6.5 Norsk populærmusikk
Lær om norsk pop og rock fra 1960-tallet til i dag.
Norsk populærmusikk
Norge er et lite land med bare litt over fem millioner innbyggere, men vi har hatt en overraskende stor innflytelse på internasjonal musikk. Fra a-ha som erobret verden på 1980-tallet, via black metal som sjokkerte alle på 1990-tallet, til Kygo og Aurora som fyller arenaer over hele kloden i dag -- norsk musikk har en lang og fascinerende historie.
Men hvorfor har et så lite land produsert så mye god musikk? Noe av svaret ligger i Norges musikkutdanning, støtteordninger og en sterk kulturell tradisjon for å synge og spille. Norsk folkemusikk, salmetradisjoner og et rikt korliv har gitt mange nordmenn et musikalsk grunnlag fra barndommen. I tillegg har Norge et unikt støttesystem for musikere gjennom organisasjoner som Music Norway, og et offentlig musikkutdanningssystem som er blant verdens beste.
La oss ta en reise gjennom norsk populærmusikkhistorie -- fra de spede begynnelsene til dagens globale stjerner.
De tidlige tiårene -- rock og viser
På 1950- og 1960-tallet kom rock and roll til Norge, og norske ungdommer begynte å danne band inspirert av Elvis Presley, The Beatles og The Rolling Stones. Det var vanskelig å nå et internasjonalt publikum fra Norge på denne tiden, men artister som Wenche Myhre (født 1947) og gruppen The Pussycats ble populære i Skandinavia og deler av Europa.
På 1970-tallet var norsk musikk preget av visebølgen -- sangere med akustisk gitar som sang politiske og personlige tekster på norsk. Lillebjorn Nilsen og Alf Prøysen (1914--1970) var viktige stemmer i denne tradisjonen. Visetradisjonen la vekt på teksten som det viktigste -- musikken skulle tjene ordene.
Ase Kleveland (født 1949) deltok i Eurovision Song Contest i 1966 og ble senere kulturminister. Hennes karriere viser forbindelsen mellom musikk, kultur og samfunn i Norge.
Norsk rock fikk et oppsving på slutten av 1970-tallet med band som Kansen og Flansen, og den norske punkebevegelsen med band som Kjøtt og The Aller Verste! som trosset konvensjonene med rå energi og samfunnskritiske tekster.
På 1980-tallet utviklet den norske musikkscenen seg videre. Jahn Teigen ble en populær entertainer som representerte Norge i Eurovision flere ganger. DeLillos (dannet 1985) ble et av Norges mest elskede rockeband med poetiske, hverdagslige tekster på norsk. De viste at man ikke trengte å synge på engelsk for å lage god pop og rock -- noe som inspirerte mange senere norske artister til å skrive på morsmålet.
a-ha -- Norges største eksportsuksess
a-ha -- bestående av Morten Harket (vokal), Magne Furuholmen (keyboards) og Paul Waaktaar-Savoy (gitar) -- er Norges mest suksessrike band internasjonalt, og et av 1980-tallets mest ikoniske popband.
Trioen fra Oslo kombinerte synthpop med gitarrock og Morten Harkets enestående stemme -- en av de mest gjenkjennelige i pophistorien, med et falsettregister som strakk seg ekstraordinært høyt. Deres debutsingle «Take On Me» (1985) ble en global megahit takket være en revolusjonerende musikkvideo som blandet animasjon (rotoskopi) med live-action. Videoen ble spilt ustanselig på MTV og er fortsatt en av de mest sette musikkvideoene gjennom tidene.
Albumet Hunting High and Low (1985) solgte over 11 millioner eksemplarer, og a-ha fulgte opp med hitlåter som «The Sun Always Shines on T.V.», «Crying in the Rain» og James Bond-temaet «The Living Daylights» (1987).
a-has betydning strekker seg utover hitlistene:
- De beviste at norske artister kunne nå toppen av internasjonale hitlister
- De inspirerte en hel generasjon norske musikere til å sikte internasjonalt
- De holdt en konsert på Maracanastadion i Rio de Janeiro i 1991 for 198 000 mennesker -- en verdensrekord på den tiden
- De har fortsatt å turnere og gi ut musikk i flere tiår, og er fortsatt enormt populære, spesielt i Europa og Sør-Amerika
Hvorfor regnes musikkvideoen til «Take On Me» som en av de viktigste musikkvideoene noensinne?
Musikkvideoen til a-has «Take On Me» (1985) var banebrytende fordi den brukte en teknikk kalt rotoskopi -- der man tegner over filmbilder bilde for bilde for hånd. Videoen forteller historien om en jente som leser en tegneserie og blir dratt inn i tegneserieverdenen, der hun treffer Morten Harket (i animert form). Vekslingen mellom den animerte tegneserieverdenen (i blyant-stil) og den virkelige verden var visuelt revolusjonerende for sin tid. Det tok 16 uker å lage og krevde at over 3000 enkeltbilder ble tegnet for hånd. Videoen ble en sensasjon på MTV, som nettopp hadde blitt en dominerende kraft i musikkbransjen. Den vant seks priser ved MTV Video Music Awards i 1986 og er fortsatt et ikon for 1980-tallskulturen. Videoen viste at musikkvideoer kunne være kunstneriske, fortellende og visuelt nyskapende -- ikke bare filmklipp av bandet som spiller.
Hvilken norsk gruppe ble verdensberømte med singelen «Take On Me» i 1985?
Norsk elektronisk musikk -- fra Royksopp til Kygo
Norge har vært spesielt fremtredende innen elektronisk musikk. Dette kan kanskje forklares med landets teknologiske orientering, men også med en tradisjon for å eksperimentere med lyd i de stille, nordiske landskapene.
Royksopp (dannet 1998) -- duoen Svein Berge og Torbjorn Brundtland fra Tromsø -- ble internasjonale stjerner med albumet Melody A.M. (2001). Deres musikk blander elektronika med melodisk pop og atmosfæriske lydlandskaper. Låter som «Eple», «Poor Leno» og «What Else Is There?» ble hits over hele verden. Royksopp viste at elektronisk musikk fra Norge kunne ha en helt egen karakter -- drømmende, melankolsk og vakkert.
Lindstrom (Hans-Peter Lindstrom, født 1973) fra Randaberg ble en ledende figur i space disco-bevegelsen med lange, kosmiske elektroniske komposisjoner. Todd Terje (Terje Olsen, født 1981) fra Oslo ga ut albumet It's Album Time (2014) som ble hyllet som et mesterverk innen elektronisk diskofunk.
Men den norske artisten som virkelig revolusjonerte elektronisk musikk på 2010-tallet, var Kygo (Kyrre Gorvell-Dahll, født 1991 i Singapore, oppvokst i Bergen). Som tenåring begynte han å lage remikser på soverommet og la dem ut på SoundCloud. Hans avslappede, tropiske house-stil -- med varme pianomelodier, eksotiske instrumenter og dansbar rytme -- traff en nerve.
Kygos versjon av Ed Sheerans «I See Fire» (2014) ble en enorm viral hit, og singelen «Firestone» (2014) etablerte ham som en internasjonal stjerne. Han ble den raskeste artisten noensinne til å nå 1 milliard strømminger på Spotify. Kygo opptrådte under avslutningsseremonien for OL i Rio de Janeiro i 2016 og har spilt på arenaer og festivaler over hele verden.
Norsk musikk i dag -- en ny gullgenerasjon
Fra midten av 2010-tallet har en ny generasjon norske artister nådd internasjonal suksess innen flere sjangre. Denne perioden regnes av mange som den sterkeste i norsk musikkhistorie.
Aurora (Aurora Aksnes, født 1996, Os utenfor Bergen) debuterte som 19-åring med «Runaway» (2015), en drømmende, atmosfærisk poplåt som ble en viral hit etter å ha blitt brukt i en reklame. Hennes musikk blander nordisk folkemusikk med elektronisk pop og kraftfulle, nesten overnaturlige vokaler. Aurora er kjent for sitt unike sceneuttrykk -- hun danser fritt og intenst på scenen -- og for sitt engasjement for miljø og menneskerettigheter. Hun har spilt på store festivaler over hele verden og har millioner av fans, spesielt i Brasil og Asia.
Sigrid (Sigrid Raabe, født 1996, Alesund) slo gjennom internasjonalt med «Don't Kill My Vibe» (2017), en kraftfull poplåt om å stå opp for seg selv. Hun ble kåret til «BBC Sound of 2018» -- en prestisjetung pris som har spådd suksessen til artister som Adele og Sam Smith. Hennes musikk er energisk, radiovennlig pop med sterke melodier og en sjarmerende, jordnær personlighet.
Alan Walker (født 1997, oppvokst i Bergen) lærte seg musikkproduksjon fra YouTube-tutorials og ga ut «Faded» (2015) som 18-åring. Låten har over 3 milliarder visninger på YouTube og er en av de mest strømmede sangene noensinne. Walker representerer den nye generasjonen av produsenter som har bygget karrieren sin helt gjennom internett.
Astrid S (Astrid Smeplass, født 1996, Rennebu) ble først kjent gjennom Idol og har bygget en internasjonal karriere med fengende pop. boy pablo (Nicolas Muoz, født 1999, Bergen) skapte indie-pop som ble viral på Spotify. girl in red (Marie Ulven, født 1999, Horten) har blitt en av verdens mest populære indie-artister med ærlige tekster om kjærlighet og mental helse.
Det er bemerkelsesverdig at mange av disse artistene ble født på midten av 1990-tallet og vokste opp med internett og strømmetjenester som en naturlig del av livet. De trengte ikke å flytte til London eller Los Angeles for å bli oppdaget -- de kunne nå verden fra Bergen, Alesund og Horten. Denne generasjonen har også dratt nytte av Norges kulturskoler, der mange av dem fikk sin første musikkutdanning. Norges offentlige støtteordninger for kultur har også spilt en rolle, ved å gi unge artister mulighet til å utvikle seg før de blir kommersielt suksessrike.
Hvordan kunne Kygo bli en internasjonal superstjerne ved å lage musikk på soverommet?
Kygos historie er et perfekt eksempel på hvordan den digitale revolusjonen har forandret musikkbransjen. Som tenåring i Bergen begynte Kyrre Gorvell-Dahll å lage remikser med musikkprogrammet Logic Pro på sin Mac. Han la ut musikken på plattformen SoundCloud, der den ble oppdaget av stadig flere lyttere gjennom deling på sosiale medier. Flere ting kom sammen: 1) Teknologi -- profesjonell musikkprogramvare var tilgjengelig for alle. 2) Plattformer -- SoundCloud, YouTube og Spotify ga ham et globalt publikum uten at han trengte et plateselskap. 3) Sosiale medier -- fans delte musikken hans videre, og den spredte seg viralt. 4) Timing -- hans tropiske, sommerlige lyd traff et publikum som var klare for noe nytt innen elektronisk musikk. Alt dette viser at veien til musikkarriere har endret seg drastisk. Tidligere måtte man bli oppdaget av et plateselskap, spille inn i et dyrt studio og få musikken sin på radio. I dag kan man nå hele verden fra soverommet.
Hvilken norsk artist ble kåret til «BBC Sound of 2018»?
Hvilken norsk duo fra Tromsø ble internasjonale stjerner med albumet Melody A.M. (2001)?
Velg to norske artister fra kapittelet (fra ulike tidsperioder) og sammenlign dem. Beskriv hva slags musikk de lager, hvordan de ble kjent, og hva de har betydd for norsk musikk.
Forklar med egne ord hva «den norske bølgen» betyr, og nevn minst tre artister som er en del av den.
Diskuter: Hvorfor tror du et lite land som Norge har kunnet produsere så mange internasjonalt suksessrike musikere? Bruk eksempler fra kapittelet og dine egne tanker.
Oppsummering
Norsk populærmusikk har en rik historie som strekker seg fra visebølgen på 1970-tallet til dagens globale suksesser. a-ha var pionerene som beviste at norske artister kunne nå toppen av internasjonale hitlister med «Take On Me» i 1985.
Norsk elektronisk musikk har vært spesielt fremtredende med artister som Royksopp, Lindstrom og Todd Terje, og Kygo som revolusjonerte tropical house fra soverommet i Bergen.
En ny gullgenerasjon av norske artister -- Aurora, Sigrid, Alan Walker, girl in red og boy pablo -- har nådd et globalt publikum gjennom strømmetjenester og sosiale medier.
Norges suksess innen musikk skyldes en kombinasjon av god musikkutdanning, offentlige støtteordninger, tidlig bruk av ny teknologi og en sterk kulturell tradisjon for musikk. Den digitale revolusjonen har gjort det mulig for norske artister å nå hele verden uten å forlate landet.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.