6.2 Matsikkerhet og sult

Et paradoks det er verdt å stoppe opp ved

Her er et tankekors: Verden produserer i dag nok mat til å mette alle mennesker på jorda. Likevel sulter over 700 millioner mennesker. Hvordan kan det ha seg? Svaret handler ikke bare om mangel på mat, men om fordeling, fattigdom, konflikter og klimaendringer. Sult er ikke et matproblem alene -- det er et rettferdighetsproblem.

For å forstå dette trenger vi begrepet matsikkerhet (food security). Det betyr at alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok, trygg og næringsrik mat som dekker deres ernæringsbehov for et aktivt og sunt liv. Denne definisjonen ble vedtatt på Verdens matvaretoppmøte i 1996. Det motsatte, matusikkerhet, oppstår når mennesker mangler sikker tilgang til nok mat -- det kan bety kronisk sult, men også uregelmessig mattilgang eller mangel på næringsrik mat.

I dette kapitlet utforsker vi hva matsikkerhet betyr, hvorfor sult fortsatt er et stort problem, og hva FN og verdenssamfunnet gjør for å bekjempe det. Til slutt ser vi på noe nært deg selv: hvordan du som forbruker kan påvirke matproduksjonen gjennom valgene dine.

Sult i verden

La oss se på omfanget. Rundt 735 millioner mennesker lider av kronisk sult, og hele 2,4 milliarder opplever moderat til alvorlig matusikkerhet. Afrika sør for Sahara og Sør-Asia er hardest rammet, og antallet som sulter, har faktisk økt de siste årene -- blant annet på grunn av pandemien, klimaendringer og konflikter.

Det er viktig å vite at feilernæring ikke bare betyr for lite mat. Det finnes tre former: underernæring med for lite mat og kalorier, mikronæringsstoffmangel der man mangler vitaminer og mineraler (kalt "skjult sult"), og overvekt og fedme med for mye kalorier, ofte fra bearbeidet mat. Paradoksalt nok kan alle tre formene eksistere i samme land, og noen ganger til og med i samme hushold.

Men hvorfor sulter folk når det finnes nok mat? Det er flere årsaker. Den viktigste er fattigdom -- mange har rett og slett ikke råd til mat, selv når den er tilgjengelig. Konflikter og krig ødelegger jordbruk, infrastruktur og matforsyning, og sult brukes noen ganger til og med som våpen. Klimaendringer ødelegger avlinger gjennom tørke, flom og ekstremvær. Urettferdig fordeling gjør at maten finnes, men er skjevt fordelt. Og svake institusjoner -- korrupsjon og dårlig styring -- hindrer at maten når frem. Det er denne sammensetningen av årsaker som gjør sult til et så vanskelig problem å løse: det holder ikke bare å produsere mer mat.

FNs bærekraftsmål og matsikkerhet i Norge

Verdenssamfunnet har satt seg ambisiøse mål. I 2015 vedtok FNs medlemsland 17 bærekraftsmål som skal nås innen 2030, og flere av dem handler om mat. Mål 2: Utrydde sult er det mest direkte, med delmål om å sikre at alle har tilgang til trygg og næringsrik mat, utrydde feilernæring, doble produktiviteten til småbønder og sikre bærekraftige matsystemer. Også andre mål henger sammen med mat: mål 1 om å utrydde fattigdom (hovedårsaken til sult), mål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon (redusere matsvinn), mål 13 om klima, mål 14 om livet i havet og mål 15 om livet på land. Et ærlig blikk på status er likevel nødvendig: verden ligger ikke an til å nå mål 2 innen 2030, og antallet som sulter, har faktisk økt siden 2015 på grunn av pandemien, klimaendringer og konflikter.

Hvordan står det så til i Norge? Som et av verdens rikeste land har vi generelt god matsikkerhet -- men vi er også sårbare. Den norske selvforsyningsgraden er rundt 40-50 prosent målt i kalorier. Vi er selvforsynte med fisk, lam og sau, melk og noe korn, men importerer mye frukt, grønnsaker, korn, ris og soya. Det betyr at vi er avhengige av import for å brødfø befolkningen, og globale forsyningskriser kan ramme oss -- noe pandemien tydelig viste.

Derfor er beredskap blitt et viktig tema. Norge hadde tidligere store kornlagre som beredskap, men de ble avviklet på 2000-tallet, og det diskuteres nå om de bør gjenopprettes. Matvareberedskap handler om evnen til å produsere mat nasjonalt, ha lager av kritiske matvarer, ha robuste forsyningskjeder og diversifiserte importkilder. Norsk jordbruk og fiskeri regnes som viktige for nasjonal beredskap -- det handler om å være rustet hvis verden plutselig blir et mer usikkert sted.

Forbrukermakt -- dine valg betyr noe

Det kan være lett å føle seg maktesløs overfor så store problemer. Men her kommer et viktig poeng: som forbruker har du faktisk makt til å påvirke matproduksjonen gjennom valgene dine. Når nok forbrukere etterspør bestemte produkter, tilpasser produsentene seg. Det har skjedd flere ganger i nyere tid.

Se på noen konkrete eksempler. Økt etterspørsel etter økologisk mat har ført til at butikkene tilbyr flere økologiske produkter, og flere bønder har lagt om driften. Forbrukere som velger Fairtrade-produkter, bidrar til bedre vilkår for bønder i utviklingsland, og omsetningen i Norge har økt kraftig. Da nok forbrukere etterspurte bedre dyrevelferd, faset butikkene ut egg fra burhøns til fordel for frittgående egg. Og den økte interessen for plantebasert mat har ført til et enormt utvalg av nye produkter i butikkene. I alle disse tilfellene var det forbrukernes valg som drev endringen.

Så hva kan du gjøre i praksis? Du kan velge produkter med sertifiseringsmerker som Fairtrade, Debio og MSC. Du kan kjøpe norsk og lokalt når det er mulig, og spise mer sesongbasert. Du kan redusere matsvinn -- huske at maten du ikke kaster, er en ressurs spart. Du kan snakke med familie og venner om bevisste matvalg, og bruke sosiale medier for å etterspørre bedre alternativer. Ingen av disse handlingene løser sultproblemet alene, men summen av mange menneskers valg kan flytte hele markeder. Det er det forbrukermakt egentlig handler om -- at du ikke er maktesløs, men en del av en større kraft.

Oppsummering

Vi har sett at matsikkerhet betyr at alle har tilgang til nok, trygg og næringsrik mat, og at over 700 millioner mennesker mangler dette i dag -- til tross for at verden produserer nok mat. Fattigdom er den viktigste årsaken til sult, sammen med konflikter, klimaendringer og urettferdig fordeling.

FNs bærekraftsmål 2 handler om å utrydde sult innen 2030, men verden ligger ikke an til å nå dette målet, og antallet som sulter har økt siden 2015. Norges selvforsyningsgrad er rundt 40-50 prosent, så vi er avhengige av import, og beredskap er blitt et viktig tema. Til slutt betyr forbrukermakt at dine valg påvirker hva som produseres -- etterspørsel etter økologisk, Fairtrade, bedre dyrevelferd og plantebasert mat har allerede ført til reelle endringer i markedet. Du er ikke maktesløs; du er en del av en større kraft.