4.2 Samtidskunst – installasjoner og konseptkunst
Lær om samtidskunstens viktigste uttrykksformer.
Samtidskunst – installasjoner og konseptkunst
Tenk deg at du går inn i et galleri og møter et helt mørkt rom fylt med tåke. Eller et rom der tusenvis av solsikkefrø laget av porselen dekker hele gulvet. Eller en skulptur som er usynlig – den finnes bare som en beskrivelse. Er dette kunst?
I samtidskunst er svaret ja. Samtidskunst – kunst laget fra omtrent 1970 og frem til i dag – har utvidet grensene for hva kunst kan være langt forbi malerier og skulpturer. Kunstnere i dag bruker hele rom, kropper, teknologi, tekst og til og med ingenting for å skape opplevelser som utfordrer, berører og provoserer.
I dette kapittelet skal vi se på to viktige retninger innen samtidskunst: installasjonskunst og konseptkunst, samt berøre performance og relasjonell estetikk. Disse tilnærmingene har til felles at de utfordrer vår forståelse av hva kunst er og hvordan vi møter den.
Installasjonskunst – kunsten som omgir deg
I stedet for å henge et bilde på veggen for deg å se på, skaper installasjonskunst et helt miljø du kan gå inn i. En installasjon er et kunstverk som er designet for et spesifikt rom eller sted, der selve rommet er en del av verket.
Installasjonskunst engasjerer ofte flere sanser – syn, hørsel, berøring, lukt – og kan inkludere lys, lyd, video, gjenstander, materialer og arkitektur. Du ser ikke bare på verket – du er inne i det.
Noen viktige installasjonskunstnere:
Yayoi Kusama (f. 1929, Japan): Kjent for sine «infinity rooms» – lukkede rom med speil og lys som skaper en illusjon av uendelig rom. Kusamas polkadots (prikker) er blitt ikoniske. Hennes kunst utforsker uendelighet, utslettelse av selvet og kosmiske opplevelser.
Olafur Eliasson (f. 1967, Danmark/Island): Skaper store installasjoner som utforsker natur, lys og persepsjon. I «The Weather Project» (2003) installerte han en enorm kunstig sol i Tate Moderns turbinhall i London, med tåkemaskin og speiltakt. Millioner av mennesker la seg ned på gulvet for å oppleve «solnedgangen».
Ai Weiwei (f. 1957, Kina): Politisk engasjert kunstner som bruker installasjoner for å kommentere menneskerettigheter og politikk. I «Sunflower Seeds» (2010) fylte han Tate Moderns gulv med 100 millioner håndlagde porselenssolsikkefrø – et verk om masseprodukt versus individuelt håndverk, og om individets plass i et massemobilisert samfunn.
Installasjoner er ofte stedssspesifikke (site-specific) – de er laget for akkurat det rommet de befinner seg i, og kan ikke flyttes til et annet sted uten å miste sin betydning.
Hva opplever man i en av Kusamas uendelige speilrom, og hva utforsker kunstneren?
Når du går inn i et av Kusamas «infinity rooms», befinner du deg i et lukket rom dekket av speil på alle flater – vegger, gulv og tak. I rommet henger små LED-lys eller polkadot-figurer som reflekteres uendelig mange ganger i speilene. Resultatet er en illusjon av et uendelig rom, der du selv – og din refleksjon – gjentas i det uendelige. Opplevelsen er både vakker og desorienterende: du mister oversikten over hva som er virkelig og hva som er refleksjon. Grensene mellom deg og rommet oppløses.
Kusama utforsker flere temaer: uendeligheten som konsept, oppløsningen av grenser mellom selv og omverden, og det kosmiske. Kunstneren har vært åpen om sine psykiske utfordringer, og speilrommene kan også forstås som uttrykk for hennes opplevelse av virkeligheten – en virkelighet der mønstrene gjentar seg, grensene viskes ut og selvet forsvinner inn i helheten.
Hva kjennetegner installasjonskunst?
Konseptkunst – ideen er kunsten
I 1967 skrev kunstneren Sol LeWitt: «Ideen er maskinen som lager kunsten.» Med dette oppsummerte han kjernen i konseptkunst: det er ideen bak verket som er det viktigste, ikke gjenstanden i seg selv.
Konseptkunsten oppsto på 1960-tallet som en videreføring av dadaismens utfordring av kunstbegrepet. Konseptkunstnerne spurte: Hvis det viktigste er tanken, trenger vi da en fysisk gjenstand i det hele tatt?
Noen sentrale konseptkunstnere:
Joseph Kosuth (f. 1945): Verket «One and Three Chairs» (1965) viser en virkelig stol, et fotografi av stolen og en ordbok-definisjon av ordet «stol». Hvilken av de tre er den «virkelige» stolen? Verket tvinger oss til å tenke over forholdet mellom ting, bilder og ord.
Jenny Holzer (f. 1950): Bruker tekst som kunst. Hun plasserer korte, provoserende setninger (truisms) på lystavler, bygninger og t-skjorter. «Protect me from what I want» og «Abuse of power comes as no surprise» er blant de mest kjente. Ordene er kunsten.
Yoko Ono (f. 1933): Hennes verk «Instruction Paintings» er tekster som beskriver et kunstverk uten å lage det – for eksempel «Tenk deg at snøen faller» eller «Tenn en fyrstikk og se på den til den slukker». Kunsten eksisterer i tankene dine.
Konseptkunst kan ta mange former: tekst, instruksjoner, fotografier, dokumentasjon av hendelser, eller til og med bare en idé kommunisert muntlig. Det som binder det sammen, er at den intellektuelle prosessen – tenkningen – er viktigere enn det visuelle resultatet.
Performance – kroppen som kunstverk
Performance (eller performancekunst) er en kunstform der kunstneren bruker sin egen kropp, handlinger og tilstedeværelse som materiale. I motsetning til teater spiller kunstneren ikke en rolle – de er seg selv. Og i motsetning til et maleri er performancen midlertidig – den skjer her og nå, og etterpå finnes den bare som dokumentasjon og minner.
Performancekunst oppsto på 1960- og 70-tallet og har ofte vært provoserende og grenseoverskridende:
Marina Abramović (f. 1946, Serbia): Kanskje verdens mest kjente performancekunstner. I «The Artist is Present» (2010) satt hun i tre måneder stille ved et bord i Museum of Modern Art i New York, mens besøkende kunne sette seg overfor henne og se henne i øynene. Over 750 000 mennesker deltok. Den stille, direkte blikkontakten fikk mange til å gråte – noe som viser kraften i enkel menneskelig tilstedeværelse.
Performance bryter ned skillet mellom kunstner og publikum, mellom kunst og liv. Den tvinger oss til å være til stede i øyeblikket.
Relasjonell estetikk – kunsten som møteplass
Relasjonell estetikk er et begrep brukt om kunst der selve kunstverket er en sosial situasjon – et møte mellom mennesker. Ideen ble formulert av den franske kuratoren Nicolas Bourriaud på 1990-tallet.
I stedet for å lage et objekt for folk å se på, skaper kunstneren en ramme for at folk skal møtes, samhandle og oppleve noe sammen. Eksempler:
- Rirkrit Tiravanija (f. 1961, Thailand): Lager mat i gallerier og inviterer besøkende til å spise sammen. Selve måltidet og samtalene som oppstår er kunstverket.
- Carsten Höller (f. 1961, Belgia): Installerte en gigantisk rutsjebane i Tate Modern. Publikum rutsjet ned gjennom galleriet – opplevelsen av å rutsjene, le og dele øyeblikket med andre var kunsten.
Relasjonell estetikk stiller spørsmålet: Trenger kunst en gjenstand, eller kan kunsten være selve opplevelsen av å være sammen? I en tid med stadig mer digitalisering og isolasjon har denne kunstformen blitt spesielt relevant – den minner oss om verdien av ekte menneskelige møter.
Hva er det viktigste i konseptkunst?
Hva er poenget med å vise en stol, et foto av stolen og en definisjon av «stol» ved siden av hverandre?
Kosuths verk tvinger oss til å tenke over et grunnleggende filosofisk spørsmål: Hva er egentlig en «stol»? Er det den fysiske gjenstanden? Er det bildet av den? Eller er det ideen om en stol – konseptet som ordbok-definisjonen beskriver? Alle tre representerer den samme tingen, men på helt ulike måter. Den fysiske stolen kan du sitte på, men den er bare én bestemt stol. Fotografiet fanger denne ene stolens utseende, men du kan ikke sitte på et foto. Definisjonen dekker alle stoler som noensinne har eksistert, men er bare ord på papir. Verket handler om forholdet mellom virkelighet, representasjon og språk – og viser at konseptkunst kan få oss til å tenke dypere om ting vi tar for gitt.
Hva er relasjonell estetikk?
Design en enkel installasjon for klasserommet ditt. Beskriv: Hva vil du fylle rommet med? Hvilke sanser vil du engasjere? Hva vil du at folk som går inn i rommet skal tenke eller føle? Hvilken idé eller hvilket tema utforsker installasjonen?
Lag et konseptkunstverk i form av en instruksjon. Skriv en kort tekst (maks 3 setninger) som beskriver noe leseren skal gjøre, tenke eller forestille seg – og der selve handlingen eller tanken er kunstverket. Forklar deretter hva du ville utforske med verket.
Diskuter: Noen mener at samtidskunst (installasjoner, konseptkunst, performance) er «blitt for vanskelig» og at vanlige folk ikke forstår det. Andre mener at samtidskunst er mer tilgjengelig enn noensinne fordi alle kan delta. Hva tenker du? Drøft begge sider.
Oppsummering
Samtidskunst omfatter kunst fra ca. 1970 til i dag og er svært mangfoldig i uttrykk og form.
Installasjonskunst skaper hele miljøer der betrakteren går inn i verket. Kunstnere som Kusama, Eliasson og Ai Weiwei bruker rom, lys, lyd og materialer for å skape helhetlige opplevelser.
Konseptkunst setter ideen foran gjenstanden – det er tanken bak verket som er det viktigste. Kunstnere som Kosuth, Holzer og Ono bruker tekst, instruksjoner og filosofiske spørsmål.
Performance bruker kunstnerens kropp og handlinger som materiale. Marina Abramović har vist at enkel menneskelig tilstedeværelse kan være dypt berørende.
Relasjonell estetikk gjør selve møtet mellom mennesker til kunst, som når Tiravanija lager mat i et galleri.
Alle disse retningene utvider hva kunst kan være: det trenger ikke være et objekt – det kan være en opplevelse, en tanke eller et møte.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.