6.4 Samisk og urfolkskunst

Samisk og urfolkskunst – røtter, identitet og overlevelse

Urfolk over hele verden har rike kunsttradisjoner som strekker seg tusenvis av år tilbake i tid. Denne kunsten er ikke bare dekorativ – den bærer med seg kunnskap, historie, spiritualitet og identitet. For mange urfolkssamfunn har kunsten vært et avgjørende verktøy for kulturell overlevelse gjennom perioder med kolonialisme og undertrykkelse.

Samene er Norges og Nordens urfolk, med en kunsttradisjon som er både eldgammel og levende. Samisk kunst omfatter alt fra tradisjonelt håndverk (duodji) til samtidskunst som utforsker hva det vil si å være samisk i dag.

I dette kapittelet skal du lære om samisk duodji og samtidskunst, utforske urfolkskunst fra andre deler av verden, og reflektere over forholdet mellom kunst, kultur og identitet i urfolkssamfunn.

Duodji – samisk håndverkstradisjon

Duodji er mye mer enn håndverk. Det er en levende kulturtradisjon som forbinder samene med naturen, historien og fellesskapet.

Materialer fra naturen
Tradisjonelt duodji bruker materialer fra det samiske naturlandskapet: reinskinn til klær og sko, reinhorn og bein til kniver og redskaper, bjørkevirke til kopper og fat, tinnbroderi til dekor, og røtter til fletting og veving. Materialvalget gjenspeiler en dyp forståelse av naturen og en bærekraftig livsstil der ingenting går til spille.

Kofta (gákti)
Den samiske kofta, eller gákti, er kanskje det mest gjenkjennelige samiske plagget. Kofta er ikke bare et klesplagg – den kommuniserer tilhørighet. Utforming, farger og dekor varierer mellom ulike samiske områder og kan fortelle om geografisk tilhørighet, sivilstatus og familiebakgrunn. Å sy en kofte er en krevende håndverksoppgave som krever stor kunnskap.

Knivmaking
Den samiske kniven er både bruksgjenstand og kunstobjekt. Skaftet kan være laget av bjørkevirke, reinhorn eller masurbjørk, ofte med forseggjort utskjæring. Sliren dekoreres med tinnbroderi eller gravering. Knivmaking er en tradisjon med dype røtter, og en god samisk kniv er høyt verdsatt.

Tinnbroderi
Tinnbroderi (sámi: ruvden) er en unik samisk dekorasjonsteknikk der tynn tinntråd sys fast på skinn eller tekstil i forseggjorte mønstre. Teknikken krever stor presisjon og tålmodighet, og mønstrene har ofte symbolsk betydning.

Samisk samtidskunst

Samisk kunst er ikke bare tradisjonelt håndverk. En ny generasjon samiske kunstnere utforsker identitet, historie og politikk gjennom samtidskunst.

John Savio (1902--1938)
John Savio regnes som den første profesjonelle samiske billedkunstneren. Han er kjent for sine kraftfulle tresnitt som skildrer nordnorsk natur, reinsdyr og samisk liv. Savios kunst er preget av sterke kontraster og forenklet formspråk som minner om expressionismen.

Iver Jåks (1932--2007)
Iver Jåks var en banebrytende samisk kunstner som kombinerte tradisjonelle samiske materialer og symboler med modernistiske uttrykk. Han arbeidet med skulptur, installasjon og maleri, og hans kunst utforsker samisk identitet, spiritualitet og forholdet mellom menneske og natur.

Máret Ánne Sara (f. 1983)
Máret Ánne Sara er en samtidskunstner som bruker kunsten som politisk aktivisme. Hennes mest kjente verk, «Pile o' Sápmi», er en installasjon av reinsdyrskaller som kommenterer norsk reindriftspolitikk og statens inngrep i samisk levemåte. Verket ble vist utenfor Stortinget i 2017.

Keviselie / Hans Ragnar Mathisen (f. 1945)
Hans Ragnar Mathisen, også kjent som Keviselie, er en samisk kunstner kjent for sine kart over Sápmi og grafiske verk som synliggjør samisk tilstedeværelse, historie og rettigheter.

Urfolkskunst fra verden

Samisk kunst er del av en global tradisjon for urfolkskunst. Her er noen eksempler fra andre deler av verden:

Australsk aboriginsk kunst
Aboriginene i Australia har verdens eldste sammenhengende kunsttradisjon – over 65 000 år gammel. Tradisjonell aboriginsk kunst inkluderer hulemalerier, kroppsdekorasjon og «dot painting» (punktmaleri). Kunsten er knyttet til «Dreamtime» (drømmetiden) – aboriginenes spirituelle forståelse av verdens tilblivelse. Mange motiver er «kart» over landet som inneholder kunnskap om vannkilder, dyr og hellige steder.

Inuittisk kunst
Inuittene (urfolk i Arktis) har en rik tradisjon for skulptur i stein, bein og hvalrosstann, samt trykk og tekstilkunst. Inuittisk kunst viser ofte dyr, jaktscener og mytologiske figurer, og gjenspeiler en livsstil tett knyttet til det arktiske landskapet.

Māori-kunst fra New Zealand
Māorikunst kjennetegnes av komplekse utskjæringer i tre (whakairo), tatovering (tā moko) og veving (raranga). Tā moko er ansiktstatoveringer med dyp kulturell betydning – de forteller om bærerens slektshistorie, status og identitet. Hvert moko-mønster er unikt.

Urfolkskunst i Nord-Amerika
Urfolk i Nord-Amerika har mangfoldige kunsttradisjoner: totempæler fra stillehavskysten, navajo-veving, lakotafolkets perlearbeid og puebloindianske keramikk. Hvert folk har sine egne uttrykk og teknikker.

Oppsummering

Samisk og urfolkskunst er rike tradisjoner som bærer med seg kunnskap, historie, spiritualitet og identitet.

Duodji er tradisjonelt samisk håndverk i materialer som reinskinn, horn, tre og tinn. Gákti (kofta) er et viktig identitetssymbol som kommuniserer tilhørighet, og tinnbroderi, knivsmaking og trearbeid er andre sentrale duodji-former.

Samisk samtidskunst spenner fra John Savios tresnitt til Máret Ánne Saras politiske installasjoner. Disse kunstnerne viser at samisk kunst er levende og aktuell.

Urfolkskunst globalt deler felles trekk: bruk av naturmaterialer, kunst med funksjonell og symbolsk verdi, og tette bånd til landskap og natur. Aboriginsk punktmaleri, inuittisk steinskulptur, māori tā moko og nordamerikanske totempæler er eksempler på denne rikdommen.

Bevaring og videreføring av urfolkskunst er viktig fordi den bærer med seg kulturell kunnskap som ikke finnes andre steder. Samtidskunstnere viser at tradisjonene kan fornyes og forbli relevante for nye generasjoner.