5.5 Matproduksjon og klima

Maten må lages før den havner på tallerkenen

Den pastaretten du spiser i kveld, begynte et helt annet sted: på et jorde der kornet ble sådd, gjennom en fabrikk der maten ble bearbeidet, til butikken der du handlet. Hvert eneste steg på denne reisen påvirker klimaet. Til sammen står matproduksjon for omtrent en fjerdedel av alle klimagassutslipp i hele verden.

Det er et stort tall, og bak det skjuler det seg en spennende kjede av prosesser. I dette kapittelet skal du følge matens reise fra jord til bord og se hvordan hvert ledd slipper ut klimagasser. Du skal lære hvilke gasser det dreier seg om, hvorfor kjøtt fra kyr og sauer belaster mest, og hvordan ulike måter å drive jordbruk på kan gjøre maten mer eller mindre bærekraftig.

Matens reise og de tre klimagassene

Først, hva er egentlig klimagasser? Det er gasser i atmosfæren som holder på varmen fra sola og bidrar til global oppvarming. Tre er spesielt viktige i matproduksjon. Karbondioksid (CO2) kommer fra energibruk og transport. Metan (CH4) kommer fra drøvtyggere og rismarker, og er rundt 28 ganger sterkere enn CO2. Lystgass (N2O) kommer fra gjødsel og jordbearbeiding, og er hele 265 ganger sterkere enn CO2. Det betyr at selv små mengder metan og lystgass har stor effekt.

Maten reiser gjennom mange ledd, og hvert av dem gir utslipp. Det aller største steget er jordbruk og dyrking, som alene står for rundt 60 til 70 prosent av matens totale utslipp. Her frigjør gjødsel lystgass, pløying frigjør CO2 fra jorda, maskiner sluker drivstoff, og avskoging for ny dyrkningsmark slipper ut store mengder CO2. Det neste store steget er husdyrhold, der drøvtyggere slipper ut metan og gjødsel gir både metan og lystgass. Deretter kommer foredling og industri, der bearbeiding, kjøling og frysing krever mye energi. Så følger transport med lastebil, skip, fly og tog, samt kjøledisken i butikken som går døgnet rundt. Til slutt er det tilberedning og matsvinn – koking og steking krever energi, og all mat som kastes representerer unødvendige utslipp fra alle de tidligere leddene.

Kjøtt, drøvtyggere og bærekraftig jordbruk

Kjøttproduksjon er den delen av matsystemet som belaster klimaet mest, men det er stor forskjell på ulike typer kjøtt. Hvorfor topper storfekjøtt listen med rundt 26 kilo CO2 per kilo? Svaret ligger i at kyr er drøvtyggere – dyr med et spesielt fordøyelsessystem der bakterier i vomma bryter ned planter mennesker ikke kan spise. Den prosessen produserer metan, som kua raper og promper ut; en enkelt ku slipper ut 70 til 120 kilo metan i året. I tillegg krever en ku store beitearealer, rundt 15 000 liter vann per kilo kjøtt, og to til tre års oppdrett før slakting. Sammenligner du proteinkilder, faller avtrykket bratt: lammekjøtt rundt 20, svinekjøtt rundt 7, kylling rundt 6, egg rundt 4,5, tofu 1,6 og bønner og linser bare rundt 0,9 kilo CO2 per kilo. Norsk husdyrhold har likevel ofte litt lavere avtrykk enn snittet, fordi mye av landet er fjell og utmark som ikke kan dyrkes med korn, men egner seg til beite – og beiting holder dessuten kulturlandskapet åpent.

Måten vi driver jordbruk på, betyr også mye. Konvensjonelt jordbruk bruker kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler og gir høy avling, men kunstgjødsel lages med mye fossil energi og kan forurense vann. Økologisk jordbruk dropper kunstgjødsel og syntetiske sprøytemidler til fordel for naturgjødsel og vekstskifte; avlingen blir ofte lavere, men jordhelsa og det biologiske mangfoldet blir bedre. En tredje vei er bærekraftig intensivering, en moderne tilnærming som kombinerer høy produksjon med miljøhensyn ved hjelp av presisjonslandbruk med GPS og sensorer, integrert plantevern og redusert jordbearbeiding for å bevare karbon i jorda.

Så hva kan du som forbruker gjøre? Det mest effektive enkeltgrepet er å spise mer plantebasert. Deretter: reduser matsvinn, velg sesongvarer, varier proteinene ved å bytte noe av storfekjøttet med kylling, fisk eller belgfrukter, velg gjerne norsk mat med god dyrevelferd, og se etter bærekraftige merker som økologisk, MSC og Fairtrade.

Oppsummering

Matproduksjon står for rundt 25 prosent av verdens klimagassutslipp, mest fra jordbruk og husdyrhold. Matens reise fra jord til bord gir utslipp i hvert ledd, og de tre viktigste gassene er CO2 (energi og transport), metan (drøvtyggere) og lystgass (gjødsel).

Storfekjøtt har høyest avtrykk fordi kyr er drøvtyggere som slipper ut metan og krever mye areal og vann, mens belgfrukter ligger lavest. Jordbruk kan drives konvensjonelt, økologisk eller med bærekraftig intensivering, alle med ulike fordeler og ulemper. Som forbruker reduserer du avtrykket mest ved å spise mer plantebasert, kutte matsvinn, velge sesongvarer og variere proteinene.