3.1 Instrumentfamilier

Hvordan henger orkesteret sammen?

Musikk skapes med en mengde forskjellige instrumenter, fra den lille fiolinen til det digre kirkeorgelet. For å holde oversikt deler vi dem inn i familier etter hvordan de lager lyd. En instrumentfamilie er rett og slett en gruppe instrumenter som lager lyd på lignende måte. Når du kjenner familiene, blir det mye lettere å forstå hvordan et orkester eller et band er bygd opp -- og du får et presist språk for å snakke om musikk.

De fire store familiene er strykeinstrumenter, der vibrerende strenger gir lyden, blåseinstrumenter, der vibrerende luft gir lyden, slagverk, der man slår eller rister, og tangentinstrumenter, der tangenter aktiverer en lydmekanisme.

I denne fortellingen skal vi bli kjent med hver familie: hva som kjennetegner dem, hvilke instrumenter som hører til, og hvordan selve lyden blir til. Til slutt skal vi se hvordan alle familiene spiller sammen i et orkester.

Strykeinstrumenter

Strykeinstrumenter lager lyd ved at en bue strykes over strenger som er spent over en resonanskasse. Resonanskassen er den hule kroppen til instrumentet, og den forsterker vibrasjonene fra strengene slik at vi hører lyden tydelig. Materialet -- vanligvis gran og lønn -- betyr mye for klangen.

De fire viktigste strykerne i et symfoniorkester går fra lys til mørk. Fiolinen er minst og lysest, har en klar klang, holdes under haken og spiller ofte melodien. Bratsjen er litt større med en dypere, varmere klang, og binder musikken sammen med mellomstemmer. Celloen holdes mellom knærne og har en dyp, syngende tone som passer både til melodi og bass. Og kontrabassen er størst av alle, gir de aller dypeste tonene og er så stor at musikeren ofte står. I tillegg til å stryke kan musikerne knipse på strengene -- det kalles pizzicato og gir en kortere, helt annen lyd.

Strykerne er den største gruppen i et symfoniorkester. I et orkester på rundt 100 musikere er gjerne omtrent 60 strykere -- cirka 30 fioliner, 12 bratsjer, 10 celloer og 8 kontrabasser. Grunnen er at hvert enkelt strykeinstrument har relativt svak lyd sammenlignet med for eksempel en trompet. For å balansere mot blåserne og slagverket trengs det mange, og mange strykere sammen gir også en rik, fyldig klang. De eldste og mest verdifulle fiolinene ble laget av italienske mestre som Antonio Stradivari på 1600- og 1700-tallet, og verdsettes i dag til flere hundre millioner kroner. Strykere brukes ikke bare i klassisk musikk, men også i pop, som Beatles' «Yesterday», og i filmmusikk.

Blåseinstrumenter

Blåseinstrumenter lager lyd ved at musikeren blåser luft inn og setter luftsøylen inni i vibrasjon. Familien deles i to: treblåsere og messingblåsere.

Treblåserne ble opprinnelig laget av tre, men noen er i dag av metall. Det som gjør dem til treblåsere, er måten lyden lages på -- enten ved å blåse over en åpning, eller ved hjelp av et rørblad av siv. Et rørblad er et tynt stykke siv som vibrerer når man blåser. Klarinett og saksofon har enkelt rørblad, som vibrerer mot munnstykket, mens obo og fagott har dobbelt rørblad, der to blad vibrerer mot hverandre. Tverrfløyten lages ved at man blåser over et hull og har en lys, klar klang. Klarinetten har et stort register. Oboen gir en nasal, gjennomtrengende lyd, og fagotten spiller de dypeste tonene blant treblåserne. Saksofonen er laget av messing, men regnes likevel som treblåser fordi den bruker enkelt rørblad -- det er altså lydproduksjonen, ikke materialet, som avgjør familien.

Messingblåserne er laget av metall og har et skålformet munnstykke. Her lager musikeren lyd ved å vibrere leppene mot munnstykket, og lyden forsterkes gjennom det lange metallrøret. Trompeten har en lys, kraftig klang. Trombonen har en skyvedel, kalt kulisse, i stedet for ventiler, og kan spille glidende glissando. Valthornet har en myk, rund klang og et langt, oppkveilet rør. Og tubaen er størst og dypest, og gir bass og grunnlag. I Norge har blåserne en sterk posisjon gjennom korpsmusikken, en viktig del av 17. mai over hele landet.

Slagverk og tangentinstrumenter

Slagverk, eller perkusjon, er instrumenter som lager lyd når man slår, rister eller skraper på dem. Familien deles i to. Melodisk slagverk har bestemt tonehøyde: pauker er store kobberkjeler med skinn som kan stemmes til bestemte toner med en pedal, mens xylofon, marimba og klokkespill har plater eller staver som gir bestemte toner. Ikke-melodisk slagverk har ikke bestemt tonehøyde: skarptromme med seidematte under skinnet gir en skarp, raslende lyd, stortromme gir dyp og kraftig lyd, cymbaler gir en glitrende lyd, og triangel og tamburin gir klingende effekter. Slagverket holder rytmen, skaper driv og gir dramatiske effekter. Det er trolig de eldste instrumentene vi har -- allerede i steinalderen brukte folk trommer til dans og ritualer -- og i dag finnes en enorm variasjon fra hele verden, som djembe fra Vest-Afrika, tabla fra India og congas fra Cuba.

Tangentinstrumenter har svarte og hvite tangenter som musikeren trykker ned. Det spesielle er at selve lyden kan lages på ulike måter. På et piano slår en filthammer mot strenger inne i instrumentet når du trykker ned en tangent. På et orgel blåses luft gjennom piper, og et kirkeorgel kan ha tusenvis av piper. På et cembalo knipses strengene av en fjær -- det var viktig i barokkmusikken. Og en synthesizer eller et keyboard lager lyd digitalt, og kan etterligne mange andre instrumenter eller skape helt nye klanger. Tangentinstrumenter kan spille mange toner samtidig, noe som gjør dem perfekte til akkompagnement. Pianoet, oppfunnet rundt 1700 av Bartolomeo Cristofori, regnes av mange som det mest komplette instrumentet, med 88 tangenter og evne til alt fra pianissimo til fortissimo.

Når alle familiene spiller sammen, oppstår orkesterets fulle klang. Tenk på Edvard Griegs «I Dovregubbens hall»: stykket starter pianissimo med strykere og treblåsere i dype toner, messingblåserne legger til kraft, slagverket driver tempoet med pauker og cymbaler, og til slutt spiller hele orkesteret fortissimo i et vilt klimaks. Strykerne bygger grunnlaget, blåserne gir farge og kraft, og slagverket skaper dramatikk -- alt under dirigentens ledelse, som sørger for riktig balanse.

Oppsummering

Instrumenter deles inn i familier etter hvordan de lager lyd. Strykeinstrumenter -- fiolin, bratsj, cello og kontrabass -- lager lyd når en bue strykes over strenger over en resonanskasse. Blåseinstrumenter deles i treblåsere (fløyte, klarinett, obo, fagott, saksofon) og messingblåsere (trompet, trombone, valthorn, tuba), og lager lyd ved at luft settes i vibrasjon, ofte med et enkelt eller dobbelt rørblad.

Slagverk lager lyd gjennom slag, risting eller skraping, og deles i melodisk slagverk med bestemt tonehøyde og ikke-melodisk slagverk uten. Tangentinstrumenter -- piano, orgel, cembalo, synthesizer -- har tangenter som aktiverer ulike lydmekanismer. I et symfoniorkester spiller alle familiene sammen under dirigentens ledelse, der strykerne bygger grunnlaget, blåserne gir farge og kraft, og slagverket skaper dramatikk.