Ulikheter i to variabler og området de avgrenser i planet.
Når pengene tar slutt
Elevrådet har 600 kr og skal kjøpe brus og boller. Verkstedet har 80 timer på sagen og 100 timer på monteringsbenken. Gartneriet har 60 m² i veksthuset og et innkjøpsbudsjett på 7200 kr.
Alle tre står i den samme situasjonen: de skal fordele en knapp ressurs mellom to ting. Hvor mye det blir av hver ting, kan de velge fritt — men ikke helt fritt. Summen må holde seg innenfor det de har.
Et slikt krav kaller vi et budsjettvilkår. I dette kapittelet skal vi
1. oversette teksten i en oppgave til budsjettvilkår,
2. tegne det området i planet der alle vilkårene er oppfylt samtidig, og
3. finne hjørnepunktene i området.
I kapittel 5.2 skal vi se at det er nettopp hjørnepunktene som avgjør hvor det blir mest penger — og da har vi lineær optimering.
Et lineært budsjettvilkår er en ulikhet på formen
der , og er tall. Her er
- hvor mye én enhet av det første koster (eller bruker),
- hvor mye én enhet av det andre koster,
- hvor mye vi har til rådighet.
I tillegg har vi nesten alltid de to selvfølgelige vilkårene
for et antall kan ikke være negativt. Det er disse to som gjør at koordinataksene blir grenser for området.
Mengden av alle punkter som oppfyller alle vilkårene samtidig, kaller vi det lovlige området.
Slik tegner vi området til ett vilkår
Ulikheten har uendelig mange løsninger. Vi tegner dem ikke én og én — vi bruker at grensen er en rett linje.
Skritt 1. Bytt ulikhetstegnet med likhetstegn. Da får vi linjen .
Skritt 2. Finn de to skjæringspunktene med aksene. Sett , og sett deretter . To punkter er nok til å tegne en rett linje.
Skritt 3. Tegn linjen mellom de to punktene.
Skritt 4. Finn ut hvilken side som skal skraveres. Her bruker vi origotesten: sett og inn i ulikheten. Er den sann, ligger origo i området, og vi skraverer den siden av linjen der origo ligger. Er den usann, skraverer vi den andre siden.
NB: Origotesten virker bare når linjen ikke går gjennom origo. Gjør den det, velger vi et annet prøvepunkt, for eksempel .
Elevrådet skal kjøpe brus og boller til et arrangement. Én flaske brus koster 15 kr, og én bolle koster 25 kr. De har 600 kr.
La være antall flasker brus og antall boller.
a) Sett opp budsjettvilkåret.
b) Finn skjæringspunktene med aksene.
c) Skissér det lovlige området.
d) Kan de kjøpe 20 flasker brus og 12 boller?
Hva vet vi? Brus koster 15 kr per flaske, boller 25 kr per stykk, og til sammen har de 600 kr.
Hva må vi finne? En ulikhet som sier at samlet pris ikke overstiger 600 kr.
Prisen for brusen er , og prisen for bollene er . Til sammen:
I tillegg er og , for de kan ikke kjøpe et negativt antall.
Svar: , , .
b) Vi bytter ulikhetstegnet med likhetstegn og ser på linjen .
Skjæring med -aksen ():
Skjæring med -aksen ():
Svar: Linjen går gjennom og .
c) Vi tegner linjen mellom og og gjør origotesten:
og er sant. Origo ligger altså i området, så vi skraverer trekanten mellom linjen og de to aksene.

Det lovlige området er trekanten mellom budsjettlinja og de to aksene. Origo ligger i området — , og er sant — så vi skraverer inn mot origo.
Svar: Det lovlige området er trekanten med hjørnene , og .
d) Vi setter og inn i ulikheten:
og er sant.
Svar: Ja, de kan kjøpe 20 flasker brus og 12 boller. Legg merke til at de da bruker akkurat alle pengene — punktet ligger på selve linjen, ikke inni området.
Et idrettslag skal kjøpe vann og energibarer til en turnering. Én flaske vann koster 12 kr, og én energibar koster 20 kr. Laget har 480 kr.
La være antall flasker vann og antall energibarer.
Sett opp budsjettvilkåret.
Hvor mange flasker vann kan de kjøpe hvis de ikke kjøper barer?
Hvor mange energibarer kan de kjøpe hvis de ikke kjøper vann?
Er 30 flasker vann og 8 energibarer innenfor budsjettet?
Laget kjøper 20 flasker vann. Hvor mange energibarer er det plass til i budsjettet?
Skissér det lovlige området i et koordinatsystem med langs den vannrette aksen og langs den loddrette. Bruk origotesten til å avgjøre hvilken side av linjen du skal skravere.
Flere vilkår samtidig
De fleste virkelige oppgaver har mer enn én knapp ressurs. Et verksted har både begrenset tid og begrenset materiale. Et gartneri har både begrenset plass og begrenset budsjett.
Da får vi ett budsjettvilkår per ressurs, og alle må være oppfylt samtidig. Det lovlige området blir snittet av områdene — det som er igjen når vi har skravert bort alt som bryter minst ett vilkår.
Det gir en viktig regel:
Det strengeste vilkåret bestemmer. Er det ene vilkåret oppfylt og det andre ikke, er punktet ulovlig. Vi trenger ikke å spørre hvilket vilkår som er «viktigst» — vi tester alle.
Et gartneri dyrker sommerblomster og stauder og selger dem i kasser.
- Én kasse sommerblomster tar m² i veksthuset, én kasse stauder tar m². Veksthuset er på 60 m².
- Én kasse sommerblomster koster 80 kr å produsere, én kasse stauder 120 kr. Gartneriet har 7200 kr til produksjon.
La være antall kasser sommerblomster og antall kasser stauder.
a) Sett opp vilkårene.
b) Er 40 kasser sommerblomster og 30 kasser stauder mulig?
c) Gartneriet bestemmer seg for 60 kasser sommerblomster. Hvor mange kasser stauder er det da plass til?
Plassen i veksthuset. Sommerblomstene tar kvadratmeter og staudene kvadratmeter. (Vi skriver vanligvis ikke 1-tallet, så vi skriver bare .) Til sammen kan de ikke ta mer enn 60 m²:
Pengene. Sommerblomstene koster kroner og staudene kroner:
Svar: , , , .
b) Vi setter og inn i begge vilkårene.
Plass:
og er sant.
Penger:
og er sant.
Svar: Ja, det er mulig. Begge vilkårene er oppfylt, og de har 10 m² og 400 kr til overs.
c) Nå er , og vi skal finne hvor stor kan være. Vi tar ett vilkår om gangen.
Plassvilkåret:
Pengevilkåret:
Begge må gjelde samtidig. Da er det det strengeste kravet som bestemmer, og er strengere enn .
Svar: Det er plass til høyst 20 kasser stauder. Det er pengene som setter grensen her, ikke plassen — veksthuset har fortsatt 10 m² ledig.
Et snekkerverksted lager bokhyller og skrivebord.
- Én bokhylle tar 1 time på sagen, ett skrivebord tar 2 timer. Verkstedet har 60 sagetimer i uka.
- Materialene koster 300 kr per bokhylle og 500 kr per skrivebord. Verkstedet har 15 000 kr til materialer.
La være antall bokhyller og antall skrivebord.
Sett opp vilkåret for sagetiden.
Sett opp vilkåret for materialkostnaden.
Er 20 bokhyller og 15 skrivebord mulig?
Er 40 bokhyller og 8 skrivebord mulig?
Verkstedet lager 30 bokhyller. Hvor mange skrivebord er det plass til?
Hjørnepunktene
Når området er avgrenset av koordinataksene og rette linjer, blir det en mangekant. Hjørnene i mangekanten kaller vi hjørnepunkter, og de er av tre slag:
1. Origo — der de to aksene møtes.
2. Punkter på en akse — der én av linjene skjærer -aksen eller -aksen.
3. Punkter der to linjer krysser hverandre — dem finner vi ved å løse et likningssett.
Punkt 3 er det eneste som krever regning. Vi bruker addisjonsmetoden: vi ganger opp den ene eller begge likningene slik at én av de ukjente får like store koeffisienter, og trekker så likningene fra hverandre.
NB: Ikke alle skjæringspunkter er hjørnepunkter. En linje kan krysse en akse et sted som ligger utenfor det lovlige området, fordi et annet vilkår stopper oss før vi kommer dit. Derfor tester vi alltid et kandidatpunkt mot alle vilkårene til slutt.
Et trevareverksted lager krakker og bord.
- Saging: 2 timer per krakk og 4 timer per bord. Verkstedet har 80 sagetimer.
- Montering: 4 timer per krakk og 2 timer per bord. Verkstedet har 100 monteringstimer.
La være antall krakker og antall bord.
a) Sett opp vilkårene og finn skjæringspunktene med aksene.
b) Finn punktet der de to linjene krysser hverandre.
c) Skriv opp alle hjørnepunktene i det lovlige området.
Sagelinjen :
- : , altså . Punktet .
- : , altså . Punktet .
Monteringslinjen :
- : , altså . Punktet .
- : , altså . Punktet .
b) Nå skal begge vilkårene være oppfylt med likhet, altså begge ressursene brukt fullt ut. Vi løser likningssettet
Vi bruker addisjonsmetoden. For at leddene med skal bli like store, ganger vi den første likningen med 2:
Nå har begge likningene , og vi trekker den andre likningen fra den nye første. Det er lov fordi venstre side av den andre likningen er akkurat like stor som høyre side:
Vi setter inn i den opprinnelige første likningen:
Svar: Linjene krysser hverandre i — altså 20 krakker og 10 bord, der både alle sagetimene og alle monteringstimene er brukt opp.
c) Vi går rundt kanten av området.
- Origo er med.
- På -aksen: sagelinjen gir , monteringslinjen gir . Det strengeste er 20, så hjørnet er — ikke .
- Krysningspunktet .
- På -aksen: sagelinjen gir , monteringslinjen gir . Det strengeste er 25, så hjørnet er — ikke .

De fire hjørnepunktene i Eksempel 3. De to åpne ringene er skjæringspunkter som ikke er hjørner: i er monteringstimene brukt opp, men sagelinjen er brutt, og i er det omvendt.
Svar: Hjørnepunktene er , , og .
NB: Punktene og ligger på hver sin linje, men de er ikke hjørnepunkter — det andre vilkåret er brutt der. Sjekk selv: i er .
Et trykkeri lager plakater og brosjyrer. Vi måler begge deler i tusen eksemplarer.
- Trykketid: 3 timer per tusen plakater og 2 timer per tusen brosjyrer. Trykkeriet har 120 timer.
- Papir: 1 rull per tusen plakater og 2 ruller per tusen brosjyrer. Trykkeriet har 80 ruller.
La være antall tusen plakater og antall tusen brosjyrer.
Sett opp de to budsjettvilkårene.
Finn skjæringspunktene mellom tidslinjen og aksene.
Finn -koordinaten til punktet der de to linjene krysser hverandre.
Finn -koordinaten i det samme punktet.
Skriv opp alle hjørnepunktene i det lovlige området.
Skissér det lovlige området. Tegn begge grenselinjene, bruk origotesten på hver av dem, og marker hjørnepunktene fra e).
Når hjørnepunktet ikke er et helt tall
Linjene bryr seg ikke om at vi teller kurver og vesker i hele enheter. Løser vi likningssettet, kan svaret godt bli .
Matematisk er det helt riktig: det er der de to ressursene brukes opp samtidig. Praktisk er det umulig — ingen lager kurver.
Da gjør vi to ting:
1. Vi regner ut det eksakte hjørnepunktet likevel, for det forteller hvor grensen går.
2. Vi undersøker heltallspunktene like ved, og tester hvert av dem mot alle vilkårene.
Vi kan ikke bare runde av. Runder vi begge koordinatene oppover, havner vi som regel utenfor området.
Et lite verksted syr sykkelkurver og sykkelvesker.
- Syarbeid: 3 timer per kurv og 4 timer per veske. Verkstedet har 60 timer i uka.
- Stoff: 5 meter per kurv og 2 meter per veske. Verkstedet har 50 meter stoff.
La være antall kurver og antall vesker.
a) Finn punktet der de to grenselinjene krysser hverandre.
b) Hvorfor kan ikke verkstedet produsere akkurat dette antallet?
c) Undersøk heltallspunktene , og .
Vi ganger den andre likningen med 2, slik at begge får :
Vi trekker den første likningen fra denne:
Vi setter inn i den første likningen:
Svar: Linjene krysser hverandre i .
b) En kurv og en veske er ting man enten lager eller ikke lager. kurver finnes ikke.
Svar: Punktet er matematisk riktig, men praktisk umulig. Det forteller oss likevel at det beste heltallspunktet må ligge like ved.
c) Vi tester hvert punkt mot begge vilkårene.
:
Begge vilkårene er oppfylt, så punktet er lovlig.
:
Begge er oppfylt — stoffet går akkurat opp.
:
Her er . Sykravet er brutt, og punktet er ulovlig.

Krysningspunktet er ikke et heltallspunkt. Runder vi begge koordinatene oppover, havner vi i — utenfor området. De to grønne punktene er lovlige.
Svar: og er lovlige, mens er ulovlig — syarbeidet sprekker med 2 timer.
NB: Legg merke til hva som skjedde i . Vi rundet begge koordinatene oppover fra og havnet utenfor området. Avrunding er ikke en lovlig metode her; vi må teste.
Et bakeri lager kakebokser og gaveesker. Alle tallene gjelder én formiddagsøkt.
- Papp: 2 plater per kakeboks og 5 plater per gaveeske. Bakeriet har 40 plater til rådighet i økta.
- Arbeidstid: 4 minutter per kakeboks og 3 minutter per gaveeske. Bakeriet har 45 minutter i økta.
La være antall kakebokser og antall gaveesker.
Sett opp de to vilkårene.
Finn -koordinaten til punktet der grenselinjene krysser hverandre.
Finn -koordinaten i det samme punktet.
Er heltallspunktet lovlig?
Forklar hvorfor krysningspunktet fra b) og c) ikke kan brukes direkte når bakeriet skal bestemme produksjonen.
Oppsummering
| Begrep | Betydning |
|---|---|
| Budsjettvilkår | En ulikhet : samlet bruk av en ressurs kan ikke overstige det vi har |
| Grenselinje | Linjen , der ressursen er brukt fullt ut |
| Det lovlige området | Alle punkter som oppfyller alle vilkårene samtidig |
| Hjørnepunkt | Et hjørne i området: origo, et punkt på en akse, eller et krysningspunkt mellom to linjer |
Slik skisserer du området:
1. Kall de to mengdene og , og skriv i klartekst hva de står for.
2. Sett opp ett vilkår per ressurs, pluss og .
3. For hvert vilkår: bytt med , finn skjæringspunktene med aksene, og tegn linjen.
4. Gjør origotesten for å se hvilken side som gjelder.
5. Skravér det som er igjen når alle vilkårene er tatt hensyn til.
6. Finn hjørnepunktene — krysningspunktene ved å løse likningssett med addisjonsmetoden.
7. Kontrollér hvert hjørnepunkt mot alle vilkårene.
I kapittel 5.2 legger vi til et spørsmål til: hvilket av punktene i området gir mest penger?
En gartner dyrker salat og urter og selger dem i kasser per uke.
- Veksthusplass: 1 plassenhet per kasse salat og 1 plassenhet per kasse urter. Gartneren har 90 plassenheter.
- Arbeidstid: 2 timer per kasse salat og 5 timer per kasse urter. Gartneren har 240 timer.
- Marked: gartneren får ikke solgt mer enn 30 kasser urter i uka.
La være antall kasser salat og antall kasser urter.
Sett opp alle vilkårene.
Finn skjæringspunktene mellom tidslinjen og de to aksene.
Finn hjørnepunktet der plasslinjen og tidslinjen krysser hverandre.
Finn hjørnepunktet der markedslinjen møter tidslinjen.
Skriv opp alle hjørnepunktene, og forklar hvorfor ikke er med.
Skissér det lovlige området med alle tre vilkårene, og marker hjørnepunktene fra e).
Et storkjøkken lager porsjoner av to retter, A og B, hver dag.
- Arbeidstid: 4 minutter per porsjon A og 3 minutter per porsjon B. Kjøkkenet har 480 minutter.
- Ovnsplass: 1 plassenhet per porsjon A og 2 plassenheter per porsjon B. Kjøkkenet har 200 plassenheter.
La være antall porsjoner A og antall porsjoner B. Bruk regneark.
Sett opp de to vilkårene.
Lag et regneark med i kolonne A og i kolonne B, og la kolonne C og D regne ut venstresiden i hvert vilkår. Skriv formlene.
Bruk regnearket til å avgjøre om og er lovlige.
Finn hjørnepunktet der de to grenselinjene krysser hverandre.
Skriv opp alle hjørnepunktene, og drøft én forutsetning modellen bygger på.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
