5.3 Sesongbasert mat

Jordbær i januar?

I dag kan du gå inn i en hvilken som helst butikk midt på vinteren og kjøpe jordbær, tomater og asparges. Det virker helt selvfølgelig. Men for bare noen tiår siden var det utenkelig – da var folk avhengige av det som vokste i nærheten til riktig årstid. Jordbærene kom om sommeren, eplene om høsten, og om vinteren levde man av det som tålte å lagres.

Å spise sesongbasert betyr å velge mat som dyrkes utendørs i sin naturlige sesong, helst så nær der du bor som mulig. Det er bra for både miljøet og smaken. I dette kapittelet skal du lære hva sesongvarer er, hvilke norske råvarer som finnes til ulike årstider, hvorfor kortreist mat lønner seg – og hvorfor transport faktisk betyr mindre for klimaet enn mange tror.

Det norske matåret

La oss slå fast hva vi snakker om. Sesongvarer er matvarer som dyrkes og høstes i sin naturlige vekstsesong, uten oppvarmede drivhus eller kunstig belysning. I Norge varierer de med årstidene, og selv om vi har et kaldt klima med korte somre, har vi et overraskende rikt utvalg.

Året begynner forsiktig om våren, i april og mai, med rabarbra som en av de aller første, sammen med vårløk, spinat og asparges noen steder. Så eksploderer sommeren fra juni til august med jordbær, bringebær og blåbær, tomater, agurk og paprika, erter og mais, blomkål og brokkoli, og ikke minst nypoteter. Om høsten, fra september til november, kommer epler, pærer og plommer, gulrøtter, kålrot og pastinakk, løk og purre, ulike kålsorter og sopp som kantarell – og potetene har sin hovedsesong. Når vinteren setter inn fra desember til mars, lever vi mest av lagervarer: rotgrønnsaker som gulrot, kålrot, poteter og løk, ulike kålsorter og rosenkål, samt frossen og hermetisert norsk mat. I tillegg har vi norsk fisk og sjømat hele året, med ulike arter i sesong til ulike tider.

Kortreist mat og transportens rolle

Nært knyttet til sesong er lokalprodusert og kortreist mat. Lokalprodusert betyr at maten er dyrket i nærheten av der du bor, og kortreist at den har reist kort vei fra produsent til forbruker. Tenk på forskjellen: en tomat fra en lokal gårdsbutikk kan ha reist noen få kilometer, mens en tomat fra Spania kan ha reist over 3000. Kortreist mat gir lavere transportutslipp, men det stopper ikke der. Maten er ferskere, smaker ofte bedre og har høyere næringsinnhold, den støtter lokale arbeidsplasser, og lokale bønder dyrker gjerne tradisjonelle sorter som bevarer det biologiske mangfoldet. Du finner lokalmat på gårdsbutikker, bondens marked, i REKO-ringer på Facebook, gjennom andelslandbruk eller på selvplukk-gårder.

Men her kommer et viktig poeng som overrasker mange: transport er faktisk bare en liten del av matens totale klimaavtrykk. Ulike transportmåter slipper ut svært forskjellig – fly har det høyeste utslippet per kilo, lastebil ligger i midten, tog lavere, og skip har lavest utslipp over lange avstander. Likevel betyr selve produksjonsmåten ofte mer enn transporten. En banan fraktet med skip helt fra Ecuador kan faktisk ha lavere klimaavtrykk enn norske tomater dyrket i et oppvarmet drivhus om vinteren.

Derfor er det ikke alltid sant at importert mat er verre enn norsk. Du må tenke helhetlig: Hvordan ble maten produsert? Hvordan ble den transportert? Er den i sesong? Hvor mye energi gikk til lagring og kjøling? Og går noe til spille som matsvinn? Det er hele bildet, ikke bare avstanden, som avgjør hvor klimavennlig maten egentlig er.

Oppsummering

Sesongvarer dyrkes i sin naturlige sesong uten oppvarmet drivhus, har lavere klimaavtrykk og smaker ofte bedre. Norge har et variert matår: friske bær og grønnsaker om sommeren, epler og rotgrønnsaker om høsten, og lagervarer om vinteren.

Lokalprodusert og kortreist mat gir kortere transport, ferskere råvarer og støtte til lokalsamfunnet. Men husk det viktige poenget: transport er bare en liten del av matens klimaavtrykk – produksjonsmåten betyr ofte mer. Derfor er ikke importert mat alltid verre enn norsk, og du må tenke helhetlig om produksjon, transport, sesong, lagring og matsvinn for å vurdere hva som virkelig er klimavennlig.