Prosent, prosentpoeng og vekstfaktor — verktøyene alt annet bygger på.
Prosent — språket økonomien snakker
Renter, moms, lønnsoppgjør, prisvekst, rabatt, avkastning: nesten alt du møter i økonomi er oppgitt i prosent. Resten av dette faget — rente på rente, prisindeks, nåverdi, annuitetslån — er bygd oppå prosentregning. Derfor starter vi her, og vi bruker litt ekstra tid på det.
Ordet prosent betyr «per hundre». Skriver vi , mener vi hundredeler:
Det siste tallet — desimaltallet — er det vi regner med. Når vi skal ta prosent av noe, gjør vi alltid om til desimaltall først og ganger. Vi kaller det desimaltallmetoden.
Vi gjør altså om prosenten til desimaltall og ganger med det vi skal ta prosent av.
a) En vinterjakke koster kr. På salg settes den ned . Hvor stort er avslaget, og hva koster jakka på salg?
b) En snekker skal fakturere et arbeid. Prisen uten merverdiavgift er kr, og merverdiavgiften er . Hva blir prisen med merverdiavgift?
a) Hva vet vi? Prisen er kr, og avslaget er av denne prisen.
Hva må vi finne? Først avslaget i kroner, så den nye prisen.
Vi gjør om prosenten til desimaltall:
Så tar vi av kr:
Avslaget er kr. Den nye prisen finner vi ved å trekke avslaget fra:
Svar: Avslaget er kr, og jakka koster kr på salg.
(Føres ikke) Legg merke til at . Det er nettopp denne snarveien vi skal sette i system om litt, når vi innfører vekstfaktor.
b) Hva vet vi? Prisen uten mva er kr, og mva er av den.
Merverdiavgiften er kr. Prisen med mva blir
Svar: Kunden skal betale kr.
NB: Merverdiavgiften legges oppå prisen uten mva. Det betyr at mva ikke er av sluttprisen — den er av prisen uten mva. Dette skillet kommer tilbake i Eksempel 6.
Regn ut. Gjør om prosenten til desimaltall først.
En genser koster kr og settes ned . Hva koster den på salg?
Prisen på en sykkelservice er kr uten merverdiavgift. Hva koster servicen med mva?
Prosentvis endring
Oftere enn å regne ut prosenten skal vi finne den: prisen gikk fra dette til dette — hvor mange prosent er det?
Da deler vi endringen på det vi startet med. Det er den viktigste setningen i hele kapittelet, og den vanligste feilen er å dele på feil tall.
Vi deler altså endringen på utgangspunktet. Positivt svar betyr vekst, negativt svar betyr nedgang.
a) Gjennomsnittlig strømpris i et prisområde var øre per kWh i januar og øre per kWh i februar. Hvor mange prosent steg strømprisen?
b) En møbelbutikk hadde en omsetning på millioner kroner i 2024 og millioner kroner i 2025. Hvor mange prosent endret omsetningen seg?
a) Hva vet vi? Gammel verdi øre, ny verdi øre.
Hva må vi finne? Den prosentvise endringen.
Vi skriver formelen tom, og setter så inn tallene:
Svar: Strømprisen steg med omtrent .
b) Her er og (millioner kroner).
Svar: Omsetningen falt med omtrent .
NB: Svaret ble negativt fordi den nye verdien er mindre enn den gamle. Vi lar minustegnet komme av seg selv i regningen, og oversetter det til ordet «falt» i svarsetningen.
I Eksempel 2a er det fristende å skrive . Det gir , og er feil. Spørsmålet «hvor mange prosent steg prisen» betyr hvor stor er økningen sammenlignet med den prisen vi hadde før. Nevneren skal derfor alltid være den gamle verdien.
Et lite kontrollspørsmål du kan stille deg: hvilket tall er «det hele» her — det vi sammenligner med? Det tallet står i nevneren.
Regn ut den prosentvise endringen. Rund av til to desimaler der svaret ikke går opp.
Et abonnement gikk opp fra kr til kr i måneden.
En brukt mobiltelefon ble annonsert for kr, men solgt for kr.
Folketallet i en kommune gikk fra til .
Bensinprisen gikk fra kr per liter til kr per liter.
En nettbutikk økte omsetningen fra millioner kroner til millioner kroner.
Prosentpoeng
Noen ganger er selve størrelsen vi snakker om, allerede en prosent — en rentesats, en arbeidsledighet, en markedsandel. Da trenger vi et eget ord for differansen mellom to prosenttall, slik at vi ikke blander sammen to helt forskjellige tall.
Går renten fra til , har den steget
- prosentpoeng (altså ), og
- omtrent (altså ).
Begge tallene er riktige. De svarer bare på hvert sitt spørsmål.
En bank endrer renten på boliglån fra til .
a) Hvor mange prosentpoeng har renten steget?
b) Hvor mange prosent har renten steget?
c) En kunde har et lån på kr. Hvor mye mer må kunden betale i renter det første året?
Først skiller vi begrepene, slik at vi vet hva vi regner på: prosentpoeng er differansen mellom to prosenttall, mens prosentvis endring regnes ut fra den opprinnelige verdien.
a) Vi trekker det gamle prosenttallet fra det nye:
prosentpoeng
Svar: Renten har steget prosentpoeng.
b) Her er og . Vi bruker formelen for prosentvis endring:
Svar: Renten har steget med omtrent .
c) Renteøkningen på prosentpoeng gjelder hele lånet:
Svar: Kunden må betale kr mer i renter det første året.
NB: Legg merke til hvilket av tallene vi brukte i c). Det er prosentpoengene — ikke de prosentene — som sier hvor mye mer det koster. Derfor er dette skillet ikke bare språkpirk: det avgjør regnestykket.
Skille mellom prosentpoeng og prosentvis endring.
Sparerenten i en bank går fra til . Hvor mange prosentpoeng er økningen?
Hvor mange prosent har sparerenten i a) økt?
Andelen ansatte som sykler til jobb i en bedrift gikk fra til . Hvor mange prosentpoeng er endringen?
Hvor mange prosent har andelen i c) endret seg?
Et kundeblad skriver: «Renten er satt opp med 1 prosent, fra 2 % til 3 %.» Forklar med én setning hva som er feil.
Vekstfaktor
I Eksempel 1a regnet vi ut avslaget og trakk det fra. Det er to regnestykker. Skal vi gjøre det samme ti år på rad — som vi skal når vi kommer til rente på rente i neste kapittel — blir det tjue regnestykker.
Det finnes en bedre vei. I stedet for å regne ut endringen og legge den til eller trekke den fra, ganger vi med ett tall som gjør begge deler på én gang. Det tallet heter vekstfaktoren.
Skal den minke med , ganger vi med vekstfaktoren
Den nye verdien er da
En vekstfaktor er enten litt over eller litt under 1, og desimalene forteller deg prosenten direkte:
- betyr vekst
- betyr vekst
- betyr nedgang (for )
- betyr nedgang
Du leser altså avstanden fra 1 som prosenten, og om faktoren ligger over eller under 1, som fortegnet.
a) Skriv vekstfaktoren når en pris øker med .
b) Skriv vekstfaktoren når en bil faller i verdi.
c) Hva betyr vekstfaktoren ? Hva betyr vekstfaktoren ?
d) En leilighet var verdt kr og steg i verdi. Hva er den verdt nå?
a) Prisen skal øke, så vi bruker med :
Svar: Vekstfaktoren er .
b) Verdien skal minke, så vi bruker med :
Svar: Vekstfaktoren er .
c) ligger over 1, altså en vekst på .
ligger under 1, altså en nedgang på .
d) Hva vet vi? kr, vekst på .
Vekstfaktoren er .
Svar: Leiligheten er verdt kr.
(Føres ikke) Med den gamle framgangsmåten ville vi regnet og lagt det til. Samme svar, men to regnestykker i stedet for ett — og den forskjellen vokser fort når vi skal gjøre det mange ganger etter hverandre.
Vekstfaktorer. I a)–d) skal du skrive vekstfaktoren, i e)–f) skal du lese den.
En lønn øker med .
En pris øker med .
En verdi faller .
En verdi faller .
Hvor mange prosent vekst svarer vekstfaktoren til?
Hvor mange prosent nedgang svarer vekstfaktoren til?
Flere endringer etter hverandre
Nå kommer gevinsten ved vekstfaktoren. Skjer det flere prosentvise endringer etter hverandre, ganger vi rett og slett vekstfaktorene sammen:
Produktet kaller vi den samlede vekstfaktoren. Den kan vi lese av på vanlig måte, og da får vi den samlede prosentvise endringen.
Sett at en vare koster kr. Prisen settes først opp , til kr. Så settes den ned igjen. Men nå regnes de prosentene av kr, ikke av kr — avslaget blir kr, og prisen ender på kr.
Vi er altså ikke tilbake der vi startet. Prosenter regnes alltid ut fra det du har akkurat nå, og det tallet har forandret seg underveis.
En jakke koster kr. Butikken setter prisen opp før sesongen, og setter den så ned på salg.
a) Hva koster jakka etter de to endringene?
b) Hva er den samlede vekstfaktoren, og hva er den samlede prosentvise endringen?
a) Hva vet vi? Utgangspris kr, først , så .
Vekstfaktorene er og .
Vi ganger dem på etter tur:
Etter økningen:
Etter nedsettelsen:
Svar: Jakka koster kr.
b) Den samlede vekstfaktoren er produktet av de to:
Vi kontrollerer: . Det stemmer med a).
Vi leser vekstfaktoren: ligger under 1.
Svar: Den samlede vekstfaktoren er , og prisen har samlet sett gått ned .
NB: Vi legger ikke sammen prosentene. og gir ikke . Det er vekstfaktorene som ganges sammen, aldri prosentene som legges sammen.
Flere endringer etter hverandre.
En sparekonto har kr. Beløpet vokser tre år på rad. Hvor mye står det på kontoen etter tre år? Rund av til nærmeste krone.
Hva er den samlede vekstfaktoren i a)? Oppgi seks desimaler.
Hvor mange prosent har beløpet i a) vokst samlet sett? Rund av til to desimaler.
En aksje faller det første året og stiger det neste. Hva er den samlede prosentvise endringen?
En butikk gir først rabatt og så ytterligere på den nedsatte prisen. Er dette det samme som rabatt? Hvor mange prosent rabatt er det egentlig?
Å gå baklengs: hva var prisen før?
Vi har brukt . Kjenner vi og , men mangler , løser vi likningen på vanlig måte — vi deler på på begge sider:
Gikk det oppover med å gange, går det altså nedover igjen med å dele. Dette er akkurat den regningen du gjør når du skal finne prisen uten merverdiavgift, eller prisen før et prisavslag.
a) En bærbar PC koster kr med merverdiavgift. Hva er prisen uten merverdiavgift?
b) Et strømmeabonnement koster kr i måneden etter en prisøkning på . Hva kostet det før økningen?
a) Hva vet vi? Prisen etter at mva er lagt til er kr, og mva er .
Hva må vi finne? Prisen før mva ble lagt til.
Å legge til svarer til vekstfaktoren
Vi bruker :
Vi kontrollerer: . Det stemmer.
Svar: Prisen uten merverdiavgift er kr.
(Føres ikke) Merverdiavgiften er da kr. Legg merke til at dette ikke er av kr — det ville vært kr. Mva er av prisen uten mva.
b) Prisen har økt , så vekstfaktoren er
Svar: Abonnementet kostet kr i måneden før økningen.
NB: Den vanligste feilen her er å trekke fra av kr. Det gir kr, og er feil — for de prosentene ble regnet av den gamle prisen, ikke av den nye.
Finn den opprinnelige verdien.
Et beløp økte med og ble kr. Hva var beløpet før økningen?
En vare koster kr etter rabatt. Hva var prisen før rabatten?
En kjøkkenmaskin koster kr med merverdiavgift. Hva er prisen uten mva?
En lønn økte med til kr i måneden. Hva var lønnen før økningen?
Hvor mange kroner utgjorde lønnsøkningen i d)?
Oppsummering
- Prosent betyr per hundre: . Vi regner alltid med desimaltallet.
- prosent av er .
- Prosentvis endring fra til er — endringen delt på utgangspunktet.
- Prosentpoeng er differansen mellom to prosenttall. Prosentvis endring regnes ut fra den opprinnelige verdien. Det er to forskjellige tall, og de svarer på hvert sitt spørsmål.
- Vekstfaktor: ved vekst, ved nedgang. Da er .
- Å lese en vekstfaktor: avstanden fra 1 er prosenten; over 1 er vekst, under 1 er nedgang.
- Flere endringer etter hverandre: gang vekstfaktorene sammen. Prosentene legges aldri sammen.
- Baklengs: .
Hva koster elsykkelen i februar?
Hvor mange prosent er elsykkelen samlet satt ned fra kr?
Butikken vil at februarprisen skal bli nøyaktig kr. Hvor mange prosent må den andre nedsettelsen da være? Rund av til to desimaler.
Etter salget settes prisen opp igjen fra kr til kr. Hvor mange prosent er denne økningen? Rund av til to desimaler.
Forklar hvorfor prosentøkningen i d) ikke er den samme som prosentnedgangen i b), selv om vi går mellom de samme to prisene.
| Vare | Pris år 1 | Pris år 2 |
|---|---|---|
| Brød 750 g | 32,90 kr | 39,50 kr |
| Melk 1 l | 18,50 kr | 22,90 kr |
| Kaffe 250 g | 49,90 kr | 74,90 kr |
| Egg 12 stk | 44,90 kr | 52,90 kr |
| Smør 500 g | 62,90 kr | 79,90 kr |
Legg tabellen inn i et regneark med varenavn i kolonne A, pris år 1 i kolonne B og pris år 2 i kolonne C. Varene står i radene 2 til 6.
Skriv formelen du setter i celle D2 for å regne ut den prosentvise endringen for brød, slik at du kan kopiere den nedover til D6.
Hvor mange prosent steg kaffeprisen? Rund av til to desimaler.
Regn ut gjennomsnittet av de fem prosentendringene. Rund av til to desimaler.
Regn ut hvor mange prosent summen av de fem prisene steg. Rund av til to desimaler.
Svarene i c) og d) er ikke like. Forklar hvorfor, og drøft hvilket av de to tallene som best beskriver prisveksten for en familie som handler alle fem varene hver uke.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
