UtkastBoka ble skrevet det første døgnet etter at læreplanen kom, og kvalitetssikres nå kapittel for kapittel gjennom høsten 2026. Kapitler merket «Kvalitetssikret» er gjennomgått; resten er utkast du gjerne må lese og melde fra om.
Fant du en feil, eller savner du noe i dette kapittelet?Alt leses, og feil rettes fortløpende.
Tilbake
5.1
Lineære budsjettvilkår

5.1 Lineære budsjettvilkår

Ulikheter i to variabler og området de avgrenser i planet.

45 min
6 oppgaver
BudsjettvilkårLineære ulikheter
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver

Når pengene tar slutt

Elevrådet har 600 kr og skal kjøpe brus og boller. Verkstedet har 80 timer på sagen og 100 timer på monteringsbenken. Gartneriet har 60 m² i veksthuset og et innkjøpsbudsjett på 7200 kr.

Alle tre står i den samme situasjonen: de skal fordele en knapp ressurs mellom to ting. Hvor mye det blir av hver ting, kan de velge fritt — men ikke helt fritt. Summen må holde seg innenfor det de har.

Et slikt krav kaller vi et budsjettvilkår. I dette kapittelet skal vi

1. oversette teksten i en oppgave til budsjettvilkår,
2. tegne det området i planet der alle vilkårene er oppfylt samtidig, og
3. finne hjørnepunktene i området.

I kapittel 5.2 skal vi se at det er nettopp hjørnepunktene som avgjør hvor det blir mest penger — og da har vi lineær optimering.

Lineært budsjettvilkår
La xx og yy være to mengder vi kan velge.

Et lineært budsjettvilkår er en ulikhet på formen

ax+bycax + by \le c

der aa, bb og cc er tall. Her er

- aa hvor mye én enhet av det første koster (eller bruker),
- bb hvor mye én enhet av det andre koster,
- cc hvor mye vi har til rådighet.

I tillegg har vi nesten alltid de to selvfølgelige vilkårene

x0ogy0x \ge 0 \qquad \text{og} \qquad y \ge 0

for et antall kan ikke være negativt. Det er disse to som gjør at koordinataksene blir grenser for området.

Mengden av alle punkter (x,y)(x, y) som oppfyller alle vilkårene samtidig, kaller vi det lovlige området.

Slik tegner vi området til ett vilkår

Ulikheten 2x+3y122x + 3y \le 12 har uendelig mange løsninger. Vi tegner dem ikke én og én — vi bruker at grensen er en rett linje.

Skritt 1. Bytt ulikhetstegnet med likhetstegn. Da får vi linjen 2x+3y=122x + 3y = 12.

Skritt 2. Finn de to skjæringspunktene med aksene. Sett x=0x = 0, og sett deretter y=0y = 0. To punkter er nok til å tegne en rett linje.

Skritt 3. Tegn linjen mellom de to punktene.

Skritt 4. Finn ut hvilken side som skal skraveres. Her bruker vi origotesten: sett x=0x = 0 og y=0y = 0 inn i ulikheten. Er den sann, ligger origo i området, og vi skraverer den siden av linjen der origo ligger. Er den usann, skraverer vi den andre siden.

NB: Origotesten virker bare når linjen ikke går gjennom origo. Gjør den det, velger vi et annet prøvepunkt, for eksempel (1,0)(1, 0).

✏️Eksempel 1: Fra tekst til område

Elevrådet skal kjøpe brus og boller til et arrangement. Én flaske brus koster 15 kr, og én bolle koster 25 kr. De har 600 kr.

La xx være antall flasker brus og yy antall boller.

a) Sett opp budsjettvilkåret.

b) Finn skjæringspunktene med aksene.

c) Skissér det lovlige området.

d) Kan de kjøpe 20 flasker brus og 12 boller?

a)

Hva vet vi? Brus koster 15 kr per flaske, boller 25 kr per stykk, og til sammen har de 600 kr.

Hva må vi finne? En ulikhet som sier at samlet pris ikke overstiger 600 kr.

Prisen for brusen er 15x15 \cdot x, og prisen for bollene er 25y25 \cdot y. Til sammen:

15x+25y60015x + 25y \le 600

I tillegg er x0x \ge 0 og y0y \ge 0, for de kan ikke kjøpe et negativt antall.

Svar: 15x+25y60015x + 25y \le 600, x0x \ge 0, y0y \ge 0.

b) Vi bytter ulikhetstegnet med likhetstegn og ser på linjen 15x+25y=60015x + 25y = 600.

Skjæring med xx-aksen (y=0y = 0):

15x+250=60015x + 25 \cdot 0 = 600
15x=600  :1515x = 600 \qquad | \; : 15
x=40x = 40

Skjæring med yy-aksen (x=0x = 0):

150+25y=60015 \cdot 0 + 25y = 600
25y=600  :2525y = 600 \qquad | \; : 25
y=24y = 24

Svar: Linjen går gjennom (40,0)(40, 0) og (0,24)(0, 24).

c) Vi tegner linjen mellom (0,24)(0, 24) og (40,0)(40, 0) og gjør origotesten:

150+250=015 \cdot 0 + 25 \cdot 0 = 0

og 06000 \le 600 er sant. Origo ligger altså i området, så vi skraverer trekanten mellom linjen og de to aksene.

Koordinatsystem med antall flasker brus x fra 0 til 45 og antall boller y fra 0 til 28. En blå rett linje merket 15x + 25y = 600 går fra det markerte punktet (0, 24) på y-aksen ned til det markerte punktet (40, 0) på x-aksen. Trekanten mellom linja og de to aksene er skravert grønn, og ordet Området står inne i den.

Det lovlige området er trekanten mellom budsjettlinja og de to aksene. Origo ligger i området — 150+250=015 \cdot 0 + 25 \cdot 0 = 0, og 06000 \le 600 er sant — så vi skraverer inn mot origo.

Svar: Det lovlige området er trekanten med hjørnene (0,0)(0, 0), (40,0)(40, 0) og (0,24)(0, 24).

d) Vi setter x=20x = 20 og y=12y = 12 inn i ulikheten:

1520+2512=300+300=60015 \cdot 20 + 25 \cdot 12 = 300 + 300 = 600

og 600600600 \le 600 er sant.

Svar: Ja, de kan kjøpe 20 flasker brus og 12 boller. Legg merke til at de da bruker akkurat alle pengene — punktet (20,12)(20, 12) ligger på selve linjen, ikke inni området.

📝Oppgave 5.1.1

Et idrettslag skal kjøpe vann og energibarer til en turnering. Én flaske vann koster 12 kr, og én energibar koster 20 kr. Laget har 480 kr.

La xx være antall flasker vann og yy antall energibarer.

a

Sett opp budsjettvilkåret.

b

Hvor mange flasker vann kan de kjøpe hvis de ikke kjøper barer?

c

Hvor mange energibarer kan de kjøpe hvis de ikke kjøper vann?

d

Er 30 flasker vann og 8 energibarer innenfor budsjettet?

e

Laget kjøper 20 flasker vann. Hvor mange energibarer er det plass til i budsjettet?

f

Skissér det lovlige området i et koordinatsystem med xx langs den vannrette aksen og yy langs den loddrette. Bruk origotesten til å avgjøre hvilken side av linjen du skal skravere.

Løs oppgaven

Flere vilkår samtidig

De fleste virkelige oppgaver har mer enn én knapp ressurs. Et verksted har både begrenset tid og begrenset materiale. Et gartneri har både begrenset plass og begrenset budsjett.

Da får vi ett budsjettvilkår per ressurs, og alle må være oppfylt samtidig. Det lovlige området blir snittet av områdene — det som er igjen når vi har skravert bort alt som bryter minst ett vilkår.

Det gir en viktig regel:

Det strengeste vilkåret bestemmer. Er det ene vilkåret oppfylt og det andre ikke, er punktet ulovlig. Vi trenger ikke å spørre hvilket vilkår som er «viktigst» — vi tester alle.

✏️Eksempel 2: To ressurser, to vilkår

Et gartneri dyrker sommerblomster og stauder og selger dem i kasser.

- Én kasse sommerblomster tar 0,50{,}5 m² i veksthuset, én kasse stauder tar 11 m². Veksthuset er på 60 m².
- Én kasse sommerblomster koster 80 kr å produsere, én kasse stauder 120 kr. Gartneriet har 7200 kr til produksjon.

La xx være antall kasser sommerblomster og yy antall kasser stauder.

a) Sett opp vilkårene.

b) Er 40 kasser sommerblomster og 30 kasser stauder mulig?

c) Gartneriet bestemmer seg for 60 kasser sommerblomster. Hvor mange kasser stauder er det da plass til?

a)

Plassen i veksthuset. Sommerblomstene tar 0,5x0{,}5 \cdot x kvadratmeter og staudene 1y1 \cdot y kvadratmeter. (Vi skriver vanligvis ikke 1-tallet, så vi skriver bare yy.) Til sammen kan de ikke ta mer enn 60 m²:

0,5x+y600{,}5x + y \le 60

Pengene. Sommerblomstene koster 80x80x kroner og staudene 120y120y kroner:

80x+120y720080x + 120y \le 7200

Svar: 0,5x+y600{,}5x + y \le 60, 80x+120y720080x + 120y \le 7200, x0x \ge 0, y0y \ge 0.

b) Vi setter x=40x = 40 og y=30y = 30 inn i begge vilkårene.

Plass:

0,540+30=20+30=500{,}5 \cdot 40 + 30 = 20 + 30 = 50

og 506050 \le 60 er sant.

Penger:

8040+12030=3200+3600=680080 \cdot 40 + 120 \cdot 30 = 3200 + 3600 = 6800

og 680072006800 \le 7200 er sant.

Svar: Ja, det er mulig. Begge vilkårene er oppfylt, og de har 10 m² og 400 kr til overs.

c) Nå er x=60x = 60, og vi skal finne hvor stor yy kan være. Vi tar ett vilkår om gangen.

Plassvilkåret:

0,560+y600{,}5 \cdot 60 + y \le 60
30+y60  3030 + y \le 60 \qquad | \; - 30
y30y \le 30

Pengevilkåret:

8060+120y720080 \cdot 60 + 120y \le 7200
4800+120y7200  48004800 + 120y \le 7200 \qquad | \; - 4800
120y2400  :120120y \le 2400 \qquad | \; : 120
y20y \le 20

Begge må gjelde samtidig. Da er det det strengeste kravet som bestemmer, og y20y \le 20 er strengere enn y30y \le 30.

Svar: Det er plass til høyst 20 kasser stauder. Det er pengene som setter grensen her, ikke plassen — veksthuset har fortsatt 10 m² ledig.

📝Oppgave 5.1.2

Et snekkerverksted lager bokhyller og skrivebord.

- Én bokhylle tar 1 time på sagen, ett skrivebord tar 2 timer. Verkstedet har 60 sagetimer i uka.
- Materialene koster 300 kr per bokhylle og 500 kr per skrivebord. Verkstedet har 15 000 kr til materialer.

La xx være antall bokhyller og yy antall skrivebord.

a

Sett opp vilkåret for sagetiden.

b

Sett opp vilkåret for materialkostnaden.

c

Er 20 bokhyller og 15 skrivebord mulig?

d

Er 40 bokhyller og 8 skrivebord mulig?

e

Verkstedet lager 30 bokhyller. Hvor mange skrivebord er det plass til?

Løs oppgaven

Hjørnepunktene

Når området er avgrenset av koordinataksene og rette linjer, blir det en mangekant. Hjørnene i mangekanten kaller vi hjørnepunkter, og de er av tre slag:

1. Origo (0,0)(0, 0) — der de to aksene møtes.
2. Punkter på en akse — der én av linjene skjærer xx-aksen eller yy-aksen.
3. Punkter der to linjer krysser hverandre — dem finner vi ved å løse et likningssett.

Punkt 3 er det eneste som krever regning. Vi bruker addisjonsmetoden: vi ganger opp den ene eller begge likningene slik at én av de ukjente får like store koeffisienter, og trekker så likningene fra hverandre.

NB: Ikke alle skjæringspunkter er hjørnepunkter. En linje kan krysse en akse et sted som ligger utenfor det lovlige området, fordi et annet vilkår stopper oss før vi kommer dit. Derfor tester vi alltid et kandidatpunkt mot alle vilkårene til slutt.

✏️Eksempel 3: Hjørnepunktene i et område med to vilkår

Et trevareverksted lager krakker og bord.

- Saging: 2 timer per krakk og 4 timer per bord. Verkstedet har 80 sagetimer.
- Montering: 4 timer per krakk og 2 timer per bord. Verkstedet har 100 monteringstimer.

La xx være antall krakker og yy antall bord.

a) Sett opp vilkårene og finn skjæringspunktene med aksene.

b) Finn punktet der de to linjene krysser hverandre.

c) Skriv opp alle hjørnepunktene i det lovlige området.

a) Saging: 2x+4y802x + 4y \le 80. Montering: 4x+2y1004x + 2y \le 100. I tillegg x0x \ge 0 og y0y \ge 0.

Sagelinjen 2x+4y=802x + 4y = 80:

- y=0y = 0: 2x=802x = 80, altså x=40x = 40. Punktet (40,0)(40, 0).
- x=0x = 0: 4y=804y = 80, altså y=20y = 20. Punktet (0,20)(0, 20).

Monteringslinjen 4x+2y=1004x + 2y = 100:

- y=0y = 0: 4x=1004x = 100, altså x=25x = 25. Punktet (25,0)(25, 0).
- x=0x = 0: 2y=1002y = 100, altså y=50y = 50. Punktet (0,50)(0, 50).

b) Nå skal begge vilkårene være oppfylt med likhet, altså begge ressursene brukt fullt ut. Vi løser likningssettet

2x+4y=802x + 4y = 80
4x+2y=1004x + 2y = 100

Vi bruker addisjonsmetoden. For at leddene med xx skal bli like store, ganger vi den første likningen med 2:

2x+4y=80  22x + 4y = 80 \qquad | \; \cdot 2
4x+8y=1604x + 8y = 160

Nå har begge likningene 4x4x, og vi trekker den andre likningen fra den nye første. Det er lov fordi venstre side av den andre likningen er akkurat like stor som høyre side:

(4x+8y)(4x+2y)=160100(4x + 8y) - (4x + 2y) = 160 - 100
6y=60  :66y = 60 \qquad | \; : 6
y=10y = 10

Vi setter y=10y = 10 inn i den opprinnelige første likningen:

2x+410=802x + 4 \cdot 10 = 80
2x+40=80  402x + 40 = 80 \qquad | \; - 40
2x=40  :22x = 40 \qquad | \; : 2
x=20x = 20

Svar: Linjene krysser hverandre i (20,10)(20, 10) — altså 20 krakker og 10 bord, der både alle sagetimene og alle monteringstimene er brukt opp.

c) Vi går rundt kanten av området.

- Origo (0,0)(0, 0) er med.
- yy-aksen: sagelinjen gir y20y \le 20, monteringslinjen gir y50y \le 50. Det strengeste er 20, så hjørnet er (0,20)(0, 20) — ikke (0,50)(0, 50).
- Krysningspunktet (20,10)(20, 10).
- xx-aksen: sagelinjen gir x40x \le 40, monteringslinjen gir x25x \le 25. Det strengeste er 25, så hjørnet er (25,0)(25, 0) — ikke (40,0)(40, 0).

Koordinatsystem med antall krakker x fra 0 til 45 og antall bord y fra 0 til 55. En blå linje merket 2x + 4y = 80 går fra (0, 20) ned til (40, 0). En rød linje merket 4x + 2y = 100 går brattere fra (0, 50) ned til (25, 0). Området under begge linjene og over aksene er skravert grønt. Fire hjørner er markert med fylte prikker; tre av dem er navngitt — (0, 20), (20, 10) og (25, 0) — mens origo bare har prikk. To punkter er markert med åpen ring og teksten «ikke hjørne»: (0, 50) på den røde linjen og (40, 0) på den blå.

De fire hjørnepunktene i Eksempel 3. De to åpne ringene er skjæringspunkter som ikke er hjørner: i (0,50)(0, 50) er monteringstimene brukt opp, men sagelinjen er brutt, og i (40,0)(40, 0) er det omvendt.

Svar: Hjørnepunktene er (0,0)(0, 0), (0,20)(0, 20), (20,10)(20, 10) og (25,0)(25, 0).

NB: Punktene (0,50)(0, 50) og (40,0)(40, 0) ligger på hver sin linje, men de er ikke hjørnepunkter — det andre vilkåret er brutt der. Sjekk selv: i (40,0)(40, 0) er 440+20=160>1004 \cdot 40 + 2 \cdot 0 = 160 > 100.

📝Oppgave 5.1.3

Et trykkeri lager plakater og brosjyrer. Vi måler begge deler i tusen eksemplarer.

- Trykketid: 3 timer per tusen plakater og 2 timer per tusen brosjyrer. Trykkeriet har 120 timer.
- Papir: 1 rull per tusen plakater og 2 ruller per tusen brosjyrer. Trykkeriet har 80 ruller.

La xx være antall tusen plakater og yy antall tusen brosjyrer.

a

Sett opp de to budsjettvilkårene.

b

Finn skjæringspunktene mellom tidslinjen og aksene.

c

Finn xx-koordinaten til punktet der de to linjene krysser hverandre.

d

Finn yy-koordinaten i det samme punktet.

e

Skriv opp alle hjørnepunktene i det lovlige området.

f

Skissér det lovlige området. Tegn begge grenselinjene, bruk origotesten på hver av dem, og marker hjørnepunktene fra e).

Løs oppgaven

Når hjørnepunktet ikke er et helt tall

Linjene bryr seg ikke om at vi teller kurver og vesker i hele enheter. Løser vi likningssettet, kan svaret godt bli x=407\displaystyle x = \frac{40}{7}.

Matematisk er det helt riktig: det er der de to ressursene brukes opp samtidig. Praktisk er det umulig — ingen lager 5,75{,}7 kurver.

Da gjør vi to ting:

1. Vi regner ut det eksakte hjørnepunktet likevel, for det forteller hvor grensen går.
2. Vi undersøker heltallspunktene like ved, og tester hvert av dem mot alle vilkårene.

Vi kan ikke bare runde av. Runder vi begge koordinatene oppover, havner vi som regel utenfor området.

✏️Eksempel 4: Et hjørnepunkt som ikke er et helt tall

Et lite verksted syr sykkelkurver og sykkelvesker.

- Syarbeid: 3 timer per kurv og 4 timer per veske. Verkstedet har 60 timer i uka.
- Stoff: 5 meter per kurv og 2 meter per veske. Verkstedet har 50 meter stoff.

La xx være antall kurver og yy antall vesker.

a) Finn punktet der de to grenselinjene krysser hverandre.

b) Hvorfor kan ikke verkstedet produsere akkurat dette antallet?

c) Undersøk heltallspunktene (5,11)(5, 11), (6,10)(6, 10) og (6,11)(6, 11).

a) Vilkårene er 3x+4y603x + 4y \le 60 og 5x+2y505x + 2y \le 50. Vi løser likningssettet

3x+4y=603x + 4y = 60
5x+2y=505x + 2y = 50

Vi ganger den andre likningen med 2, slik at begge får 4y4y:

5x+2y=50  25x + 2y = 50 \qquad | \; \cdot 2
10x+4y=10010x + 4y = 100

Vi trekker den første likningen fra denne:

(10x+4y)(3x+4y)=10060(10x + 4y) - (3x + 4y) = 100 - 60
7x=40  :77x = 40 \qquad | \; : 7
x=4075,7x = \frac{40}{7} \approx 5{,}7

Vi setter inn i den første likningen:

3407+4y=603 \cdot \frac{40}{7} + 4y = 60
1207+4y=60  1207\frac{120}{7} + 4y = 60 \qquad | \; - \frac{120}{7}
4y=42071207=3007  :44y = \frac{420}{7} - \frac{120}{7} = \frac{300}{7} \qquad | \; : 4
y=75710,7y = \frac{75}{7} \approx 10{,}7

Svar: Linjene krysser hverandre i (407,757)(5,7, 10,7)\displaystyle \left(\frac{40}{7}, \frac{75}{7}\right) \approx (5{,}7,\ 10{,}7).

b) En kurv og en veske er ting man enten lager eller ikke lager. 5,75{,}7 kurver finnes ikke.

Svar: Punktet er matematisk riktig, men praktisk umulig. Det forteller oss likevel at det beste heltallspunktet må ligge like ved.

c) Vi tester hvert punkt mot begge vilkårene.

(5,11)(5, 11):

35+411=15+44=59603 \cdot 5 + 4 \cdot 11 = 15 + 44 = 59 \le 60
55+211=25+22=47505 \cdot 5 + 2 \cdot 11 = 25 + 22 = 47 \le 50

Begge vilkårene er oppfylt, så punktet er lovlig.

(6,10)(6, 10):

36+410=18+40=58603 \cdot 6 + 4 \cdot 10 = 18 + 40 = 58 \le 60
56+210=30+20=50505 \cdot 6 + 2 \cdot 10 = 30 + 20 = 50 \le 50

Begge er oppfylt — stoffet går akkurat opp.

(6,11)(6, 11):

36+411=18+44=623 \cdot 6 + 4 \cdot 11 = 18 + 44 = 62

Her er 62>6062 > 60. Sykravet er brutt, og punktet er ulovlig.

Koordinatsystem med antall kurver x fra 0 til 12 og antall vesker y fra 0 til 26. En blå linje merket 3x + 4y = 60 og en brattere rød linje merket 5x + 2y = 50 avgrenser sammen med aksene et grønt skravert område. Linjene krysser hverandre i et punkt markert med åpen ring og merket (5,7 ; 10,7). To grønne fylte prikker ligger i (5, 11) og (6, 10), begge innenfor det skraverte området. En rød åpen ring ligger i (6, 11), rett utenfor. En kort svart pekerstrek går fra etiketten (5,7 ; 10,7) fram til den åpne ringen. Tegnforklaringen navngir de tre markørene og sier hvilken form hver av dem har.

Krysningspunktet (407,757)\displaystyle \left(\frac{40}{7}, \frac{75}{7}\right) er ikke et heltallspunkt. Runder vi begge koordinatene oppover, havner vi i (6,11)(6, 11) — utenfor området. De to grønne punktene er lovlige.

Svar: (5,11)(5, 11) og (6,10)(6, 10) er lovlige, mens (6,11)(6, 11) er ulovlig — syarbeidet sprekker med 2 timer.

NB: Legg merke til hva som skjedde i (6,11)(6, 11). Vi rundet begge koordinatene oppover fra (5,7, 10,7)(5{,}7,\ 10{,}7) og havnet utenfor området. Avrunding er ikke en lovlig metode her; vi må teste.

📝Oppgave 5.1.4

Et bakeri lager kakebokser og gaveesker. Alle tallene gjelder én formiddagsøkt.

- Papp: 2 plater per kakeboks og 5 plater per gaveeske. Bakeriet har 40 plater til rådighet i økta.
- Arbeidstid: 4 minutter per kakeboks og 3 minutter per gaveeske. Bakeriet har 45 minutter i økta.

La xx være antall kakebokser og yy antall gaveesker.

a

Sett opp de to vilkårene.

b

Finn yy-koordinaten til punktet der grenselinjene krysser hverandre.

c

Finn xx-koordinaten i det samme punktet.

d

Er heltallspunktet (7,5)(7, 5) lovlig?

e

Forklar hvorfor krysningspunktet fra b) og c) ikke kan brukes direkte når bakeriet skal bestemme produksjonen.

Løs oppgaven

Oppsummering

BegrepBetydning
BudsjettvilkårEn ulikhet ax+bycax + by \le c: samlet bruk av en ressurs kan ikke overstige det vi har
GrenselinjeLinjen ax+by=cax + by = c, der ressursen er brukt fullt ut
Det lovlige områdetAlle punkter som oppfyller alle vilkårene samtidig
HjørnepunktEt hjørne i området: origo, et punkt på en akse, eller et krysningspunkt mellom to linjer

Slik skisserer du området:
1. Kall de to mengdene xx og yy, og skriv i klartekst hva de står for.
2. Sett opp ett vilkår per ressurs, pluss x0x \ge 0 og y0y \ge 0.
3. For hvert vilkår: bytt \le med ==, finn skjæringspunktene med aksene, og tegn linjen.
4. Gjør origotesten for å se hvilken side som gjelder.

5. Skravér det som er igjen når alle vilkårene er tatt hensyn til.

6. Finn hjørnepunktene — krysningspunktene ved å løse likningssett med addisjonsmetoden.
7. Kontrollér hvert hjørnepunkt mot alle vilkårene.
I kapittel 5.2 legger vi til et spørsmål til: hvilket av punktene i området gir mest penger?

📝Oppgave 5.1.5

En gartner dyrker salat og urter og selger dem i kasser per uke.

- Veksthusplass: 1 plassenhet per kasse salat og 1 plassenhet per kasse urter. Gartneren har 90 plassenheter.
- Arbeidstid: 2 timer per kasse salat og 5 timer per kasse urter. Gartneren har 240 timer.
- Marked: gartneren får ikke solgt mer enn 30 kasser urter i uka.

La xx være antall kasser salat og yy antall kasser urter.

a

Sett opp alle vilkårene.

b

Finn skjæringspunktene mellom tidslinjen og de to aksene.

c

Finn hjørnepunktet der plasslinjen og tidslinjen krysser hverandre.

d

Finn hjørnepunktet der markedslinjen y=30y = 30 møter tidslinjen.

e

Skriv opp alle hjørnepunktene, og forklar hvorfor (0,48)(0, 48) ikke er med.

f

Skissér det lovlige området med alle tre vilkårene, og marker hjørnepunktene fra e).

📝Oppgave 5.1.6

Et storkjøkken lager porsjoner av to retter, A og B, hver dag.

- Arbeidstid: 4 minutter per porsjon A og 3 minutter per porsjon B. Kjøkkenet har 480 minutter.
- Ovnsplass: 1 plassenhet per porsjon A og 2 plassenheter per porsjon B. Kjøkkenet har 200 plassenheter.

La xx være antall porsjoner A og yy antall porsjoner B. Bruk regneark.

a

Sett opp de to vilkårene.

b

Lag et regneark med xx i kolonne A og yy i kolonne B, og la kolonne C og D regne ut venstresiden i hvert vilkår. Skriv formlene.

c

Bruk regnearket til å avgjøre om (80,60)(80, 60) og (100,55)(100, 55) er lovlige.

d

Finn hjørnepunktet der de to grenselinjene krysser hverandre.

e

Skriv opp alle hjørnepunktene, og drøft én forutsetning modellen bygger på.

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.