste kronene som skattes hardere. I tillegg kommer skatt på alminnelig inntekt etter fradrag.

Hvert år i mars/april kommer skattemeldingen fra Skatteetaten med oversikt over inntekt, fradrag, formue og beregnet skatt. Den er forhåndsutfylt, men du er ansvarlig for at den stemmer. Når skatteoppgjøret kommer i juni, får du enten penger tilbake -- eller restskatt.

📝Oppgave Quiz 3

Fortellingen om veien fra timelønn til konto

Lønnsslippen er ikke lenger kryptisk. Lønnen starter som timelønn, månedslønn eller årslønn -- og du veksler mellom dem med 37,5 timer i uka, 12 måneder og 52 uker i året. På toppen kommer tilleggene: overtid med 50 eller 100 prosent tillegg, altså $1{,}5$ eller $2$ ganger timelønnen, og feriepenger på vanligvis $10{,}2\%$ av fjorårets feriepengegrunnlag.

Så forsyner skatten seg, styrt av skattekortet ditt -- tabelltrekk eller prosenttrekk, eller frikort hvis du tjener under grensen. Skatten består blant annet av trygdeavgift på $7{,}9\%$ av personinntekten og trinnskatt som bare beregnes av den delen av inntekten som passerer hvert trinn. Og hver vår kommer skattemeldingen, som du selv har ansvar for å kontrollere før oppgjøret viser om det blir penger tilbake eller restskatt.

Fra kontraktens timelønn til beløpet på kontoen -- nå kan du følge pengene hele veien, og du vet nøyaktig hva du skal se etter på din egen lønnsslipp.