5.2 Barokk og wienerklassisisme

Barokk og wienerklassisisme

Fra rundt 1600 og fremover skjedde det en enorm utvikling i europeisk musikk. To av de viktigste epokene i musikkhistorien -- barokken og wienerklassisismen -- ga oss noen av de mest kjente verkene og komponistene noensinne. I denne perioden ble orkesteret utviklet, operaen ble født, og musikken gikk fra å være noe forbeholdt kirken og adelen til å nå stadig bredere lag av befolkningen.

I dette kapittelet skal vi bli kjent med barokkens dramatiske og dekorative stil, representert ved komponister som Bach, Händel og Vivaldi, og wienerklassisismens elegante og balanserte uttrykk hos Haydn, Mozart og Beethoven. Disse komponistene skapte musikk som fortsatt spilles og elskes over hele verden.

Barokkmusikkens kjennetegn

Barokkmusikken (ca. 1600--1750) var preget av dramatikk, kontraster og overdådighet -- akkurat som barokkens arkitektur med sine store kirker og palass fulle av forgylling og utsmykning.

Viktige kjennetegn ved barokkmusikk:

- Basso continuo: En gjennomgående basslinje som bærer hele musikken, vanligvis spilt av cembalo og cello
- Ornamenter: Melodiene ble pyntet med triller, forslag og andre utsmykninger
- Kontraster: Veksling mellom sterkt og svakt (forte og piano), mellom solo og tutti (alle)
- Polyfoni: Flere selvstendige stemmer som klinger sammen, spesielt i fuger
- Dur og moll: Dur/moll-systemet erstattet de gamle kirketoneartene

Barokken ga oss flere nye musikkformer:

- Operaen: Musikkdrama der historien synges -- den første operaen regnes som Jacopo Peris Dafne (1597)
- Konserten: Et verk for solist(er) og orkester, for eksempel Vivaldis fiolinkonserter
- Oratoriet: Et stort verk for kor, solister og orkester med religiøst innhold, som Händels Messias
- Fugen: Et flerstemmig stykke der et tema vandrer mellom stemmene -- Bach var mesteren

Johann Sebastian Bach (1685--1750)

Johann Sebastian Bach regnes av mange som tidenes største komponist. Han ble født i Eisenach i Tyskland inn i en stor musikerfamilie -- over 50 medlemmer av Bach-familien var profesjonelle musikere!

Bach arbeidet som kirkemusiker og organist gjennom hele livet, blant annet i Leipzig der han var kantor ved Thomaskirken i 27 år. Han var en mester i polyfoni og fuger -- musikk der flere selvstendige melodier flettes sammen til et komplekst hele.

Noen av hans mest kjente verk:
- Toccata og fuge i d-moll -- et dramatisk orgelverk som mange kjenner igjen
- Brandenburgerkonserter (1721) -- seks konserter for ulike instrumentgrupper
- Matteuspasjonen (1727) -- et stort koralt verk om Jesu lidelse og død
- Det veltempererte klaver -- 48 preludier og fuger i alle tonearter

Bach ble ikke særlig berømt i sin egen tid -- han ble sett på som en dyktig håndverker, men gammeldags. Det var først på 1800-tallet at komponisten Felix Mendelssohn «gjenoppdaget» Bach, og siden da har han vært regnet som et av musikkhistoriens store genier.

Wienerklassisismen (ca. 1750--1820)

Etter barokkens overdådighet kom en ny epoke som søkte klarhet, balanse og eleganse. Wienerklassisismen (også bare kalt «klassisismen» i musikksammenheng) har fått navn etter Wien, som var Europas musikkhovedstad på denne tiden.

Hvor barokkmusikken var rik og kompleks, ble klassisismens musikk mer gjennomsiktig og enkel i strukturen. Melodiene ble tydeligere, og musikken fikk en klarere form.

Viktige kjennetegn ved wienerklassisismen:

- Klare former: Sonatesatsform, rondo og tema med variasjoner ga musikken en logisk oppbygning
- Balanse og symmetri: Fraser var gjerne fire eller åtte takter lange, med tydelige spørsmål-og-svar-strukturer
- Homofoni: Én hovedmelodi med akkompagnement (i stedet for barokkens mange likeverdige stemmer)
- Dynamikk: Gradvise overganger fra svakt til sterkt (crescendo) og sterkt til svakt (diminuendo)
- Det moderne orkesteret: Strykere, treblåsere, messingblåsere og pauker ble standard

De tre store wienerklassikerne var Joseph Haydn (1732--1809), Wolfgang Amadeus Mozart (1756--1791) og Ludwig van Beethoven (1770--1827).

Wolfgang Amadeus Mozart (1756--1791)

Mozart er kanskje det mest kjente vidunderbarnet i musikkhistorien. Han ble født i Salzburg i Østerrike og begynte å komponere allerede som femåring. Faren Leopold, som selv var musiker, tok lille Wolfgang og søsteren Nannerl med på turné gjennom Europa, der de opptrådte for konger og keisere.

Mozart mestret alle musikkformene i sin tid og skrev over 600 verk i løpet av sitt korte liv (han døde bare 35 år gammel):

- Symfonier: 41 stykker, inkludert den berømte nr. 40 i g-moll
- Operaer: Figaros bryllup (1786), Don Giovanni (1787) og Tryllefløyten (1791)
- Pianokonserter: 27 stykker som regnes blant de fineste noensinne
- Rekviém: Hans siste, ufullendte verk -- en messe for de døde

Mozarts musikk kjennetegnes av en tilsynelatende enkel eleganse som skjuler enorm dybde. Han hadde en unik evne til å uttrykke et bredt spekter av følelser -- fra spruten livslyst til dyp sorg -- innenfor klassisismens klare rammer. Til tross for sin genialitet levde Mozart sine siste år i fattigdom og ble begravet i en fellesgrav i Wien.

Ludwig van Beethoven (1770--1827)

Beethoven står som en bro mellom wienerklassisismen og romantikken. Han ble født i Bonn i Tyskland og flyttet som ung mann til Wien for å studere med Haydn. Beethoven var en briljant pianist og en nyskapende komponist som stadig utvidet musikkens grenser.

Det mest dramatiske i Beethovens liv var at han gradvis ble døv. Allerede i slutten av 20-årene begynte han å miste hørselen, og de siste årene av livet var han helt døv. Likevel fortsatte han å komponere noe av den mest storslåtte musikken noensinne -- han hørte musikken i sitt indre.

Beethovens viktigste verk:
- Symfoni nr. 5 (1808) -- med det berømte åpningsmotivet «da-da-da-daaaa», som han selv beskrev som «skjebnens banking på døren»
- Symfoni nr. 9 (1824) -- med koret «Ode til gleden», som i dag brukes som EUs hymne
- Måneskinnssonaten (1801) -- en av de mest kjente pianosonatene
- Für Elise (ca. 1810) -- et kort pianostykke som er blant verdens mest gjenkjennelige melodier

Beethoven forandret synet på hva en komponist var. Der Bach og Mozart hadde vært håndverkere i tjeneste hos kirke eller adel, var Beethoven en av de første «frie kunstnerne» som skapte musikk ut fra sin egen indre visjon. Han uttrykte sterke, personlige følelser og sprenge klassisismens rammer -- og pekte dermed fremover mot romantikken.

Oppsummering

Barokken (ca. 1600--1750) var preget av dramatikk, kontraster og rikt ornamentert musikk. Viktige barokkkomponister var Bach, Händel og Vivaldi. Operaen, konserten og oratoriet ble utviklet i denne perioden, og basso continuo var et viktig kjennetegn.

Wienerklassisismen (ca. 1750--1820) søkte klarhet, balanse og eleganse. De tre store wienerklassikerne -- Haydn, Mozart og Beethoven -- utviklet symfonien, sonaten og kammermusikken til nye høyder. Sonatesatsformen ble den viktigste musikalske formen, og det moderne orkesteret tok form.

Beethoven stod som en bro til romantikken ved å fylle klassisismens former med sterke, personlige følelser. Han forandret også synet på komponisten fra håndverker til fri kunstner -- en endring som preger musikklivet den dag i dag.