2.2 Oppbevaring av mat

Et kappløp mot tiden

Har du noen gang glemt en yoghurt i sekken et par dager og oppdaget at den lukter helt feil? Da har du sett hva som skjer når mat oppbevares feil: den blir dårlig, og kan til og med gjøre deg syk. All mat er på et vis i et kappløp mot tiden -- og måten du oppbevarer den på, bestemmer hvor lenge den vinner.

Det finnes et ord for hvor lenge maten holder seg: holdbarhet. Det forteller hvor lenge maten er trygg og god å spise, og datoen på pakken gir deg et hint om når den bør brukes.

I dette kapittelet skal vi lære noen enkle regler som sørger for at maten holder seg god og trygg. Vi skal se hvor ulike matvarer hører hjemme -- i kjøleskapet, i fryseren eller i skapet -- og vi skal knekke koden bak de litt forvirrende datostemplene på pakkene.

Kaldt, frossent eller i skapet?

Det finnes tre hovedsteder å oppbevare mat, og hvor maten skal være, avhenger av hva slags mat det er. Kjøleskapet er matens beste venn for mange ferske varer. Melk og meieriprodukter må alltid stå kaldt, det samme gjelder kjøtt og fisk -- som du dessuten bør spise innen få dager -- samt egg, ost og rester fra middagen, som bør spises innen 2-3 dager. For at dette skal fungere, bør kjøleskapet være kaldt, mellom 0 og 4 grader.

Når du vil lagre mat enda lengre, bruker du fryseren. Der kan mat holde seg i mange måneder, enten det er brød, kjøtt og fisk, bær og grønnsaker, eller rester fra middagen. Et lurt knep er å merke maten med dato når du fryser den, så du vet hvor gammel den er når du tar den fram igjen.

Noen matvarer trenger derimot verken kjøleskap eller fryser, men kan stå i romtemperatur. Det gjelder brød, selv om det holder lenger i fryseren, epler og bananer, poteter og løk som bør stå mørkt, uaapnet hermetikk, og toerrmat som pasta og ris. Men husk en viktig regel: når du åpner en pakke, les på den om innholdet skal i kjøleskapet etterpå.

Datostemplene og sansene dine

På nesten all mat finner du en dato, men visste du at det finnes to ulike typer -- og at de betyr helt forskjellige ting? Å kjenne forskjellen kan spare deg for unødvendig matkasting, men også hindre at du spiser noe du ikke bør.

Den første typen er "best før". Den betyr at maten er på sitt beste før denne datoen, men ofte kan spises etterpå likevel. Det er en kvalitetsdato, ikke en faredato. Den andre typen er "siste forbruksdag". Den står på mat som kan bli farlig, som kjøtt og fisk, og her gjelder en streng regel: ikke spis maten etter denne datoen. Så når du ser "best før", kan du ofte bruke maten litt lenger, men når du ser "siste forbruksdag", må du følge datoen nøye.

Men du har faktisk et eget verktøy til å sjekke om mat med "best før" fortsatt er god: sansene dine. Før du spiser noe du er usikker på, se på det -- ser det rart ut? Lukt på det -- lukter det vondt? Og kjenn på det -- er det slimete? Hvis noe virker galt, ikke spis det. Sansene dine er en smart "alarm" som har hjulpet mennesker i tusenvis av år.

Oppsummering

Mat er i et kappløp mot tiden, og holdbarhet forteller hvor lenge den er trygg å spise. Kjøleskapet (0-4 grader) holder melk, kjøtt, fisk, egg og rester ferske. Fryseren lagrer mat i mange måneder -- husk å merke med dato. Noen varer, som pasta, hermetikk og poteter, kan stå i romtemperatur, men les på pakken når du har åpnet den.

Datostemplene betyr to ulike ting: "best før" er en kvalitetsdato, og maten kan ofte spises etterpå, mens "siste forbruksdag" står på kjøtt og fisk og må følges nøye. Og husk det beste verktøyet ditt: sansene -- se, lukt og kjenn på maten før du spiser den.