7.2 Bærekraftige matsystemer

Mat til alle -- uten å ødelegge planeten

Dagens matsystem -- måten vi produserer, distribuerer og spiser mat på -- står overfor en gigantisk utfordring. Jordbruk legger beslag på enorme arealer, bruker store mengder vann og bidrar til klimagassutslipp. Samtidig vokser verdens befolkning, og stadig flere mennesker trenger mat. Spørsmålet blir derfor: kan vi finne måter å produsere og spise mat på som dekker våre behov uten å ødelegge for fremtidige generasjoner?

Det er nettopp dette bærekraft handler om. Begrepet bærekraftig utvikling ble definert av Brundtland-kommisjonen i 1987 som utvikling som dekker dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine. Det viktige å forstå er at bærekraft har tre dimensjoner som må henge sammen: den miljømessige (naturressurser og klima), den sosiale (rettferdighet og helse) og den økonomiske (lønnsomhet og fordeling). Et godt matsystem må ivareta alle tre.

I dette kapitlet ser vi på hva et matsystem egentlig er, hvorfor dagens system er problematisk, hvordan sirkulærøkonomi kan hjelpe, og hva som må til for å gjøre matsystemet vårt mer bærekraftig -- på alle nivåer, fra bonden til politikeren til deg selv.

Hva er et matsystem?

For å forstå bærekraft i mat må vi se hele bildet. Et matsystem omfatter alle prosesser og aktører som bringer mat fra jord til bord -- og videre til avfall. Det består av fem deler som henger sammen. Produksjon er jordbruk, fiske, oppdrett og husdyrhold. Foredling er bearbeiding av råvarer i meierier, slakterier og bakerier. Distribusjon er transport, lagring og salg. Konsum er innkjøp, matlaging og spising. Og til slutt avfall -- matsvinn, emballasje og kompostering. Når du tar en brødskive, er du det siste leddet i en lang kjede.

Problemet er at dagens matsystem belaster planeten enormt. Det bruker rundt 50 prosent av verdens beboelige landareal, står for rundt 25 prosent av globale klimagassutslipp, og forbruker rundt 70 prosent av alt ferskvann. Det er også den største årsaken til tap av biologisk mangfold. Og som om ikke det var nok: til tross for at vi overproduserer mat, sulter rundt 735 millioner mennesker, mens omtrent en tredjedel av all mat som produseres, kastes.

Det er disse paradoksene -- overproduksjon side om side med sult, og enorm ressursbruk side om side med matsvinn -- som gjør at vi trenger å tenke nytt om hele systemet. Det holder ikke å fikse ett ledd; vi må se på hvordan alle delene henger sammen. Og en av de mest lovende idéene for å gjøre det, er sirkulærøkonomi.

Sirkulærøkonomi i matsystemet

Tenk på hvordan vi vanligvis bruker ressurser: vi produserer noe, bruker det, og kaster det. Dette kaller vi en lineær økonomi -- produser, bruk, kast. Alternativet er sirkulærøkonomi, et system der ressurser brukes så effektivt som mulig og avfall minimeres ved å gjenbruke, reparere og resirkulere. Målet er å holde ressursene i omløp lengst mulig, slik naturen selv gjør.

I et sirkulært matsystem er målet å eliminere avfall og utnytte alle ressurser. Det bygger på fire prinsipper. Det første er å forebygge matsvinn gjennom bedre planlegging og ved å bruke hele råvaren -- "nose to tail" på dyret og "root to leaf" på planten. Det andre er å gjenbruke og omfordele, for eksempel ved å gi overskuddsmat til veldedige organisasjoner eller bruke apper som Too Good To Go. Det tredje er å resirkulere næringsstoffer ved å kompostere matavfall og lage biogass. Og det fjerde er regenerativt jordbruk, der man bygger opp jordsmonnet i stedet for å tære på det.

Et konkret eksempel gjør prinsippet tydelig. I en lineær modell baker bakeriet brød, og usolgt brød kastes -- ressursene er tapt. I en sirkulær modell selges usolgt brød med rabatt samme dag, brød nær "best før" selges gjennom Too Good To Go, gammelt brød brukes til brødkrumme eller ølbrygging, brødrester komposteres, komposten brukes til å dyrke nytt korn, og så bakes nytt brød. Avfallet minimeres, og ressursene holdes i kretsløp. Slik kan vi få mye mer ut av de samme ressursene -- noe planeten trenger desperat.

Hva må til -- og fremtiden

For å gjøre matsystemet bærekraftig trengs endringer på flere nivåer samtidig. På produksjonsnivå handler det om mer effektiv bruk av vann, energi og areal, mindre sprøytemidler og kunstgjødsel, mer fornybar energi og bedre dyrevelferd. På distribusjonsnivå trengs kortere forsyningskjeder der det er fornuftig, bedre logistikk og mer energieffektiv lagring. På forbrukernivå -- der du kommer inn -- handler det om å redusere matsvinn hjemme, spise mer plantebasert og mindre kjøtt fra drøvtyggere, og velge sesongbasert der det gir klimagevinst. Og på politisk nivå trengs subsidier som fremmer bærekraftig produksjon, regulering av matsvinn, og støtte til forskning. Ingen kan løse dette alene -- det krever at alle ledd drar i samme retning.

Et viktig bidrag til debatten er EAT-Lancet-rapporten fra 2019, der nordmannen Gunhild Stordalen var sentral. Den anbefaler et kosthold som er sunt for både mennesker og planeten: halvparten av tallerkenen bør være grønnsaker, frukt og nøtter, den andre halvparten fullkorn, belgfrukter og beskjedne mengder kjøtt, fisk og meieri -- og maks rundt 100 gram rødt kjøtt i uka. Noen mener anbefalingene er for strenge og ikke tar hensyn til lokale forhold, mens andre mener de er nødvendige for å holde matproduksjonen innenfor planetens tålegrenser. Det viser at kostholdsvalg har direkte konsekvenser for klodens fremtid.

Fremover venter store oppgaver. Vi trenger rundt 50 prosent mer mat innen 2050, samtidig som klimagassutslippene må ned. Mulige løsninger er mer plantebasert kost, presisjonsjordbruk med teknologi, nye proteinkilder som insekter og alger, redusert matsvinn og regenerativt jordbruk. Men husk det grunnleggende: bærekraft handler om balanse. Et rent fokus på miljø kan gå på bekostning av matsikkerhet for fattige eller bønders inntekt. Et bærekraftig matsystem må ivareta alle de tre dimensjonene samtidig.

Oppsummering

Vi har sett at et matsystem omfatter alle prosesser fra produksjon til avfall, og at bærekraftig utvikling balanserer miljø, sosiale forhold og økonomi. Dagens matsystem bruker enorme ressurser -- halvparten av landarealet, en fjerdedel av klimautslippene og 70 prosent av ferskvannet -- og bidrar sterkt til klimaendringer, samtidig som vi både sulter og kaster mat.

Sirkulærøkonomi handler om å minimere avfall og holde ressurser i kretsløp, slik brødbakeri-eksemplet viste. For å gjøre matsystemet bærekraftig trengs endringer på alle nivåer: produksjon, distribusjon, forbruk og politikk. Mer plantebasert kost kan bidra, slik EAT-Lancet-rapporten peker på, men overgangen må balansere ulike hensyn. Vi trenger rundt 50 prosent mer mat innen 2050, men med lavere klimaavtrykk -- og alle de tre dimensjonene av bærekraft må ivaretas for at løsningene skal bli varige.