1.2 Skalaer og tonearter – avansert

Skalaer og tonearter -- avansert

I 8. klasse lærte du om dur- og mollskalaer, som er de to grunnleggende skalaene i vestlig musikk. Du lærte at durskalaen har mønsteret hel--hel--halv--hel--hel--hel--halv, og at mollskalaen gir en mørkere karakter. Nå skal vi utvide horisonten og lære om flere skalatyper som brukes i ulike musikksjangre verden over.

Musikk fra ulike kulturer og sjangre bruker forskjellige skalaer for å skape sin karakteristiske klang. Bluesskalaen gir bluesen sin sjelfulle karakter, den pentatoniske skalaen finnes i alt fra kinesisk folkemusikk til rocksolo, og de modale skalaene ble brukt i middelalderens kirkemusikk og brukes i dag i jazz og filmmusikk.

Ved å kjenne til flere skalaer får du et rikere verktøysett for å forstå, spille og lage musikk. Du vil begynne å høre hvorfor en jazzlåt klinger annerledes enn en rockelåt, og du kan bruke disse skalaene når du improviserer eller komponerer.

Pentatonisk skala -- fem toner

Den pentatoniske skalaen er en av verdens eldste og mest utbredte skalaer. Ordet «pentatonisk» kommer fra gresk og betyr «fem toner» (penta = fem, tonus = tone). Mens dur- og mollskalaer har syv toner, har den pentatoniske skalaen bare fem.

Dur-pentatonisk skala i C:
C -- D -- E -- G -- A (tilbake til C)

Sammenlignet med C-durskalaen (C--D--E--F--G--A--H) mangler den pentatoniske skalaen tonene F og H. Nettopp disse to tonene er de som kan skape dissonans (skurrende klang) i durskalaen, og ved å fjerne dem får vi en skala der alle tonene klinger godt sammen -- uansett kombinasjon.

Moll-pentatonisk skala i A:
A -- C -- D -- E -- G (tilbake til A)

Moll-pentatonisk er den samme samlingen av toner som dur-pentatonisk i C, bare med A som utgangspunkt i stedet. Denne skalaen er enormt populær i rock, pop og blues.

Den pentatoniske skalaen finnes i musikktradisjoner over hele verden: i kinesisk, japansk, afrikansk, keltisk og indiansk folkemusikk. Den er også grunnlaget for utallige rocke- og bluessoloer. Hvis du noen gang har improvisert på bare de svarte tangentene på et piano, har du spilt en pentatonisk skala!

Bluesskalaen -- sjelens skala

Bluesskalaen er en utvidelse av den moll-pentatoniske skalaen med én ekstra tone: den såkalte «blue note». Denne ekstra tonen er en forminsket kvint (eller forstørret kvart), som gir bluesmusikken sin karakteristiske, sjelfulle og litt «skjeve» klang.

Bluesskala i A:
A -- C -- D -- Eb -- E -- G (tilbake til A)

Den ekstra tonen Eb (mellom D og E) er blue note. Den skaper en spenning mellom moll og dur som er helt sentral i bluesuttrykket. Blue note er ikke en «feil» tone -- den er selve essensen av bluesens følelsesuttrykk.

Bluesskalaen oppsto i afroamerikansk musikkkultur og ble grunnlaget for bluesen, som igjen er forløperen til jazz, rock and roll, soul og R&B. Når du hører en gitarist bøye en streng for å få den karakteristiske blues-klangen, er det blue note som gjenskapes.

I praksis brukes bluesskalaen ofte fleksibelt: musikere glir mellom tonene, bøyer strenger og synger mellom de faste tonehøydene. Denne friheten er en del av det som gjør blues til en så uttrykksfull musikkform.

Modi -- de modale skalaene

Modi (flertall av «modus») er en gruppe skalaer som har røtter tilbake til antikken og middelalderens kirkemusikk. Hver modus starter på en forskjellig tone i durskalaen og bruker de samme tonene, men med et annet startpunkt. Dette gir hver modus sin helt egne karakter og stemning.

De syv modusene basert på C-durskalaens toner:

1. Jonisk (starter på C): C--D--E--F--G--A--H -- dette er det samme som vanlig durskala. Lys og glad.
2. Dorisk (starter på D): D--E--F--G--A--H--C -- litt mørkere enn dur, mye brukt i jazz og funk.
3. Frygisk (starter på E): E--F--G--A--H--C--D -- eksotisk og dramatisk, assosiert med spansk og arabisk musikk.
4. Lydisk (starter på F): F--G--A--H--C--D--E -- drømmende og svevende, mye brukt i filmmusikk.
5. Miksolydisk (starter på G): G--A--H--C--D--E--F -- dur-aktig, men med en rå, rocka edge. Vanlig i rock og blues.
6. Eolisk (starter på A): A--H--C--D--E--F--G -- dette er det samme som naturlig moll. Melankolsk.
7. Lokrisk (starter på H): H--C--D--E--F--G--A -- den mørkeste og mest ustabile modusen, sjelden brukt som hovednøkkel.

Trikset med modi er at de bruker nøyaktig de samme tonene som durskalaen, men fordi startpunktet er forskjellig, endres hele mønsteret av hele og halve tonetrinn -- og dermed også stemningen.

Kromatikk -- alle tolv toner

Den kromatiske skalaen inneholder alle tolv toner i vestlig musikk, der hvert trinn er et halvtonetrinn. På et piano betyr det at du spiller alle tangentene -- både svarte og hvite -- etter hverandre.

Kromatisk skala fra C:
C -- C# -- D -- D# -- E -- F -- F# -- G -- G# -- A -- A# -- H (tilbake til C)

Kromatikk brukes sjelden som grunnlag for en hel sang, men kromatiske passasjer (der melodien beveger seg i halvtonetrinn) er vanlige som effekt i mange sjangre. Kromatikk kan skape følelser av spenning, mystikk, humor eller uro.

I klassisk musikk brukte komponister som Bach og Wagner kromatikk for å skape spenning og overraskelse. I jazz er kromatiske gjennomgangstoner et vanlig verktøy for improvisasjon -- musikere «glir» mellom akkordtoner via halvtonetrinn.

Kromatikk handler altså ikke om å spille «feil» toner, men om å bruke alle tilgjengelige halvtonetrinn bevisst for å skape effekter. Tenk på det som musikkens fargepall: dur og moll er primærfargene, men kromatikk gir deg tilgang til alle nyanser.

Oppsummering

I tillegg til dur- og mollskalaer finnes det mange andre skalaer som brukes i ulike musikksjangre. Den pentatoniske skalaen har fem toner og finnes i musikktradisjoner over hele verden -- den er spesielt viktig i rock, blues og folkemusikk. Bluesskalaen legger til en «blue note» (forminsket kvint) til den pentatoniske skalaen og gir bluesen sin sjelfulle karakter.

Modi er syv forskjellige skalaer som alle bruker de samme tonene som durskalaen, men med ulike startpunkter. Hver modus har sin egen karakter: dorisk er jazzete, frygisk er eksotisk, lydisk er drømmende, og miksolydisk er rocka. Den kromatiske skalaen inneholder alle tolv halvtoner og brukes som effekt for å skape spenning, mystikk og farge i musikken.

Ved å kjenne til disse skalaene har du et mye rikere verktøysett for å forstå, analysere, spille og komponere musikk i mange ulike sjangre.