7.1 Matens klimaavtrykk

Hvert måltid setter et spor

Har du tenkt over at maten du spiser, påvirker klimaet? Det kan høres fjernt ut, men omtrent en fjerdedel av alle klimagassutslipp i verden er knyttet til matproduksjon. Det betyr at hvert eneste måltid du spiser, setter et spor -- det har et klimaavtrykk, altså en mengde klimagasser som slippes ut for å produsere, transportere og oppbevare maten.

La oss definere det presist. Klimaavtrykk er den totale mengden klimagasser -- målt i CO2-ekvivalenter -- som slippes ut gjennom hele livssyklusen til et produkt, fra produksjon og transport til lagring, tilberedning og avfall. Jo lavere klimaavtrykk, desto mer klimavennlig er matvaren. Det fascinerende er hvor enormt store forskjellene er mellom ulike matvarer.

I dette kapitlet skal vi utforske hva som gjør at noen matvarer har et mye større klimaavtrykk enn andre, hvordan kjøtt skiller seg fra planter, hvilken rolle transport og sesong spiller, og hvordan du kan ta mer klimavennlige valg. Du kommer til å oppdage at noen av de vanligste rådene er mer nyanserte enn de virker -- og at noen av de viktigste grepene er overraskende enkle.

CO2-utslipp fra matproduksjon

For å sammenligne ulike matvarer trenger vi en felles målestokk. Klimagassutslipp fra mat måles i CO2-ekvivalenter (CO2e). Grunnen er at ikke alle klimagasser er like sterke, så vi regner alt om til hvor mye CO2 som ville gitt samme oppvarmingseffekt. De tre viktigste klimagassene fra mat er karbondioksid (CO2) fra fossilt brensel i maskiner og transport, metan (CH4) som produseres av drøvtyggere under fordøyelsen og er rundt 28 ganger sterkere enn CO2, og lystgass (N2O) fra kunstgjødsel, som er hele 265 ganger sterkere enn CO2. Et enkelt eksempel: 1 kilo metan tilsvarer 28 kilo CO2e.

Når vi ser på klimaavtrykket til vanlige matvarer per kilo, åpenbarer det seg et tydelig mønster. Storfekjøtt ligger høyest, med 25-60 kilo CO2e per kilo, fulgt av lammekjøtt på 20-25 kilo og ost på 8-12 kilo. Svin og kylling ligger lavere, på henholdsvis 5-8 og 3-5 kilo. Lengst ned finner vi grønnsaker på 0,5-2 kilo, belgfrukter på 0,5-1,5 kilo, og poteter helt nederst på 0,3-0,5 kilo. Storfekjøtt kan altså ha et klimaavtrykk som er over 100 ganger høyere enn poteter.

La oss gjøre det konkret. En familie velger mellom biff med potetmos (rundt 12,2 kilo CO2e for en porsjon med 300 gram storfekjøtt) og linsesuppe med brød (rundt 0,55 kilo CO2e). Linsesuppen har et klimaavtrykk som er rundt 22 ganger lavere. Det betyr ikke at man aldri kan spise kjøtt, men det viser tydelig at matvalg har stor betydning for klimaet.

Hvorfor har kjøtt størst avtrykk?

Kjøttproduksjon, og særlig storfekjøtt, er en av de største kildene til klimagassutslipp i hele matsystemet. Men hvorfor er det egentlig slik? Det er flere grunner som virker sammen. For det første er ku, sau og geit drøvtyggere med et spesielt fordøyelsessystem der bakterier bryter ned gress, og i den prosessen produseres store mengder metan som slippes ut når dyret raper. For det andre krever kjøttproduksjon store arealer -- globalt brukes rundt 77 prosent av alt jordbruksareal til husdyrhold, men det gir bare rundt 18 prosent av kaloriene og 37 prosent av proteinet vi spiser. For det tredje er fôrproduksjonen ineffektiv: det tar rundt 7 kilo korn å produsere 1 kilo storfekjøtt, og mye av energien går tapt som varme. Og for det fjerde er kjøttproduksjon globalt en viktig driver for avskoging, der skog hugges for å gi plass til beitemark og soyaproduksjon.

Men her er det viktig å være nyansert, for i Norge er bildet noe annerledes. Norske beitedyr utnytter utmarksbeite som ikke kan brukes til annen matproduksjon -- de gjør gress til mat på steder vi ikke kan dyrke annet. Norsk storfekjøtt har også lavere klimaavtrykk enn det globale gjennomsnittet, fordi dyrene har god helse, godt fôr og kortere transportavstander. Det er en reell forskjell som det er viktig å kjenne til.

Samtidig endrer ikke dette hovedbildet: kjøtt fra drøvtyggere har betydelig høyere klimaavtrykk enn plantebasert mat, også i Norge. Begge ting er sanne samtidig -- norsk kjøtt er bedre enn det globale snittet, og kjøtt fra drøvtyggere har likevel et høyt avtrykk sammenlignet med planter. Det er nettopp denne typen nyansert tenkning som gjør deg til en god, kritisk forbruker.

Transport og sesong -- mer nyansert enn du tror

Mange tror at transport er den store synderen i matens klimaavtrykk, men her venter en overraskelse. For de fleste matvarer utgjør transporten en relativt liten del av det totale avtrykket -- det er selve produksjonen som betyr mest. For storfekjøtt utgjør transporten faktisk under 1 prosent av klimaavtrykket. For frukt og grønnsaker kan transporten utgjøre mer, 10-30 prosent, og særlig hvis de fraktes med fly.

Apropos transportform: forskjellene er enorme. Skip er den mest energieffektive måten å frakte mat på, fulgt av tog, deretter lastebil, og lengst nede fly -- som kan slippe ut opptil 50 ganger mer enn skip. Ferske produkter som flys inn, for eksempel asparges fra Peru, har derfor et mye høyere avtrykk enn tilsvarende produkter fraktet med båt. Men hovedregelen står fast: hva du spiser, er som regel viktigere enn hvor det kommer fra. Å bytte ut storfekjøtt med bønner én gang i uka gjør mer for klimaet enn å bare spise kortreist mat.

Også sesong er mer nyansert enn man tror. Å spise sesongbasert -- altså velge mat som naturlig vokser i den aktuelle årstiden -- kan redusere klimaavtrykket, fordi sesongmat ofte trenger mindre energi og kortere lagring. Men det finnes unntak. Norske tomater dyrket i oppvarmet drivhus om vinteren kan faktisk ha høyere klimaavtrykk enn importerte tomater fra Spania der de vokser ute. Tenk på valget i januar: norske drivhustomater krever mye energi til oppvarming, mens spanske tomater dyrkes med lavt energibehov men fraktes 3000 km. I dette tilfellet kan de spanske faktisk ha lavere avtrykk, fordi energien som spares på oppvarming, er større enn transportutslippene. Det viser at kortreist ikke alltid betyr klimavennlig -- helheten må vurderes.

Oppsummering

Vi har sett at klimaavtrykk måles i CO2-ekvivalenter og omfatter hele matvarens livssyklus, der de viktigste klimagassene er CO2, metan og lystgass. Kjøtt fra drøvtyggere som storfe og lam har høyest klimaavtrykk, mens belgfrukter, grønnsaker og poteter har lavest -- forskjellen kan være over 100 ganger.

Produksjonen er viktigere enn transporten for de fleste matvarer, men flyfrakt er et viktig unntak, og skip er den mest effektive transportformen. Sesongmat kan redusere klimaavtrykket, men bildet er nyansert -- norsk drivhusmat om vinteren kan ha høyere avtrykk enn importert mat dyrket ute. Det viktigste du tar med deg, er at hva du spiser, som regel betyr mer enn hvor det kommer fra -- og at selv små endringer, som å bytte litt kjøtt med bønner, kan gjøre en merkbar forskjell for klimaet.