3.1 Instrumentfamilier

Instrumentfamilier

Musikk skapes med en mengde forskjellige instrumenter, fra den lille fiolinen til det store kirkeorgelet. For å holde oversikt deler vi instrumentene inn i familier basert på hvordan de lager lyd. Når du kjenner til instrumentfamiliene, blir det lettere å forstå hvordan et orkester eller et band er bygd opp, og du får et bedre grunnlag for å snakke om musikk på en presis måte.

I dette kapittelet skal vi se på de fire store instrumentfamiliene: strykeinstrumenter, blåseinstrumenter, slagverk og tangentinstrumenter. Vi skal lære hva som kjennetegner hver familie, hvilke instrumenter som hører til, og hvordan lydproduksjonen fungerer.

Strykeinstrumenter

Strykeinstrumenter lager lyd ved at en bue strykes over strenger som er spent over en resonanskasse. Resonanskassen er den hule kroppen til instrumentet, og den forsterker vibrasjonene fra strengene slik at vi hører lyden tydelig. Materialet i kroppen -- vanligvis gran og lønn -- har stor betydning for klangen.

De fire viktigste strykeinstrumentene i et symfoniorkester er:

- Fiolin -- det minste og lyseste strykeinstrumentet. Fiolinen spiller ofte melodien og har en lys, klar klang. Den holdes under haken.
- Bratsj -- litt større enn fiolinen og med en dypere, varmere klang. Bratsjen spiller ofte mellomstemmer som binder musikken sammen.
- Cello -- et mellomstor instrument som holdes mellom knærne. Celloen har en dyp, varm og syngende tone og brukes både til melodier og basslinjer.
- Kontrabass -- det største strykeinstrumentet. Kontrabassen gir de dypeste tonene og utgjør grunnlaget i strykergruppen. Den er så stor at musikeren ofte står når den spilles.

I tillegg til å stryke kan musikerne også knipse på strengene. Denne teknikken kalles pizzicato og gir en helt annen, kortere lyd enn vanlig stryking.

Strykerne er den største gruppen i et symfoniorkester og kan utgjøre over halvparten av musikerne.

De eldste og mest verdifulle fiolinene i verden ble laget av italienske mestre som Antonio Stradivari og Giuseppe Guarneri på 1600- og 1700-tallet. Instrumentene deres er fortsatt i bruk og verdsettes til flere hundre millioner kroner. Hemmeligheten bak deres klang er fortsatt delvis et mysterium -- forskere tror det handler om en kombinasjon av treets alder, lakken som ble brukt, og de nøyaktige målene på kroppen.

I moderne musikk brukes strykergruppen ikke bare i klassisk musikk, men også i popmusikk (tenk på Beatles' «Yesterday» med strykekvartett), filmmusikk (John Williams' musikk til Star Wars) og norsk folkemusikk (hardingfela med sine understrenger).

Blåseinstrumenter

Blåseinstrumenter lager lyd ved at musikeren blåser luft inn i instrumentet og setter luftsøylen inni i vibrasjon. Blåseinstrumentene deles inn i to grupper: treblåsere og messingblåsere.

Treblåsere

Treeblåsere ble opprinnelig laget av tre, men i dag er noen laget av metall (som fløyten og saksofonen). Det som gjør dem til treblåsere, er måten lyden produseres på -- enten ved å blåse over en åpning eller ved å bruke et rørblad av siv.

- Tverrfløyte -- musikeren blåser over et hull i munnstykket. Fløyten har en lys, klar klang.
- Klarinett -- har et enkelt rørblad som vibrerer mot munnstykket. Kan spille i et stort register, fra dype til lyse toner.
- Obo -- har et dobbelt rørblad (to tynne sivblad som vibrerer mot hverandre). Gir en nasal, gjennomtrengende lyd.
- Fagott -- også dobbelt rørblad, men mye større. Spiller de dypeste tonene blant treblåserne.
- Saksofon -- laget av messing, men regnes som treblåser fordi den bruker enkelt rørblad. Vanlig i jazz, pop og korpsmusikk.

Messingblåsere

Messingblåsere er laget av metall og har et skålformet munnstykke. Musikeren lager lyd ved å vibrere leppene mot munnstykket, og lyden forsterkes gjennom det lange metallrøret.

- Trompet -- lys, kraftig klang. Mye brukt i orkester, korps, jazz og pop.
- Trombone -- har en skyvedel (kulisse) i stedet for ventiler. Kan spille glissando (glidende mellom tonene).
- Valthorn -- har en myk, rund klang. Det lange røret er kveilet opp, og instrumentet har en karakteristisk traktformet åpning.
- Tuba -- det største og dypeste messingblåseinstrumentet. Gir bass og grunnlag i orkesteret.

Blåseinstrumenter har spilt en viktig rolle i menneskets historie. Trompeter og horn ble brukt til å sende signaler i krig og jakt lenge før de ble orkesterinstrumenter. Klarinetten ble oppfunnet rundt 1700 og ble raskt et av de viktigste instrumentene i både klassisk musikk og jazz. Saksofonen, oppfunnet av belgieren Adolphe Sax i 1840-årene, er et av de nyeste orkesterinstrumentene og har blitt uunnværlig i jazz og moderne musikk.

I norsk musikktradisjon har blåseinstrumenter en sterk posisjon gjennom korpsmusikken. Mange steder i Norge har janitsjarkorps og brassband, der barn og unge lærer å spille messingblåsere og treblåsere. Korps er en viktig del av 17. mai-feiringen over hele landet.

Slagverk

Slagverk, eller perkusjon, er instrumenter som lager lyd når man slår på dem, rister dem eller skraper på dem. Slagverk deles i to grupper:

Melodisk slagverk (med bestemt tonehøyde):
- Pauker -- store kobberkjeler med skinn som kan stemmes til bestemte toner ved hjelp av en pedal
- Xylofon -- plater av tre som slås med klubber; lys, klar klang
- Marimba -- lignende xylofon, men med dypere, varmere klang
- Klokkespill -- metallplater som gir lyse, klingende toner

Ikke-melodisk slagverk (uten bestemt tonehøyde):
- Skarptromme -- flat tromme med seidematte (metalltråder) under skinnet som gir en skarp, raslende lyd
- Stortromme -- stor tromme med dyp, kraftig lyd
- Cymbaler -- metallskiver som gir en skarp, glitrende lyd
- Triangel -- liten metallstang bøyd i trekantform; gir en klar, klingende lyd
- Tamburin -- rammetromme med metallskiver i kanten

Slagverk har en helt spesiell rolle i musikken. De holder rytmen, skaper driv og energi, og kan gi dramatiske effekter. I et orkester sitter slagverkerne bakerst, men de høres tydelig.

Slagverk er trolig de eldste instrumentene i menneskets historie. Allerede i steinalderen brukte folk trommer og klappesteiner til dans og ritualer. I dag finnes det en enorm variasjon av slagverkinstrumenter fra hele verden: djembe fra Vest-Afrika, tabla fra India, taiko-trommer fra Japan, congas fra Cuba og cajón fra Peru. Hvert instrument bærer med seg sin kulturelle tradisjon og sin unike klang.

Tangentinstrumenter

Tangentinstrumenter har tangenter (svarte og hvite taster) som musikeren trykker ned for å lage lyd. Det spesielle med denne gruppen er at selve lydproduksjonen kan skje på forskjellige måter:

- Piano -- når du trykker ned en tangent, slår en filthammer mot strenger inne i instrumentet. Pianoet kombinerer altså tangenter med strenger og er et av de mest allsidige instrumentene som finnes.
- Orgel -- luft blåses gjennom piper når tangentene trykkes ned. Et kirkeorgel kan ha tusenvis av piper og er blant de kraftigste akustiske instrumentene.
- Cembalo -- strengene knipses av en fjær når tangenten trykkes. Var viktig i barokkmusikken (1600--1750).
- Synthesizer og keyboard -- elektroniske instrumenter som lager lyd digitalt. Kan etterligne lyden av mange andre instrumenter og skape helt nye klanger.

Tangentinstrumenter er spesielle fordi de kan spille mange toner samtidig, noe som gjør dem velegnede til akkompagnement og harmonisk spill.

Pianoet, oppfunnet rundt 1700 av italieneren Bartolomeo Cristofori, regnes av mange som det mest komplette instrumentet. Det kan spille både melodi og akkompagnement, det har et enormt toneomfang (88 tangenter, over 7 oktaver), og det kan variere dynamikken fra pianissimo til fortissimo. Pianoet er like hjemme i et konserthus som i en jazzklubb, et øvingsrom eller en stue. Elektroniske keyboards og synthesizere har revolusjonert musikken siden 1960-tallet ved å gjøre det mulig å skape helt nye lyder og etterligne nesten ethvert instrument.

Sammenligning av instrumentfamiliene

Hver instrumentfamilie har sin egen karakter og rolle i musikken:

Oppsummering

Instrumenter deles inn i familier basert på hvordan de lager lyd. Strykeinstrumenter (fiolin, bratsj, cello, kontrabass) lager lyd ved at en bue strykes over strenger. Blåseinstrumenter deles i treblåsere (fløyte, klarinett, obo, fagott, saksofon) og messingblåsere (trompet, trombone, valthorn, tuba), og lager lyd ved at luft settes i vibrasjon. Slagverk lager lyd gjennom slag, risting eller skraping, og deles i melodisk slagverk (med bestemt tonehøyde, som xylofon og pauker) og ikke-melodisk slagverk (uten bestemt tonehøyde, som trommer og cymbaler). Tangentinstrumenter (piano, orgel, synthesizer) har tangenter som aktiverer ulike lydmekanismer.

I et symfoniorkester samarbeider alle familiene under dirigentens ledelse for å skape et rikt, variert lydbilde.