5.1 Afrikansk musikk

Afrikansk musikk

Afrika er et enormt kontinent med over 50 land og tusenvis av ulike kulturer og språk. Det betyr at det finnes et overveldende mangfold av musikk-tradisjoner. Likevel er det noen fellestrekk som går igjen i store deler av kontinentet: den sentrale rollen til rytme og trommer, bruken av kall-og-svar-teknikk, og musikkens tette forbindelse til dans, ritualer og dagligliv.

Afrikansk musikk har hatt enorm innflytelse på resten av verden. Jazz, blues, rock, funk, hiphop, samba og reggae – alle disse sjangrene har røtter i afrikanske musikktradisjoner som ble brakt til Amerika gjennom den transatlantiske slavehandelen. I dag er afrikanske artister som Burna Boy, Wizkid og Angélique Kidjo blant verdens mest populære musikere.

Tradisjonelle instrumenter

Afrika har et rikt utvalg av tradisjonelle instrumenter:

Trommer:
- Djembe – begerformet tromme fra Vest-Afrika (Mali, Guinea, Senegal). Spilles med bare hender og kan gi både dype bass-toner og skarpe slap-lyder.
- Talking drum (dundun) – en timeglassformet tromme som kan imitere tonefallet i språket ved å stramme skinnet. Brukes tradisjonelt til kommunikasjon over lange avstander.
- Djun djun – store bassstrommer fra Vest-Afrika som gir den dype grunnrytmen.

Strengeinstrumenter:
- Kora – et 21-strenget instrument fra Vest-Afrika som kombinerer egenskaper fra harpe og lutt. Spilles tradisjonelt av grioter (historiefortellere).
- Ngoni – et lutt-lignende strengeinstrument fra Mali, forfader til den amerikanske banjoen.

Melodiske perkusjonsinstrumenter:
- Mbira (kalimba/tommelfingerpiano) – et instrument med metalltunger festet til et trebrett, opprinnelig fra Zimbabwe. Gir en klingende, meditativ lyd.
- Balafon – et xylofon-lignende instrument med kalebasser som resonanskamre, vanlig i Vest-Afrika.

Blåseinstrumenter:
- Vuvuzela – det lange plasthornet som ble verdenskjent under fotball-VM i Sør-Afrika 2010, men som har røtter i afrikanske horntradisjoner.

Kall-og-svar (call and response)

En av de mest utbredte formene i afrikansk musikk er kall-og-svar-teknikken. En forsanger eller solist synger en frase (kallet), og gruppen svarer med en fastlagt respons. Dette skaper en dialog mellom leder og fellesskap.

Denne teknikken finner vi igjen i:
- Tradisjonelle afrikanske seremonier
- Gospel og spirituals (utviklet av afro-amerikanere)
- Blues og jazz
- Moderne pop- og rockmusikk

Kall-og-svar er ikke bare en musikalsk teknikk – det reflekterer en sosial verdi om fellesskap og deltagelse som er sentral i mange afrikanske kulturer.

Moderne afrikansk musikk

Afrikansk musikk i dag er en av de mest spennende og raskest voksende musikkscenene i verden:

Afrobeats (ikke å forveksle med Fela Kutis «Afrobeat»):
- Moderne popmusikk fra Nigeria og Ghana
- Blander vest-afrikanske rytmer med hiphop, R&B og dancehall
- Artister: Burna Boy (Nigeria, vinner av Grammy 2021), Wizkid (Nigeria, samarbeid med Drake og Beyoncé), Tems (Nigeria)
- Sangen «Ye» av Burna Boy og «Essence» av Wizkid feat. Tems har blitt globale hits

Highlife:
- Oppstod i Ghana og Nigeria på 1900-tallet
- Blanding av tradisjonell afrikansk musikk og vestlige instrumenter som gitar og blåseinstrumenter
- E.T. Mensah regnes som «highlife-kongen»

Afrobeat (originalen):
- Skapt av Fela Kuti i Nigeria på 1970-tallet
- Blanding av funk, jazz, highlife og tradisjonell yoruba-musikk
- Ofte politisk ladet med tekster som kritiserte korrupsjon og undertrykkelse
- Sangene kunne vare i 15–30 minutter

Amapiano:
- Elektronisk dansemusikk fra Sør-Afrika
- Kjennetegnes av myke synth-pads, dype basslinjer og logg-drum-lyder
- Har blitt enormt populært globalt fra ca. 2020

Afropop og verdensmusikk:
- Youssou N'Dour (Senegal) – blander mbalax-tradisjonen med pop
- Angélique Kidjo (Benin) – har vunnet fire Grammy-priser
- Miriam Makeba (Sør-Afrika) – «Mama Africa», kjent for «Pata Pata» og anti-apartheid-aktivisme

Afrikansk musikks innflytelse på verden

Den transatlantiske slavehandelen (1500–1800-tallet) førte til at millioner av afrikanere ble fraktet til Amerika. De tok med seg sine musikktradisjoner, og disse ble grunnlaget for noen av verdens mest populære musikksjangre:

- Spirituals og gospel – religiøse sanger med kall-og-svar og emosjonell vokal
- Blues – bygger på afrikansk pentatonisk skala og kall-og-svar
- Jazz – improvisasjon og polyrytmikk med røtter i afrikansk tradisjon
- Rock and roll – utviklet fra blues og R&B
- Funk – James Browns rytmiske innovasjoner har tydelige paralleller til vest-afrikansk polyrytmikk
- Hiphop – raptradisjonen har likheter med griot-fortellertradisjonen
- Reggae og samba – karibisk og latinamerikansk musikk med sterke afrikanske røtter

I dag ser vi en «omvendt» innflytelse der afrikanske artister som Burna Boy og Wizkid påvirker vestlig popmusikk tilbake. Samarbeid mellom afrikanske og vestlige artister er blitt helt vanlig.

Oppsummering

- Afrikansk musikk er ekstremt mangfoldig, men har fellestrekk som polyrytmikk, kall-og-svar og sterk tilknytning til dans og fellesskap.
- Sentrale tradisjonelle instrumenter inkluderer djembe, kora, mbira og balafon.
- Grioter er tradisjonelle historiefortellere og musikere i Vest-Afrika.
- Moderne afrikanske sjangre inkluderer afrobeats, afrobeat (Fela Kuti), highlife og amapiano.
- Afrikansk musikk har vært grunnleggende for utviklingen av blues, jazz, rock, funk, hiphop og mange andre vestlige sjangre.
- I dag påvirker afrikanske artister som Burna Boy og Wizkid global popmusikk i det som kalles en «omvendt» kulturell innflytelse.