Tilbake
4.5
Formlikhet

4.5 Formlikhet

Lær om formlike figurer, formlikhetsfaktoren og hvordan du beregner ukjente sider, areal og volum ved hjelp av formlikhet.

50 min
10 oppgaver
FormlikhetFormlikhetsfaktorMålestokkAreal og formlikhetVolum og formlikhet
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 10 oppgaver

Kva er formlikskap?

Har du nokon gong sett eit fotografi i ulike storrleiker? Eit lite passfoto og ein stor plakat kan visa det same biletet -- berre i ulik storleik. Proporsjongane er dei same, men mål er ulike. Vi seier at figurane er formlike.

Formlikskap er eit viktig omgrep i geometri og har mange praktiske bruksområde: kart, arkitektteikningar, modellar og mykje meir.

Formlike figurar
To figurar er formlike dersom:
1. Alle tilsvarande vinklar er like store.
2. Alle tilsvarande sider har same forholdstall.

Det felles forholdstallet kallar vi formlikskapsaktoren (eller skaleringsfaktoren) kk.

k=side i den store figurentilsvarande side i den lille figurenk = \frac{\text{side i den store figuren}}{\text{tilsvarande side i den lille figuren}}

Viss k>1k > 1, er figuren forstora. Viss 0<k<10 < k < 1, er figuren forminska.

✏️Døme 1: Finne formlikskapsaktoren

To rektangel er formlike. Det lille rektangelet har sider 3 cm og 5 cm. Det store rektangelet har sider 9 cm og 15 cm.

Finn formlikskapsaktoren.

Løysing:

Vi finn forholdet mellom tilsvarande sider:

k=93=3ogk=155=3k = \frac{9}{3} = 3 \quad \text{og} \quad k = \frac{15}{5} = 3

Begge forholda gir k=3k = 3, som stadfester at rektangla er formlike med formlikskapsaktoren k=3k = 3.

Det store rektangelet er 3 gonger så stort som det lille.

📝Oppgave 4.5.1

Finn formlikskapsaktoren mellom figurane:

a

Trekant A har sider 4 cm, 6 cm og 8 cm. Trekant B har sider 10 cm, 15 cm og 20 cm.

b

Rektangel A har sider 12 cm og 8 cm. Rektangel B har sider 6 cm og 4 cm.

c

Kvadrat A har side 7 cm. Kvadrat B har side 21 cm.

Løs oppgavenTren

Rekne ut ukjende sider

Når vi veit at to figurar er formlike, kan vi bruke formlikskapsaktoren til å finne ukjende sider. Vi set opp forholdstall mellom tilsvarande sider:

side1 i figur Bside1 i figur A=side2 i figur Bside2 i figur A\frac{\text{side}_1 \text{ i figur B}}{\text{side}_1 \text{ i figur A}} = \frac{\text{side}_2 \text{ i figur B}}{\text{side}_2 \text{ i figur A}}

Frå dette kan vi finne den ukjende siden ved kryssregning.

✏️Døme 2: Finne ein ukjend side

To trekanter er formlike. I den første trekanten er sidene 5 cm, 8 cm og 10 cm. I den andre trekanten er den kortaste siden 7,5 cm. Finn dei to andre sidene i den andre trekanten.

Løysing:

Først finn vi formlikskapsaktoren med den kjende siden:

k=7,55=1,5k = \frac{7{,}5}{5} = 1{,}5

Deretter gangar vi dei andre sidene med formlikskapsaktoren:

Side 2: 81,5=128 \cdot 1{,}5 = 12 cm

Side 3: 101,5=1510 \cdot 1{,}5 = 15 cm

Den andre trekanten har sider 7,5 cm, 12 cm og 15 cm.

📊Utforsk: Formlike trekanter

Dei to trekantane er formlike med formlikskapsaktoren k=2k = 2: alle sidene i den røde trekanten er dobbelt så lange som i den blå. Mål sidene i algebrafeltet og kontroller at forholdet mellom tilsvarande sider er likt.

📝Oppgave 4.5.2

Figurane er formlike. Finn den ukjende siden xx:

a

Trekant A: sider 6 og 9. Trekant B: sider 10 og xx.

b

Rektangel A: sider 4 og 7. Rektangel B: sider xx og 21.

c

Trekant A: sider 15 og 20. Trekant B: sider 9 og xx.

Løs oppgavenTren

Formlike trekanter i praksis

Formlike trekanter oppstår ofte i naturen og i praktiske situasjonar. Eit klassisk døme er skyggeberekning: Når solen skinn, lagar ein person og ein stolpe skuggar. Personen, stolpen og skuggane dannar formlike trekanter fordi solstrålar er tilnærma parallelle.

Vi kan bruke dette til å rekne ut høgda på gjenstandar vi ikkje kan måle direkte.

✏️Døme 3: Skyggeberekning

Ein stolpe kastar ein skugge som er 12 m lang. Samstundes kastar ein person som er 1,8 m høg ein skugge som er 2,4 m lang. Kor høg er stolpen?

Løysing:

Personen og stolpen med sine skuggar dannar formlike trekanter. Vi set opp forholdet:

høgd stolpeskugge stolpe=høgd personskugge person\frac{\text{høgd stolpe}}{\text{skugge stolpe}} = \frac{\text{høgd person}}{\text{skugge person}}

h12=1,82,4\frac{h}{12} = \frac{1{,}8}{2{,}4}

h=121,82,4=120,75=9 mh = 12 \cdot \frac{1{,}8}{2{,}4} = 12 \cdot 0{,}75 = 9 \text{ m}

Stolpen er 9 meter høg.

📝Oppgave 4.5.3

Løys oppgåvene med formlike trekanter:

a

Ein flaggstong kastar ein skugge på 8 m. Ein pinne som er 1,5 m høg kastar ein skugge på 2 m. Kor høg er flaggstonga?

b

Eit tre kastar ei skugge på 15 m. Ein person (1,7 m) som står ved treet kastar ei skugge på 3 m. Kor høgt er treet?

Løs oppgavenTren

Formlikskap og areal

Når to figurar er formlike med formliks faktor kk, gjeld følgjande samanheng for areala:

AstorAliten=k2\frac{A_{\text{stor}}}{A_{\text{liten}}} = k^2

Arealet endrar seg med kvadratet av formliks faktoren. Viss alle sider blir dubla (k=2k = 2), blir arealet 22=42^2 = 4 gonger så stort.

Formliks faktor, areal og volum

For formlike figurar med formliks faktor kk gjeld:

Lengder: Alle tilsvarande lengder har forholdet kk.

Areal: Any=k2AoriginalA_{\text{ny}} = k^2 \cdot A_{\text{original}}

Volum: Vny=k3VoriginalV_{\text{ny}} = k^3 \cdot V_{\text{original}}

Døme med k=3k = 3:
- Lengder blir 33 gonger så store
- Areal blir 32=93^2 = 9 gonger så stort
- Volum blir 33=273^3 = 27 gonger så stort

✏️Døme 4: Areal og volum ved formlikskap

Ein arkitekt lagar ein modell av eit hus i målestokk 1 : 50.

a) Ein vegg på modellen er 16 cm lang. Kor lang er den verkelege veggen?
b) Taket på modellen har eit areal på 120 cm². Kva er arealet av det verkelege taket?
c) Modellhuset har eit volum på 4800 cm³. Kva er volumet av det verkelege huset?

Løysing:

Formliks faktoren er k=50k = 50 (frå modell til verkelegheit).

a) Verkeleg vegg =1650=800 cm=8 m= 16 \cdot 50 = 800 \text{ cm} = 8 \text{ m}

b) Verkeleg takareal =120502=1202500=300000 cm2=30 m2= 120 \cdot 50^2 = 120 \cdot 2500 = 300\,000 \text{ cm}^2 = 30 \text{ m}^2

c) Verkeleg volum =4800503=4800125000=600000000 cm3=600 m3= 4800 \cdot 50^3 = 4800 \cdot 125\,000 = 600\,000\,000 \text{ cm}^3 = 600 \text{ m}^3

📝Oppgave 4.5.4

Løys oppgåvene om formlikskap og areal/volum:

a

To formlike trekantar har formliks faktor k=4k = 4. Den litle trekanten har areal 5 cm². Finn arealet av den store trekanten.

b

To formlike boksar har formliks faktor k=2k = 2. Den litle boksen har volum 30 cm³. Finn volumet av den store boksen.

c

Ein liten statue er 15 cm høg og veg 200 g. Ein formliks kopi er 45 cm høg. Kor mykje veg kopien?

Løs oppgavenTren

Målestokk som formlikskap

Målestokk er eit spesialtilfelle av formlikskap. Eit kart i målestokk 1 : 10 000 betyr at 1 cm på kartet tilsvarar 10 000 cm = 100 m i verkelegheit.

Generelt: Målestokk 1:n1 : n betyr at formliks faktoren er k=nk = n.

- Frå kart til verkelegheit: Gang med nn
- Frå verkelegheit til kart: Del på nn

✏️Døme 5: Målestokk

Eit kart har målestokk 1 : 25 000.

a) Avstanden mellom to hytter er 6 cm på kartet. Kor langt er det i verkelegheit?
b) Ein innsjø er 800 m lang i verkelegheit. Kor lang er innsjøen på kartet?
c) Eit skogsområde måler 2 cm ×\times 3 cm på kartet. Kva er det verkelege arealet i m²?

Løysing:

a) Verkeleg avstand =625000=150000 cm=1500 m=1,5 km= 6 \cdot 25\,000 = 150\,000 \text{ cm} = 1500 \text{ m} = 1{,}5 \text{ km}

b) 800 m=80000 cm800 \text{ m} = 80\,000 \text{ cm}. På kartet: 8000025000=3,2 cm\displaystyle \frac{80\,000}{25\,000} = 3{,}2 \text{ cm}

c) Verkeleg lengd: 225000=50000 cm=500 m2 \cdot 25\,000 = 50\,000 \text{ cm} = 500 \text{ m}
Verkeleg breidd: 325000=75000 cm=750 m3 \cdot 25\,000 = 75\,000 \text{ cm} = 750 \text{ m}
Areal: 500750=375000 m2=375 dekar500 \cdot 750 = 375\,000 \text{ m}^2 = 375 \text{ dekar}

Alternativt for areal: Akart=6 cm2A_{\text{kart}} = 6 \text{ cm}^2, Averkeleg=6250002=3,75109 cm2=375000 m2A_{\text{verkeleg}} = 6 \cdot 25\,000^2 = 3{,}75 \cdot 10^9 \text{ cm}^2 = 375\,000 \text{ m}^2.

📝Oppgave 4.5.5

Løys oppgåvene om målestokk:

a

Eit kart har målestokk 1 : 50 000. Avstanden mellom to stader er 4,5 cm på kartet. Finn avstanden i km.

b

Ein bygning er 18 m lang. Kor lang blir ho på ei teikning i målestokk 1 : 200?

c

Ein hage er 3 cm ×\times 4 cm på ei teikning med målestokk 1 : 100. Finn det verkelege arealet i m².

Løs oppgavenTren

Oppsummering

I dette kapitlet har du lært:

- Formlike figurar: Like vinklar og proporsjonale sider.
- Formliks faktor kk: Talet alle lengder blir gonga med. k=stor sidetilsvarande liten side\displaystyle k = \frac{\text{stor side}}{\text{tilsvarande liten side}}
- Areal og volum: Lengder skalerar seg med kk, areal med k2k^2 og volum med k3k^3.
- Målestokk: Kart og modellar er formlike med verkelegheita — målestokk 1:250001 : 25\,000 betyr at 11 cm på kartet er 2500025\,000 cm i verkelegheit.

Nøkkelbegrep


BegrepForklaring
FormlikskapSame form, ulik størrelse
Formliks faktorForholdet mellom tilsvarande sider
MålestokkForholdet mellom teikning og verkelegheit

Viktige samanhengar


- Lengd: k\cdot \, k, areal: k2\cdot \, k^2, volum: k3\cdot \, k^3
Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.