5.1 Afrikansk musikk

Kontinentet som ga verden rytmen

Hør på favorittlåten din. Er det hip-hop? Blues? Funk? Pop? Uansett bærer den spor av musikk som oppstod på et helt annet kontinent, for lenge siden. Afrika er enormt -- over 50 land, tusenvis av kulturer og språk -- og rommer et overveldende mangfold av musikktradisjoner.

Likevel går noen fellestrekk igjen i store deler av kontinentet: den sentrale rollen til rytme og trommer, bruken av kall-og-svar, og musikkens tette forbindelse til dans, ritualer og dagligliv. Og afrikansk musikk har hatt en enorm innflytelse på resten av verden. Jazz, blues, rock, funk, hip-hop, samba og reggae -- alle har røtter i afrikanske tradisjoner som ble brakt til Amerika gjennom slavehandelen. I dag er afrikanske artister som Burna Boy, Wizkid og Angélique Kidjo blant verdens mest populære musikere. La oss reise inn i denne rike verdenen.

Trommer, instrumenter og polyrytmikk

Det aller mest karakteristiske trekket ved afrikansk musikk er polyrytmikk -- at flere ulike rytmemønstre spilles samtidig. I et vest-afrikansk trommeensemble kan tre eller fire trommeslagere spille helt forskjellige rytmer som til sammen danner en kompleks, sammenvevd helhet. En djun djun (basstromme) holder kanskje et mønster på fire slag, mens en djembe spiller et mønster på tre slag som krysser over, en annen legger synkoper imellom, og en klokke holder en fast tidslinje. Hver enkelt rytme er ganske enkel, men sammen blir det en kompleks, dansbar helhet -- ingen er «feil», de er laget for å fungere sammen.

Kontinentet har et rikt utvalg instrumenter. Blant trommene finner vi den begerformede djemben fra Vest-Afrika, som spilles med hendene og gir både dyp bass og skarpe slap-lyder, og talking drum, en timeglassformet tromme som kan imitere tonefallet i språket ved at man strammer skinnet -- tradisjonelt brukt til kommunikasjon over avstand. Av strengeinstrumenter har vi koraen, et 21-strenget instrument som kombinerer harpe og lutt, og ngonien, en forfar til den amerikanske banjoen. Av melodiske perkusjonsinstrumenter finnes mbiraen (tommelfingerpiano) med klingende metalltunger, og balafonen, et xylofonlignende instrument med kalebasser som resonanskamre.

Koraen og ngonien spilles tradisjonelt av grioter -- vest-afrikanske historiefortellere, musikere og poeter som i generasjoner har formidlet historie, tradisjoner og slektshistorie gjennom musikk. De er høyt respekterte i sine samfunn, og griot-tradisjonen lever blant annet i Mali, Senegal og Gambia. Mange forskere ser likheter mellom griotenes fortellertradisjon og dagens rap.

Kall-og-svar, moderne sjangre og global innflytelse

En av de mest utbredte formene i afrikansk musikk er kall-og-svar (call and response). En forsanger synger en frase -- kallet -- og gruppen svarer med en fastlagt respons. Dette skaper en dialog mellom leder og fellesskap, og det er ikke bare en musikalsk teknikk: det speiler en sosial verdi om fellesskap og deltakelse. Du finner kall-og-svar igjen i afrikanske seremonier, men også i gospel, blues, jazz og moderne pop. Mange afrikanske melodier bygger dessuten på den pentatoniske skalaen med fem toner -- den samme du får ved å spille bare de svarte tangentene på et piano.

Moderne afrikansk musikk er en av verdens raskest voksende musikkscener. Afrobeats er moderne popmusikk fra Nigeria og Ghana som blander vest-afrikanske rytmer med hip-hop og R&B -- artister som Burna Boy (Grammy-vinner 2021), Wizkid og Tems har skapt globale hits. Men ikke forveksle dette med afrobeat (uten s), originalen som Fela Kuti skapte i Nigeria på 1970-tallet: en blanding av funk, jazz, highlife og yoruba-musikk, ofte med politiske tekster. Hans låt «Zombie» (1976) varte over 12 minutter, kritiserte militærdiktaturet, og provoserte så mye at 1000 soldater angrep boligkomplekset hans. Andre viktige sjangre er highlife fra Ghana og Nigeria, og amapiano, elektronisk dansemusikk fra Sør-Afrika som har eksplodert globalt siden 2020.

Den aller største historien er likevel afrikansk musikks innflytelse på verden. Gjennom slavehandelen ble afrikanske tradisjoner grunnlaget for spirituals, gospel, blues (pentatonisk skala og kall-og-svar), jazz (improvisasjon og polyrytmikk), rock, funk (James Browns rytmer ligner vest-afrikansk polyrytmikk) og hip-hop. I dag ser vi til og med en «omvendt» innflytelse: afrikanske artister som Burna Boy og Wizkid påvirker nå vestlig popmusikk tilbake.

Oppsummering

Vi har utforsket afrikansk musikk, som er ekstremt mangfoldig, men har fellestrekk som polyrytmikk, kall-og-svar og en sterk tilknytning til dans og fellesskap. Sentrale tradisjonelle instrumenter er djembe, kora, mbira og balafon, og grioter er Vest-Afrikas tradisjonelle historiefortellere og musikere.

Moderne afrikanske sjangre inkluderer afrobeats (Burna Boy, Wizkid), afrobeat (Fela Kuti), highlife og amapiano. Og kanskje viktigst av alt: afrikansk musikk har vært grunnleggende for utviklingen av blues, jazz, rock, funk og hip-hop.

I dag påvirker afrikanske artister som Burna Boy og Wizkid global popmusikk i det vi kaller en «omvendt» kulturell innflytelse. Rytmen som en gang reiste ut i verden, kommer nå hjem igjen -- forvandlet, men gjenkjennelig.