6.1 Kunst og identitet

Kunst og identitet – hvem er du i bilder?

Identitet handler om hvem du er – dine verdier, erfaringer, tilhørighet, utseende, kultur og personlighet. Gjennom hele kunsthistorien har kunstnere brukt kunst som et verktøy for å utforske, uttrykke og utfordre identitet.

Fra de tidligste hulemaleriene til dagens selfie-kultur har mennesker hatt et behov for å vise verden hvem de er. Selvportrettet er kanskje den mest direkte formen for identitetsuttrykk i kunsten, men identitet uttrykkes også gjennom valg av motiver, materialer, farger og stil.

I dette kapittelet skal du lære om hvordan kunstnere uttrykker identitet, utforske sammenhengen mellom kropp, kjønn og identitet i kunsten, og reflektere over din egen visuelle identitet.

Selvportrettet – kunstnerens speil

Selvportrettet har en lang tradisjon i kunsthistorien. Det er et bilde der kunstneren fremstiller seg selv, og det kan fortelle oss mye om både kunstneren som person og tiden de levde i.

Tidlige selvportretter
Allerede i renessansen ble selvportrettet en viktig sjanger. Albrecht Dürer (1471--1528) malte noen av de mest berømte selvportrettene i kunsthistorien. I sitt selvportrett fra 1500 fremstilte han seg selv frontalt, nesten Kristus-lignende, i et dristig grep som hevet kunstnerens status.

Rembrandt van Rijn (1606--1669) malte over 80 selvportretter gjennom hele livet – fra ung og ambisiøs til gammel og preget av livets motgang. Samlingen fungerer nesten som en visuell dagbok.

Frida Kahlo (1907--1954) er kanskje den mest kjente selvportrettkunstneren. Hun malte over 50 selvportretter som utforsket smerte, identitet, meksikansk kultur og kropp. Hennes kunst var dypt personlig – hun sa selv: «Jeg maler meg selv fordi jeg er den personen jeg kjenner best.»

Samtidige selvportretter
I dag tar selvportrettet mange former. Selfien kan sees som et moderne selvportrett – en daglig visuell selvpresentasjon. Samtidskunstnere som Cindy Sherman utforsker identitet gjennom å fotografere seg selv i ulike roller og forklendninger, og stiller spørsmål ved om identitet er noe fast eller noe vi «spiller».

Kropp og identitet i kunsten

Kroppen er et sentralt tema i kunst som handler om identitet. Gjennom kunsthistorien har fremstillingen av kropper endret seg dramatisk, og gjenspeiler samfunnets idealer og normer.

Skjønnhetsidealer gjennom tidene
I antikkens Hellas var den atletiske mannskroppen idealet. I renessansen ble fyldigere kvinnekropper ansett som vakre (tenk på Botticellis «Venus' fødsel»). Rubens (1577--1640) malte frodige, runde kropper. I vår tid er skjønnhetsidealene mangfoldige, men medier og reklame fremmer fremdeles bestemte kroppstyper.

Kunstnere som utfordrer normer
Mange samtidskunstnere bruker kroppen bevisst for å utfordre normer og stereotypier. Jenny Saville maler monumentale, kraftige kvinnekropper som utfordrer slankhetsidealet. Zanele Muholi, en sørafrikansk fotograf, skaper portretter som feirer svart, queer identitet og synliggjør marginaliserte grupper.

Kroppen som lerret
Kroppskunst (body art) er en kunstform der kunstnerens egen kropp er lerretet. Marina Abramovic er kjent for sine performancekunstverk der hun bruker kroppen for å utforske grenser, smerte og tilstedeværelse. Tatovering er en eldgammel form for kroppskunst som brukes til å markere identitet, tilhørighet og personlig uttrykk.

Kjønn og identitet i kunsten

Kjønn har alltid vært et viktig tema i kunsten, men forståelsen av kjønn og hvordan det fremstilles har endret seg enormt.

Historisk mannlig dominans
Gjennom det meste av kunsthistorien var kunstnere nesten utelukkende menn, og kvinner ble fremstilt gjennom menns blikk. Kvinnekroppen ble objektifisert – fremstilt som vakker å se på, men sjelden som et aktivt, handlende subjekt. Begrepet «the male gaze» (det mannlige blikket) beskriver denne tradisjonen.

Feministisk kunst
Fra 1960-tallet begynte feministiske kunstnere å utfordre denne tradisjonen. Guerrilla Girls, en anonym kunstnergruppe, stilte spørsmål som «Må kvinner være nakne for å komme inn på The Metropolitan Museum?» – en kritikk av at kvinner var overrepresentert som motiver, men underrepresentert som kunstnere. Judy Chicago skapte «The Dinner Party» (1979), en massiv installasjon som hedret 39 viktige kvinner i historien.

Kjønnsidentitet og fluiditet
I dag utforsker mange kunstnere kjønnsidentitet som noe flytende og sammensatt. Kunstnere som Claude Cahun (1894--1954) utforsket androgynitet allerede tidlig på 1900-tallet. I samtidskunsten er temaer som transidentitet, ikke-binær identitet og skeiv identitet viktige, og kunsten gir et rom for å utforske og synliggjøre erfaringer som ikke alltid har vært representert.

Oppsummering

Kunst og identitet er tett knyttet sammen. Gjennom kunsthistorien har kunstnere brukt selvportretter og andre uttrykksformer til å utforske hvem de er.

Selvportrettet har en lang tradisjon – fra Dürers selvbevisste renessanseportretter via Rembrandts livslange dokumentasjon til Frida Kahlos symbolladede utforskning av kulturell identitet og smerte. Cindy Sherman utforsker identitet som iscenesettelse og rolle.

Kroppen er et sentralt tema i identitetskunst. Skjønnhetsidealer har endret seg gjennom tidene, og samtidskunstnere som Jenny Saville og Zanele Muholi utfordrer normer og synliggjør mangfold.

Kjønn og identitet er viktige temaer i kunsten. Begrepet «the male gaze» beskriver tradisjonen der kvinner ble fremstilt gjennom menns perspektiv, og feministisk kunst har utfordret dette fra 1960-tallet.

Identitet er sammensatt og dynamisk – den påvirkes av kultur, kjønn, erfaringer og omgivelser. Kunsten gir et unikt rom for å utforske spørsmålet: Er identitet noe vi er, eller noe vi gjør?