2.2 Matsvinn og reduksjon

Maten som aldri blir spist

Tenk deg at du fyller en handlevogn med mat, går ut av butikken, og kaster hver tredje vare rett i søpla før du er hjemme. Det høres absurd ut -- men det er omtrent det menneskeheten gjør hvert eneste år. En tredjedel av all mat som produseres i verden, blir aldri spist.

I Norge kaster vi rundt 450 000 tonn fullt spiselig mat i året. Det blir omtrent 85 kilo per person -- mat som kunne vært et måltid, men som i stedet ender som avfall. For en vanlig familie på fire betyr det at de kaster mat for 10 000 til 12 000 kroner årlig. Det er penger rett i bosset.

Matsvinn er et stort problem på flere måter samtidig: for miljøet, for lommeboka, og for en verden der mange ikke har nok å spise. Men det fine er at dette er et problem du selv kan gjøre noe med. I dette kapittelet skal vi se hva matsvinn egentlig er, hvorfor det oppstår, og -- viktigst av alt -- hvilke enkle grep du kan ta hjemme for å kaste mindre.

Hvor blir det av all maten?

La oss først definere hva vi snakker om. Matsvinn er mat som er laget for at mennesker skal spise den, men som av en eller annen grunn aldri blir spist. Det gjelder i alle ledd: hos bonden, i fabrikken, i butikken, på restauranten og hjemme på kjøkkenet. Det som derimot ikke regnes som matsvinn, er ting vi uansett ikke kunne spist -- som bein, eggeskall og potetskrell.

Globalt er tallene svimlende. FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) anslår at rundt 1,3 milliarder tonn mat kastes hvert år, nesten en tredjedel av alt som produseres. Samtidig lever rundt 800 millioner mennesker med alvorlig matmangel. Det er en grell urettferdighet.

Men hvor i kjeden forsvinner maten i Norge? Det overraskende svaret er: mest hjemme hos oss selv. Husholdningene står for hele 58 prosent av matsvinnet. Matindustrien står for cirka 17 prosent, dagligvarehandelen for 13 prosent, storhusholdninger som kantiner og restauranter for 9 prosent, og bøndene selv for bare rundt 3 prosent. Med andre ord: den største forskjellen kan gjøres på ditt eget kjøkken.

«Best før» er ikke «kast meg»

En av de viktigste grunnene til at vi kaster fullt spiselig mat, er at vi misforstår datostemplene. Her gjemmer det seg en forskjell som kan spare deg for både penger og dårlig samvittighet.

Best før forteller hvor lenge produsenten garanterer at maten holder best kvalitet. Den sier ingenting om at maten plutselig blir farlig. Tvert imot kan du ofte spise mat lenge etter «best før»-datoen, så lenge den ser normal ut, lukter friskt og smaker godt. Stol på sansene dine -- se, lukt, smak.

Siste forbruksdag er noe helt annet. Den brukes på lett bedervelige varer som fersk kjøttdeig, kylling og fersk fisk, og her gjelder mattryggheten. Etter denne datoen kan det ha vokst skadelige bakterier, og da bør du la maten være, selv om den ser fin ut.

La oss prøve dette på kjøleskapet. Si at i dag er 18. mars. En yoghurt merket «best før 15. mars» kan du sannsynligvis spise -- den er bare noen dager over, så sjekk lukt og smak. En kyllingfilet merket «siste forbruksdag 16. mars» bør du derimot kaste, for kylling er lett bedervelig og to dager over er for risikabelt. En boks hermetiske tomater merket «best før juni 2025» kan du trygt spise lenge etter, så lenge boksen ikke er bulket, rusten eller oppblåst. Når du forstår denne forskjellen, slutter du å kaste mat som egentlig er helt fin.

De andre store årsakene til matsvinn hjemme er at vi rett og slett kjøper for mye -- ofte uten handleliste, lokket av «3 for 2»-tilbud -- at vi oppbevarer maten feil, og at vi ikke bruker rester. Restemat har faktisk lange tradisjoner i norsk matkultur: pyttipanne, restewok, brødpudding og smoothie av overmodne bær er alle smarte måter å bruke opp det som er til overs.

Hva matsvinn koster -- og hva du kan gjøre

Når vi kaster mat, kaster vi langt mer enn selve maten. Vi kaster også alt vannet, all energien og alt arealet som gikk med til å lage den. Tallene er voldsomme: matsvinn står for 8 til 10 prosent av verdens klimagassutslipp. Var matsvinn et land, ville det vært verdens tredje største utslippsland, etter Kina og USA. Vannet som brukes til mat som kastes, tilsvarer tre ganger volumet av Genèvesjøen, og arealet er større enn hele Kina. På toppen slipper matavfall som råtner på fyllinger ut metan, en kraftig klimagass.

Heldigvis kan både samfunnet og du som enkeltperson gjøre mye. Norge har satt seg som mål å halvere matsvinnet innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål 12.3. I bransjen ser vi allerede tiltak: butikker selger varer med kort holdbarhet billigere, apper som Too Good To Go lar deg kjøpe overskuddsmat til halv pris, og matindustrien lager bedre emballasje som forlenger holdbarheten.

Men det meste kan du gjøre selv. Tenk på en familie som kaster mat for 11 000 kroner i året og vil halvere det. De kan lage en ukentlig middagsplan og en nøyaktig handleliste, så de bare kjøper det de trenger. De kan innføre en fast «restedag» i uka, der middagen lages av det som er til overs. Og de kan stille kjøleskapet til riktig temperatur (rundt 3 °C), fryse brød de ikke spiser raskt, og bruke «se, lukt, smak»-metoden. Halverer de svinnet, sparer de $11\,000 / 2 = 5\,500$ kroner i året -- nok til en helgetur. Andre gode grep er å bruke fryseren aktivt, lære seg restemat-oppskrifter, dele mat med naboer og kompostere det som ikke kan spises.

Oppsummering

Vi oppdaget at en tredjedel av all mat i verden aldri blir spist -- rundt 1,3 milliarder tonn globalt og 450 000 tonn i Norge, der husholdningene står for hele 58 prosent. Matsvinn er spiselig mat som kastes, og den største forskjellen kan altså gjøres på ditt eget kjøkken.

En nøkkel er å forstå datomerkingen: «best før» gjelder kvalitet, og maten kan ofte spises etterpå, mens «siste forbruksdag» gjelder mattrygghet på lett bedervelige varer. Stol på «se, lukt, smak». Vi kaster mat fordi vi kjøper for mye, oppbevarer feil og glemmer restene -- men restemat har lange tradisjoner i Norge.

Matsvinn koster dyrt for både klima (8-10 prosent av utslippene), vann, areal og lommebok. Med middagsplan, handleliste, en fast restedag, riktig kjøleskapstemperatur og aktiv bruk av fryseren kan en familie spare tusenlapper i året. Norge har som mål å halvere matsvinnet innen 2030 -- og du kan bidra fra første handletur.