7.4 Matsikkerhet og global matforsyning

Matsikkerhet og global matforsyning

Hver dag kaster norske husholdninger mat som kunne mettet tusenvis av mennesker, mens 735 millioner mennesker i verden går sultne. Hvordan er det mulig at vi produserer nok mat til alle, men likevel ikke klarer å fø hele verdens befolkning? I dette kapittelet ser vi på global matsikkerhet, matforsyningskjeder, klimaendringenes påvirkning på matproduksjon og Norges rolle i det globale matbildet.

Sult i verden

Tallenes tale

Ifølge FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) og Verdens matvareprogram (WFP):

- 735 millioner mennesker lider av kronisk sult (2023-tall)
- 2,4 milliarder mennesker opplever moderat eller alvorlig matusikkerhet
- 45 millioner barn under 5 år er akutt underernærte
- Paradokset: Verden produserer nok mat til ca. 10 milliarder mennesker, men en tredjedel av all mat som produseres (ca. 1,3 milliarder tonn) kastes eller går tapt hvert år

Hva forårsaker sult?

Sult skyldes sjelden bare mangel på mat. Årsakene er sammensatte:

1. Fattigdom
Den viktigste enkeltårsaken. Mange har ikke råd til nok mat, selv når den er tilgjengelig. Fattigdom begrenser også tilgangen til utdanning, helsetjenester og jord.

2. Krig og konflikter
Væpnede konflikter ødelegger jordbruk, infrastruktur og handelsveier. Over 60 % av verdens sultende lever i konfliktområder. Mat brukes også som våpen – parter kan blokkere mattilførsel bevisst.

3. Klimaendringer
Tørke, flom, ekstremvær og stigende temperaturer rammer jordbruket hardt, spesielt i land som allerede er sårbare. Klimaendringene truer med å øke antallet sultende med 80 millioner innen 2050.

4. Ulikhet og fordeling
Maten er ujevnt fordelt: Rike land har overflod og matsvinn, mens fattige land mangler infrastruktur for lagring, transport og distribusjon.

5. Befolkningsvekst
Verdens befolkning forventes å nå 9,7 milliarder innen 2050. Matproduksjonen må øke med ca. 60 % for å holde tritt.

FAO og FNs bærekraftsmål

FAO (Food and Agriculture Organization) er FNs organisasjon for mat og landbruk, grunnlagt i 1945. Hovedoppgaven er å bekjempe sult og forbedre ernæring globalt.

Bærekraftsmål 2: Utrydde sult
FNs bærekraftsmål nr. 2 er å «utrydde sult, oppnå matsikkerhet og forbedret ernæring, og fremme bærekraftig landbruk» innen 2030. Per 2024 er verden ikke i rute til å nå dette målet – utviklingen har gått feil vei siden 2015.

Klimaendringer og matproduksjon

Hvordan klimaendringer truer matproduksjonen

Klimaendringene påvirker matproduksjonen på flere måter:

Tørke og vannmangel
- Jordbruket bruker 70 % av verdens ferskvann
- Økende tørke i store jordbruksområder (Midtøsten, Afrika, deler av Asia)
- Grunnvannet synker mange steder på grunn av overforbruk

Ekstremvær
- Kraftigere regn og flom ødelegger avlinger
- Mer intense orkaner og stormer
- Uforutsigbare værmønstre gjør det vanskeligere å planlegge dyrking

Temperaturstigning
- Noen avlinger (f.eks. hvete og ris) gir lavere avkastning ved høyere temperaturer
- Nye skadedyr og sykdommer sprer seg til nye områder
- Havtemperaturstigning påvirker fiskebestander

Havnivåstigning
- Truer kystområder med salt grunnvann og oversvømmelser av jordbruksland
- Bangladesh, Vietnam og Nildeltaet er spesielt utsatt

Matproduksjonens klimapåvirkning

Matproduksjonen er også en del av problemet – den står for ca. 25–30 % av globale klimagassutslipp:

- Husdyrhold: Metanutslipp fra drøvtyggere (kyr, sauer), gjødsel, fôrproduksjon
- Avskoging: Rydding av regnskog for beitemark og soyaproduksjon
- Kunstgjødsel: Produksjon og bruk gir lystgassutslipp
- Transport: Frakt av mat over lange avstander
- Matsvinn: Maten som kastes forårsaker ca. 8 % av globale utslipp

Norges matsikkerhet

Selvforsyningsgrad

Norges selvforsyningsgrad er ca. 45 % – det betyr at vi produserer under halvparten av maten vi spiser selv. Korrigert for importert dyrefôr er den enda lavere (ca. 40 %).

Hva Norge produserer mye av:
- Melk og meieriprodukter
- Kjøtt (lam, storfe fra utmarksbeite)
- Fisk og sjømat (eksporterer det meste)
- Poteter, gulrøtter, kål

Hva Norge importerer mye av:
- Korn (hvete, ris)
- Frukt og grønnsaker
- Soya (til dyrefôr)
- Oljer og matolje

Sårbarhet

Norges avhengighet av import gjør oss sårbare:
- Pandemier (som covid-19) kan forstyrre forsyningskjeder
- Konflikter (som krigen i Ukraina) kan påvirke kornpriser og tilgjengelighet
- Klimaendringer kan ramme landene vi importerer fra
- Norge har kornlagre tilsvarende ca. 3 måneders forbruk

Beredskap

Norge har de siste årene styrket matberedskapen:
- Økt kornlagerkapasitet
- Jordvernstrategi for å beskytte dyrkbar jord
- Satsing på økt norsk matproduksjon
- Samarbeid med nordiske land om matvareforsyning

Oppsummering

- Matsikkerhet handler om at alle har tilgang til nok, trygg og næringsrik mat – basert på fire pilarer: tilgjengelighet, tilgang, utnyttelse og stabilitet.
- 735 millioner mennesker lider av kronisk sult, selv om verden produserer nok mat til 10 milliarder.
- Sult skyldes primært fattigdom, konflikter, klimaendringer, ulikhet og manglende infrastruktur – ikke mangel på mat.
- En tredjedel av all mat som produseres globalt (1,3 milliarder tonn) kastes eller går tapt.
- Klimaendringer truer matproduksjonen gjennom tørke, flom og ekstremvær, samtidig som matproduksjonen selv står for 25–30 % av klimagassutslipp.
- Norges selvforsyningsgrad er ca. 45 %, noe som gjør oss sårbare for forstyrrelser i globale forsyningskjeder.
- Norske husholdninger kaster 42 kg spiselig mat per person per år – totalt ca. 231 000 tonn.
- Du kan gjøre en forskjell gjennom å redusere matsvinn, forstå datomerking og ta bevisste matvalg.